Dere husker sikkert min aller største frykt for tiden, at de nye eierne plutselig skal dukke opp med et kamerateam bak seg og kauke: “Smil til det skjulte kamera, du har blitt lurt! Vi overtar ikke Hoftepluss likevel, ha ha ha ha ha!”
Jeg vet at alt er klart, kontrakten skrevet, pengene klarert og papirene sendt til Brønnøysund, men likevel sa han det på en slik måte at jeg svelget litt ekstra før han fortsatte:
“Wenche og jeg har jobbet med vaktlistene og vi får det til! Lørdag 14. august er din aller siste dag”.
Aller siste dag på Hoftepluss. Det hørtes så rart og endelig ut da han sa det. Ble fylt opp av en blanding av panikk og fullkommen lykke.
“Bra” svarte jeg nonchalant, “for merker jeg begynner å bli ferdig nå. Er klar til å dra på dagen når du gir meg beskjed om det sjef”.
Da er det altså helt slutt neste lørdag, Kjenner det er greit jeg 
Hadde DU turt, i en alder av førti år og feitræv, å gi slipp på den ENE tingen du beviselig var god på, og som du hadde levd godt på i to tiår, til fordel for en egentlig usikker økonomisk framtid med et nystartet firma du ikke aner har livets rett før om et par år? Og det endatil med en bitte liten unge i vogna!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Idiot?
Masse lykke til.
Jeg valgte å gå videregående og ta fagbrev i et helt annet fag enn jeg jobbet med da jeg var passert 40. Jobbet i det nye yrket noen år, så ble det litt begge yrker noen år, og har nå vært tilbake i gamleyrket i mange år. Men ville ikke vært de årene foruten.
Alt godt
Altså, det er ikke helt det samme, men alikevel det der med å vende helt rundt…
ingen av iss hadde jobb, ungene var ikke innskrevet i barnehage/ 1.klasse, men det har gått bra og vi trives 
så ja, jeg tør ( var ikke over 40 og breiræva da
)
For 16 år siden, med to små barn, solgte min mann og jeg huset i bygdenorge, mannen min avvikla firmaet sitt og jeg sa opp lederjobben min i en kantine – og flytta til et tettsted nesten så langt syd du kan komme i Danmark – det eneste vi visste vi hadde når vi kom dit, var et hus
Så utrolig tøft! Fortell gjerne mer altså. Dere ser et idyllisk husk sør i Danmark og avvikler alt i Norge og bare reiser. Hvorfor? Hva drev dere? Hva reise dere fra? Sorry, men jeg ble så fanget av denne historien.
Du blir alltid eldre og det er aldri for sent å starte på nytt. Hilsen godt voksen med tro på troa :).
Satser på det!
Dette blir nok bra
Håper du snart blir operert også. Da kan du senke skuldrene på årntlig 
Nyt det og kos deg med dine.
Det blir nok veldig bra bare du får lagt det litt bak deg,
Det går fint, du er som en katt, lander alltid på beina
Jeg gjorde det! Og er veldig stolt over at jeg turte.
og det er aldri for seint.
Etter 34 år på samme trygge arbeidsplass, sluttet jeg. La bak meg grei lønn, gode pensjonsbetingelser, forsikringer og andre fordelaktige goder. Og det.. uten å ha noe fast jobb å gå til..men fant min vei..tok fagbrev (57år) og stortrives..
Angrer ikke et sekund
Sant som de sier: når du lukker en dør…så åpner det seg en ny.
Lykke til
Det er jo fantastisk!
Hva tok du fagbrev i?
Helsefag
fra kontorstol til hjemmesykepleie
Det går helt sikkert kjempegodt, masse lykke til
Nyt det! Lykke til. Ønsker dere alt godt!
Du finner nok din vei etter hvert. Hvil ut og bli operert og ta livet med ro og finn formen igjen så ordner det seg. Blir spennende å følge med deg på veien
Nyt familielivet og pust ut
Ville vel vært mer idioti å latt være, sånn situasjonen er nå vel! Heller smarting enn idiot spør du meg
Du har litt tid på deg, kan lande litt i dette nye. Mulighet til å videreutvikle nettbutikken nå når du ikke har alt det andre.
Og hvem vet, plutselig en dag finner du deg selv som en helt vanlig ansatt kjøkkensjef et sted
Nei, dette trur jeg du kan ha godt av
Ja, det må nok «landes» litt, alt dette nye. Kanskje jeg skulle prøve å nyte det til og med
kanskje du bare skal ta vare på de gode du har og glede deg til alt som kommer..hilsen bestemor til 3..snart til 4 og 5 barns mor..som har opplevd mye etterhvert..snart 56..å sliter ennå
Nyt det, og tillatt deg selv å gi deg en real klapp på skuldra!