13:00 på Ark Amfi Alta setter jeg meg ned for siste gang for å signere bøker. Etter et absurd godt boksalg og en svært vellykket signeringsferd tidligere i høst, så burde jeg være dreven nok til å ikke være nervøs, men jeg er det. Altså nervøs. Og det noe så grønnjævlig!
Heldigvis har Konemor og Lillebror lovet å komme for å være moralsk støtte. Mor mi kommer sikkert også en tur. Håper du også kommer. Ta gjerne med deg boka du har kjøpt et sted uten signatur, for i dag gjør vi ikke forskjell på hvor du har kjøpt boka. Jeg er bare glad for at du kommer 🙂
13:00 på Ark Amfi Alta der altså.
Ellers går det bedre med meg (så langt) i dag enn det gjorde i går. Var på vekta i morges og det var, (til tross for 4 pils og en voldsom tacosalat i går kveld), meget motiverende. Blir spennende å se på tirsdag, den “offisielle” veiedagen, hvor langt ned jeg kommer.
Kokkejævelkuren handler jo ikke om å sulte seg ned 5 kg i uka, ei heller spise helseskadelige mengder med fett og proteiner, men heller gjøre små justeringer på hverdagsmaten, samt kutte ut en hver form for unødvendig småspising, men likevel spise nok ved hvert måltid til at du ikke kjenner fysisk på sult før maks en time før neste måltid, men da skal du til gjengjeld virkelig kjenne på sulten.
I uke 1 og uke 2 så spiste jeg , i tillegg til 600 gram middag, eksempelvis 4 havreknekkebrød med godt, men magert pålegg til frokost, lunsj og kvelds. Alltid faste klokkeslett. I uke 1 måtte jeg ha såpass siden magen etter årevis med fråtsing var så utvidet og vant til mye mat, men i løpet av uke 2 kjente jeg at jeg rett og slett ikke var skikkelig sulten når nytt måltid skulle inntas.
Det er bare tull å spise når man er mett, så denne uken har jeg kuttet ned til tre knekkebrød pr måltid. Det utgjør faktisk hele 420 kcal mindre pr døgn, (1 kg kroppsfett på halvannen uke), men det er faktisk nok mat for magen min. Det må også sies at jeg i stedet for det knekkebrødet jeg “mistet”, har innført en helt tomat til hvert måltid i stedet for det knekkebrødet, så volummessig får jeg i meg like mye mat, men energiinnholdet er mye, mye mindre.
I kveld tror jeg det blir reinkjøtt og buljong i stedet for lørdagspizza, men jeg skal ikke kjede dere med mer slankeprat nå. Folk som slanker seg tror at alle andre er akkurat like interessert som deg selv i høre på hva, hvor, når, hvordan og hvor mye eller lite du spiser, men de er jo ikke det. Tvert i mot, de holder på å gå fra vettet av å høre deg snakke på inn- og utpust om næringsinnhold, bla, bla, bla, sunt og usunt fett, bla, bla, bla, koking kontra steking, bla, bla, bla, at det er like mange kalorier i 100 g sjokolade som 5,5 kg agurk, bla bla bla, “Svar ærlig. Syns du jeg ser tynnere ut?”, bla, bla, , bla bla.
Ha en dritfet lørdag!
EDIT:
Konemor og Lillebror kommer IKKE. Han har blitt syk. Mor mi kommer heller ikke. Har akkurat kjørt henne på bussen. Det var den heiagjengen liksom…
Stas! 😊
Og når det gjelder nervøsiteten tror jeg de aller fleste aldri helt blir kvitt den på enkelte plan. Hørt om så mange skuespillere foreksempel som kjenner på det hver gang de skal på scenen – enten det er tredje gang, eller de har drevet med dette siden de var 12 og nå er godt over 70 år.
Jeg er ikke nervøs for å være “på scenen”, men om det kommer noen foran scenen 😉
Ikke dumt å være nervøs. Blir bare gode prestasjoner av det. Litt sommerfugler i kroppen skjerper .
(Ja, om ikke nervøsiteten tar helt overhånd så den blir lammende da)
Lykke til med siste signering! Dette går så fint skal du se!
Alltid godt med en heiagjeng! 💪💪🥰🌹🌹🌹
He he, jeg skal jo ikke prestere all verden, men skjønner hva du mener. Heiagjengen ble syk og ligger hjemme i sengen. Mor mi reiste videre.