Dag 4: Til toppen på 1 time og 55 sekunder! (34 minutter og 5 sekunder raskere enn dag 1!)

 

Til tross for den fantastiske tiden, nesten under en time, så var det faktisk  en tung tur opp i dag. Snøen var råtten og og jævelig å tråkke på og i gjennom. Kroppen var stiv og støl etter tre dager med plutselig sjokktrimming, samt en en hel natt med John Arne Riise. I tillegg hadde jeg tatt i mot pallevis med varer på Hoftepluss, (noe jeg gjør hver tirsdag).

 

Arkivfoto

Etter Hoftepluss var det noen timer på jobb med nettbutikk og bok, før jeg, full av paralgin forte, satte meg i bilen og kjørte hjem til den lille familien min i Tollevika. Vi lå en times tid på gulvet og tygde på biteringer før jeg, ved uvurderlig hjelp av av Kone, tok sats og kom meg opp. Kledde på meg toppturgenseren, fylte kamelpungen, fant fram Coop sine jorbærbarer, samt en flaske med smoothie og satte av sted.

 

Måtte kjempe meg over en diger hvalross som hadde strandet på trappa, men det gikk overraskende lett, for hvalrossen virket nesten død. Lå i alle fall helt stille. Nesten som jeg selv ser ut etter en topptur 😉

 

Ok, skal prøve å være litt seriøs. Gikk ut døra med godt mot egentlig. Ja, kjente det murret faretruende i ryggen, men peiset på likevel. Dette prosjektet, 100 toppet på 100 dager, skal jeg gjennomføre!

 

På den, etter hvert, faste rasateplasse, ca 35 minutter fra hvalrossen, ble jeg liggende slik i 13 minutter.

 

og stirret opp mot Himmelen og ba Gud, vår herre, samt Jesus Kristus, ta vare på mine mine nærmeste…

 

Ja, bildene er tatt da jeg kom ned, men hadde gått og sugd og sugd hele turen, men ingenting kom ut. Da jeg satte meg ned var jeg helt sår i ganen etter all sugingen.

Mens jeg holdt på fikk jeg ikke bildet av John Arne Riise bort, men da jeg begynte å kna litt på slangen sprutet det endelig ut. Det viste seg at hodet ikke skulle stå stivt framover, men være bøyd i 90 graders vinkel for at det skulle sprute ut. Litt rart, men jeg svelget vellystig da det først kom.

 

Nesten under en time!

 

Tror dere jaggu ikke at jeg møtte en nydelig hund i dag også! Swix/Svix/Sviks het han, og var utrolig snill. Jeg er en ful og mannevond type, men jeg bare elsker disse setterne jeg møter på min vei! 😀

 

Nå blir det Norges beste bacalao, sofakrok og “90 days to wed”.

 

Jeg er så sliten! Ikke “sutresliten”, men godsliten, og det er så DEILIG!

 

HÆ, fikk du ikke med deg Konemor sin blogg i dag??? Ikke stress, du kan lese det HER 😀

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

(Lodder ut en klaps over kjeften til alle som håper på en skandale med meg og John Arne Riise i løpet av året)

 

 

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg