Det var noe som var annerledes i morges. Tenkte egentlig ikke over det, men jeg spratt opp av sengen, relativt kvikk og opplagt. Ble ikke liggende noen minutter for å stålsette meg til dagen. Jada, skulderen var fortsatt der, men det er den jo alltid, så brydde meg egentlig ikke. Gikk opp i stua, drakk kaffe og skrev en blogg om den foten som fortsatt var bra. Kjente at jeg koste meg og det er det fryktelig lenge siden jeg har gjort. Jeg var rett og slett i godt humør.

Ryddet og vasket på kjøkkenet før jentene sto opp. Hele kroppen var fylt av en energi som jeg en periode aldri trodde ville komme tilbake. Kjærest merket umiddelbart en endring på meg og spurte om jeg hadde tatt en overdose på de der pillene mine. Da slo det meg, lyset er i ferd med å komme tilbake!

Om det er medisineringen som endelig har begynt å virke etter snart fire ukers behandling eller om det er den mannen som har fjernet ondskapen som noen hadde kastet over meg, kanskje en kombinasjon, vet jeg ikke, men noe har i alle fall skjedd. På jobb har timene bare flydd av sted som de gjorde før i tiden, og jeg merker at jeg ikke irriterer meg over småting lenger. Herregud så deilig!

Så får vi håpe da at dette ikke bare er en midlertidig oppblomstring av humør og livsglede, omtrent som en kreftpasient i siste fase, har lest at de kan føle seg nesten friske før sykdommen tar det aller siste jafset av livet deres. Jeg håper at vinden har snudd, at lyset blir stående på, også om natten. At gode, gamle Kokkejævel, ja Asbjørn også, endelig er tilbake!

Tør ikke skrive mer om dette nå i fall det bare er et blaff av glede som er over allerede i morgen tidlig, men inn til videre har dagen i dag vært som å slå på en bryter rett og slett. Akkurat nå har jeg det veldig bra og den følelsen skal jeg virkelig nyte resten av kvelden i fall tåka er tilbake i morgen.

Ønsker dere alle en helt fantastisk kveld!

(Spesielt til mamma som har bursdag. Gratulerer med dagen. Glad i deg <3)