Dette bildet har jeg brukt før. Mange ganger. Kommer sikkert til å bruke det med jevne mellomrom så lenge jeg blogger. Det sier alt. Absolutt alt.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Har akkurat kjørt henne hjem til mammaen sin. Det er like rart hver gang. Noe som ikke er riktig, faktisk helt feil, men det er prisen man må betale for samlivsbrudd. Det er en høy pris. Kanskje aller mest for henne.

Eller kanskje ikke. Hun har vent seg til dette livet. Unger gjør jo det. Hun har det bra begge steder. Er omgitt av folk og dyr på begge adresser som elsker henne. Venter på henne. Savner henne. Gjør alt for henne.

Beklager, men akkurat nå, mens jeg sitter her i sofaen og skriver, slo TVen seg på helt av seg selv. Jeg er alene. Kjærest har kjørt ut med noe ris. Ikke spør, men det er ingen andre her enn katta og meg. Jeg ba om besøk i morges. Tror jeg akkurat fikk det. Koselig og ikke skremmende i det hele tatt. Nå har den slått seg av igjen. Var bare på i noen sekunder. Det er mer mellom himmel og jord. Og det er jeg glad for.

Når Kjærest kommer tilbake fra den risrunden, igjen, ikke spør, så skal vi lage oss noe mat. Er ikke bloggmateriale, bare en kjedelig pizza av restene av det lammelåret fra i går. Og kanskje noe sopp. Vi elsker sopp. I alle fall hvis den er stekt ordentlig. Viktig å steike soppen i varm panne uten fett slik at vannet dampes bort først. Så tilsetter du godt smør, gjerne fra Tine, og smaker til med salt og pepper. Nydelig!

Dagen tatt i betrakting har jeg det egentlig ganske bra. Tablettene gjør jo at disse bunnene ikke er like dype som de normalt ville vært. Kjenner det både er positivt og negativt. Av og til er det godt å være på bunnen. Eller på toppen for den saks skyld. Kjenne at man er i live. Tablettene gjør at jeg bare flyter gjennom uten at hodet er under vann en gang. Det er neppe sunt i lengden, men det var, og fortsatt er, nødvendig, men jeg kjenner at jeg snart må få et “normalt” følelsesliv igjen. Det betyr nedtrapping. Den prosessen tar jeg med legen. Om en stund.

Jeg avlyste fotograferingen i dag. Hadde ikke forberedt meg godt nok. Hadde bare en, toppen to, retter klare. Vi tar det på mandag i stedet. Er tross alt påske. Påsken betyr noe. For mange. Også for meg. Da jeg var liten elsket jeg å se disse seriene om Jesu liv og lidelseshistorie som alltid gikk i påsken. Gjorde inntrykk. Savner dem. Skal sjekke om jeg finner noe på NRK etterpå. Påsken er mer enn påskekrim og corona.

Ønsker dere en fortsatt fin langfredag. Fyll den med det som er viktig for deg og dine. Har du dem rundt deg er du heldig. Fortell dem det. Ingen vet hva som skjer i morgen.