Aksel Johannes Pedersen Sandøy

200 gram. Så bitte liten og så stor på samme tid. Et fiks ferdig lite menneske. Det var ingen tvil om at dette var en gutt. Jeg elsker ham allerede og kommer til å gjøre alt som står i min makt for resten av mitt liv for at han skal kunne vokse opp og få et godt liv. Vite at jeg er der. For ham. Uansett. Alltid.

 

Jeg hadde håpet på en jente. Innrømmer det. Kjente det litt i hjertet akkurat da Kjærest sendte meg melding om at det kommer en sønn i hus i oktober, men det gikk over i løpet av et sekund, maks to. Lille storebror.

 

Jeg er ikke redd. Er faktisk helt sikker på at dette kommer til å gå bra. Gleder meg til Datter kommer hjem, hun er på besøk, og kan fortelle henne at Aksel Johannes snart kommer til å fylle huset med så mye lys som bare et lite barn kan. Jeg vet hun gleder seg, men er samtidig fryktelig redd. Det forstår jeg godt. Hun vet av egen erfaring hvor galt det kan gå, men jeg merker at også hun klarer å glede seg mer og mer over dette nye livet som spirer inne i Kjærest. Jeg ønsker dem alt godt. Alle tre.

 

Jo, jeg er fryktelig redd. Hvem er det egentlig jeg prøver å lure, men jeg skyver det vekk og fokuserer heller på dette lille mirakelet som snart kommer. Et nytt liv. En ny start. En sjanse til.

 

Lys.

 

 

 

 

 

83 kommentarer

Siste innlegg