Kjærest har gruet seg i ukevis til denne ultralyden på Hammerfest sykehus. Tonnevis med føleleser. Lille Vakre ble jo født der i fjor sommer og i tillegg var det en ultralyd der i oktober der de så rett inn i et hjerte som helt uten forvarsel  var sluttet å slå. Se den samme avdelingen, de samme rommene. Det er nok en større påkjenning enn jeg klarer å sette meg inn i, men jeg støttet henne. Strøk henne på ryggen. Smilte. Kutta ut spøkingen. Slike ting. Tror det hjalp litt.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Selve ultralyden gikk fint. Overlegen selv som følger oss opp. Gir trygghet. Aksel er frisk og rask og utvikler seg akkurat slik han skal. Tisseluren gir ingen grunn til bekymring. Det er nok det første vi fedre ser etter når sykdommer er utelukket. Mødrene ser på ørene, nesene og hendene. Fedrene ser om tisseluren er riktig utviklet. Kanskje det viktigste i hele verden.

Som dere forstår fikk jeg være med inn på ultralyden. Magien ble litt brutt da Ex ringte for å få koden på et gammelt bankkort, men etter en kjapp, men svært tydelig beskjed fra Kjærest la jeg på røret og harmonien var gjenopprettet. Datter fikk forresten ikke komme inn på sykehuset. Hun måtte vente i bilen. Ingen nåde. Helt håpløst. Vi hadde tenkt at hun kunne sitte og vente i kafeteriaen eller noe, men ikke tale om. Ut i kulden.

Etter timen “gjorde vi byen”. Dvs. vi kjøpte en kule is på Nissensenteret. Største kula jeg har sett. Veide nesten 45 kg. God butikk på den kiosken. “Slik ser mine kuler ut” sa unggutten som sto bak disken. Jeg lot kommentaren hans henge i luften…

Jada, selvfølgelig…

Møtte en isbjørn. Han ble litt skremt, men vi fikk roet han så pass ned at vi fikk tatt et bilde.

Stoppa for å spise litt på Skaidi, (midt mellom Alta og Hammerfest) og da må jo bloggen sjekkes så klart 😉

Nå har vi kommet hjem. Datter er hos noen venner og Kjærest sitter på hobbyrommet og lager maskemarkører. Regn ute. Etterpå skal vi se “The great”. En fantastisk morsom serie på HBO om Katarina den store, men filmet på en slags underlig moderne måte kan du si. Fantastisk!

Og tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger! 😀

Les også
Denne gangen blir jeg med henne på sykehuset!