Det var ikke lenge Adam fikk være i Paradis! Etter en fantastisk fin julaften, så slo jeg i dag øynene grytidlig opp med skrekkfilmmusikk i hodet. Det første jeg tenkte var: “Herregud, det er i dag vi skal til Svigerfan, Svigerfar!” Det var den jula liksom…

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nei, nå klarer jeg ikke å føre dere bar lyset lenger! Svigerfar, eller Svigerfan som han trolig kommer til å hete framover, og garantert få et eget forkle oppkalt etter seg, er så lang fra et sviger-hælvette som det er mulig å komme. Selv om han sier og gjør alt på “mannemåten” så er han et av de mest omsorgsfulle menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Forholdet mellom ham og døtrene sine er helt fantastisk å se på, og jeg håper inderlig at og Datter og jeg kan ha et slikt ekte, varmt og naturlig forhold når hun blir voksen. Jeg skal i alle fall gjøre mitt mitt for å få det til.

En av svigerfars aller beste sider er gjestfrihet. Etter at han fant ut at jeg var så langt unna matsnobb som det er mulig å komme, så elsker han å invitere til middager, frokoster, grillkvelder og slikt. Han er en god vert og han er flink til å lage mat. Han er av typen som alltid setter “noe å bite i” på bordet når man bare kommer innom for en kopp kaffe. Han har alltid et eller annet i skapet. Nettopp av den grunn. Han bryr seg. Svigerfar en en god mann.

Nei, nok smisk!

Klokka har akkurat passert halv ni på første juledag. Har vært våken i halvannen time allerede. Dusjet og sitter nå bare i undertøyet og skriver til deg. Så vet du det, ha ha. Jeg er nede i min tredje kopp med pulverkaffe og kongerøkelsen har fylt stuen med duften av jul. For meg blir det ikke skikkelig jul uten kongerøkelse, den du kjøper på apoteket.  Da jeg var ung voksen, og ikke visste bedre, prøvde jeg mange forskjellige typer røkelse i julen, men det føltes alltid feil. Jula er langt mer enn ribbesvor så duften av jul, for meg, er kongerøkelse.

Skal straks dra en liten tur ned på jobb. Er alltid en liten tur på jobb første juledag. Sjekke at alle disker er påslått. At alt som skulle fryses før jul, faktisk er frosset. Samt ta ut fra frysa mye av det som skal brukes på åpningsdagen. Tar jo mange dager å tine. Etter denne jobbøkten tar jeg alltid fullstendig julefri et par dager. Da gjør jeg absolutt ingenting som omhandler jobb. Normalt så er det et eller annet absolutt hele døgnet, fra jeg står opp til jeg legger meg, så derfor er det velsignet deilig, og nødvendig, med et par dager med fullstendig avkobling. Da først senker julefreden seg skikkelig over meg og varer helt til dagen før åpning. I år får vi faktisk en en dag ekstra fri, siden 3. juledag, den klassiske julegavebyttedagen faller på en søndag. Det betyr at jeg ikke trenger å være på jobb 2. juledag for å forberede åpning, men kan vente helt til 3. juledag. Velsignet deilig, dere aner ikke. I år kommer det dessuten til å gå ekstra fort, for jeg har med meg Martin, nysjefen, han som tar over skuta 1. januar, samt Robin, soussjefen, i stedet for å stå alene der nede i 10-12 timer. Det blir bra.

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Lykkefølelsen fra i går sitter fortsatt i kroppen. Datter skal være med til Svigerfan Svigerfar og slik situasjonen har blitt så suger jeg til meg hvert eneste minutt jeg får med henne. Hun er så inderlig klar over det, utnytter det sikkert, men det får bare være. Hun kom med Lyset for 12 år siden og det skinner fortsatt, kraftigere enn noen gang, hver gang jeg er velsignet med samvær. Som i dag.

Nei, nå er det jobb! Skal ta med meg noe rotmos derfra til Svigermord. Gjerrig og regelrett ussel som hun er, så ga hun de arme, avmagrete guttene sine beskjed i går, på selveste julaften, at de måtte spare på kålrabistappen slik at den varte begge dagene. Jeg mener, hvor gjerrig er det egentlig mulig å være??? Jeg tilbød meg naturligvis, da jeg satt å hørte på dette i går, å komme opp med rotmos fra jobb slik at guttene kunne kose seg med julemiddagen. Dette takket hun naturligvis ja til. Noe hun for øvrig gjør til absolutt alt. Det handler om å karre og klore ting til seg. Hele tiden. Arme unger!

Ønsker fortsatt de aller fleste av dere alt godt,

men  Actic, treningskejden, kan dere ikke bare slutte å sende mail til meg hver eneste dag??? “Det er på tide å fornye medlemskapet mitt” Selv  om jeg ar surket litt på bloggen om at jeg snart ser ut som en badeball, så trenger dere liksom ikke gni det inn med disse mailene. Slutt med det, please!

God jul!

(I anstendighetens navn: Jeg måtte, før jeg postet denne bloggen, faktisk dobbelsjekke hvor mange slike mail jeg hadde fått, og det viste seg at det bare var , inkludert den jeg fikk akkurat nå, i hele desember. De gjør tydeligvis inntrykk på meg, he he. Føles som de popper opp flere ganger om dagen. Tror du det er en med bitte litt dårlig samvittighet som vagger rundt oppe i Alta eller? 😉 )