Til tross for at jeg ikke klarer å puste samtidig som jeg knyter skolissene mine, og et par-tre andre negativiteter, så har jeg det egentlig ganske bra. Oftere og oftere kjenner jeg på en følelse av velsignelse. Slik som nå. Svigermord og typen har vært her på middagsbesøk. Lagde baconsurra kalkunbryst med ferske grønnsaker, karrisaus, waldorf og gaffelmosa poteter bakt med smør og kraft. Fruktsalat med piska krem (uten sukker) til dessert.

Maten var ganske god, men det var først og fremt koselig. Vi er velsignet med vakre mennesker i livet vårt. Folk vi  bryr oss om og folk som bryr seg om oss. Det er godt å vite. Jeg er veldig klar over at ikke alle har det som oss. Jeg gikk selv ensom gjennom store deler av barndommen, og selv om man venner seg til det, så er det ganske tøft. Gode tanker går til deg som ufrivillig sitter alene i jula, ja resten av året også, men det kjennes ekstra hardt rundt høytidene.

Gode tanker sendes også tilbake til i høst da jeg “bare” veide 120 kg. Voldsomt tungt det også, men jeg så i alle fall ikke så stappa ut som jeg gjør nå. Og jakka gikk igjen, he he.

Lillebror bryr seg ikke om hva jeg veier, men også han har sikkert lyst på en pappa når han blir 20, så jeg er helt sikker på at jeg tok det riktige valget i går morges. Kjenner meg faktisk bedre allerede. Bare det at jeg fikk satt en stopper for galskapen som har vart i halvannen måned nå. Jeg har vært fullstendig grenseløs og ikke brydd meg i det hele tatt hva jeg har puttet i meg. Tror faktisk ikke jeg har væert sulten siden en tilfeldig dag på vårparten. Ellers har jeg vært konstant mett. Morgen, middag, kveld og natt. Likevel har jeg spist. Mange ganger til jeg har fått vondt i magen.

Det er snart på tide å gå og legge seg. Er fortsatt trøtt fra jeg står opp til jeg legger meg. Mangler ingenting, det har jeg sjekka hos legen. Tror jeg rett og slett bare har fått en reaksjon etter mange år og trenger veldig mye søvn nå en periode. Mørketiden går også veldig inn på meg. Det er mørkt når du står opp og mørkt når du kommer hjem fra jobb. Kun et par timer midt på dagen er det skjømt. Tror ikke jeg er den eneste som blir trøtt av det, men nå har sola snudd og snart blir det lyst igjen.

Jeg har det bra, kanskje bedre enn de fleste. Er veldig, veldig glad for at jeg møtte Kjærest.

Hvorfor Lillebror har en klut over hodet? Han er som en fugl og liker det faktisk. Gir ham ro og gjør at han sovner mye raskere. Ja, det ser litt drastisk ut, men han får puste altså.

En riktig god kveld ønskes de aller fleste av dere.

Alt godt!