Vel, hva skal jeg si? En fin vektnedgang også denne uken. Man skal jo uansett ikke gå ned for fort. Fortsatt ingen merkbare bivirkninger bortsett fra litt tregere mage, men det kan like gjerne være et resultat av lavere matinntak. I alle fall en kombinasjon.

Føler fortsatt ikke at injeksjonene, (nå har jeg jo satt til sammen tre), “hjelper” meg noe særlig. I alle fall ikke i en slik grad mytene om sprøyta skulle tilsi. Fortsatt må jeg kjempe med “demonene” mine etter middag på kvelden, men kampene er kanskje, når jeg tenker etter nå, langt mindre brutale enn de brukte å være. Et eple eller to, så er stort sett alt sug etter “noe søtt” borte. Og det er jo for så vidt en kjempehjelp.

Har også denne uken begynt å merke at jeg er langt mindre sulten enn tidligere. I forrige uke var det motsatt, men da måtte jo magen plutselig venne seg til at overspisingen på kveldene plutselig opphørte. Jeg vet ikke hvor mye dette med mindre sultfølelse kommer til å hjelpe meg framover, for det er jo ikke slik at det er på grunn av sult jeg har overspist på kveldene…

En siste ting som jeg kom på akkurat nå, er at jeg er laangt mindre opptatt av vektnedgangen/slankingen/livstilsendringen enn jeg har vært tidligere å når jeg har gått ned i vekt. Nå går egentlig bare dagene uten at jeg tenker så alt for mye på det. Det tror jeg er en god ting.

(Og du, det har neppe noen sammenheng, men denne uken har jeg HALVERT mengden smertestillende! Det er i alle fall positivt! 😀 )

Folkens, ha en lett og fin torsdag!

Les mer her:

Dag 0

Uke 1

Følg meg på:

Facebook

Instagram

Norges villeste nettbutikk

For en uke siden fortalte jeg dere at jeg, (les: Christine), hadde satt første stikk med “slankesprøyta” Wegovy. Les den bloggposten HER

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Erfaringen etter første uke er egentlig ikke all verden. Jo da, jeg har gått ned nesten 3 kg, det ville jeg sikkert klart, (hadde jeg bare hatt motivasjon), uten den sprøyta også. Jeg ble “lovet” masse bivirkninger i kommentarfeltet, men jeg har så langt ikke sett snurten av en eneste en. Føler meg kanskje litt ekstra trøtt og gretten, men om det er en bivirkning av sprøyta, og ikke bare en naturlig del av min personlighet er litt vanskelig å si.

Hva virkning ellers angår, så er heller ikke den noe å skryte av. Det ble hevdet at denne berømmelige Sulten skulle bli borte, men det kan jeg ikke si jeg har merket noe til. Nå må det nevnes at mitt matinntak aldri har vært drevet av sult, men heller kanskje av en slags virkelighetsflukt. Når jeg spiser settes livet, med alle dets små og store problemer og bekymringer, på pause. Maten “muter” livet kan du si, og der ligger nok ikke løsningen i en injeksjon.

“Søtsuget” derimot, det er borte vekk! Når jeg har spist min rause porsjon middag om kvelden, (pluss et par deilige norske epler), så saumfarer jeg ikke kjøkkenskapene etter “ett eller annet” søtt å stappe i kjeften. Lysten er rett og slett borte, og hvis den virkningen holder seg, så har jeg maaange kilo å spare i løpet av et år.

Ellers er det ikke til å komme bort fra at man blir veldig bevisst hva man stapper i seg. Om det er en effekt av virkestoffet eller om det er en voldsomme prisen som er årsaken er uvisst, men det er ikke tvil om at når du bruker nesten 40 000 kroner på dette opplegget, så tenker du deg om både to, tre og fire ganger før du tømmer kakeboksen.

Vel, det var min erfaring etter en uke. Blir spennende å følge utviklingen. Jeg vet jo veldig, veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men denne gangen klarte jeg det ikke uten hjelp. Jeg gjør ikke dette fordi jeg har så lyst til å reklamere for legemiddelindustrien, men fordi det ikke er en eneste mann på 147 kg som havner på gamlehjem. Så enkelt er det.

Plutselig ble jeg nesten 150 kg. Det er voldsomt. Mye. Livet har blitt ganske tungt. Å leve.

Hver onsdag i 36 uker framover skal Christine stikke meg i magen og fylle meg med framtid.

Håp.

Så får vi se da. Om det virker.