Resultat uke 2: Minus 100 gram
Tja, ikke voldsomme greier denne uken, men helt etter “planen”. 100 gram her og 100 gram der blir fort 200 gram… Ok da, er litt skuffet, men ikke veldig overrasket. Jeg slanker meg tross alt ikke. Prøver bare å være litt mer bevisst hva jeg putter i meg, og har først og fremt kuttet ut matvarer med tilsatt sukker og overdrevent mye fett. For øvrig spiser jeg helt normalt.
En mann på over 110 kg bruker veldig mange kalorier bare for å holde en slik vekt, så hvis jeg hadde villet, og trodd det hadde fungert i lengden, hadde det ikke vært noe problem for meg å gå ned 2-3 kg i uken, men det ligger ikke for meg i det hele tatt. Sist jeg var skikkelig sulten var vel under 5-mila under OL på Lillehammer i 1994. Begynner å bli noen dager siden. Sulting ligger ikke for meg.
Ikke måtehold heller, for den saks skyld, men man er jo nødt til å ta tak når vekta er blitt så pass høy. Man kan kalle det trivselsvekt så mye man vil, men akkurat nå er jeg, om ikke sykelig overvektig, så i alle fall helseskadelig tjukk. Sånn er det og jeg prøver å gjøre noe med det. Sakte.
Jeg trener ikke, men både Kjærest og jeg har begynt å gå flere ganger i uken. Ikke kjempefort, eller kjempelangt, men fort nok og langt nok til at pumpa slår litt fortere og man kjenner at kroppen har vært i bevegelse. Kjærest har i tillegg vært noen ganger på treningssenteret, men det orker jeg bare ikke. Er så ufattelig kjedelig! Dessuten dårlig luft. Da går jeg heller på ski! Skryter jeg, men sannheten er at jeg bare har vært en tur på ski i vinter. Der skal jeg ta meg sammen. Ski er god trening. Dessuten deilig.
Slik ble uke 2. 100 gram. Nå tenker jeg ikke mer på det. Resten av dagen er i sin helhet satt til bokskriving. Rammeverket er klart, men har fått beskjed fra forlaget om at teksten trenger mer fylde. Lengre og større setninger. Mer tekst. En “slankende” forfatter skal altså skrive en bok som må legge på seg. Litt artig, men bare litt.
Les også:
Tett mann, 42, gjør noe med det!