Er jeg for åpen om pillebruken/misbruket?

 

Dette er fire dagers forbruk. Det er voldsomt mye og kan umulig være spesielt helsebringene i lengden, men akkurat nå er jeg helt avhengig av disse dosene for å komme meg gjennom de ekstremt lange dagene. Jeg jobber fra seks om morgenen til åtte/ni på kvelden. Absolutt hele livet mitt akkurat nå handler om jobb, bok og blogg. Det gjennomsyrer alt. Jeg har nesten ingen kontakt med venner om sommeren, for jobben krever absolutt alt jeg har av fokus, energi og krefter. Slik er det og slik må det være. Det er absurde mengder med arbeid som må gjøres og hvis jeg skulle lønne folk for alt det jeg gjør, så hadde bedriften i alle fall gått konkurs. Dessuten, og dette skriver jeg ikke for framheve meg selv, innehar jeg kvalitet på en del områder som overgår de fleste andre. Det er rett og slett nesten umulig å erstatte meg i lengden.

 

Så ja, hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har så hadde jeg trolig ikke hatt behov for alle tabletten. Da kunne jeg “lyttet til kroppen” og kanskje jobbet bare halve dager i stedet for en hel sommer med 14-timers vakter. Det er imidlertid umulig og det må jeg bare forholde meg til.

 

Fører min åpenhet om pillebruken til å alminneliggjøre og kanskje til og med ufarliggjøre bruk av sterke medikamenter? Jeg vet ikke, kanskje, men det er ikke tvil om at det er veldig mange i dette landet som er avhengig av kjemi for å klare seg helt fram til kvelden kommer, og kanskje til og med en ekstra dose like før øyelokkene glir igjen for å kunne sove nogen lunde normalt gjennom natten. Akkurat nå er jeg en av dem. Da forteller jeg om det. Det er en stor del av “livet mellom måltidene” nå. Jeg er åpen om de vanskelige temaene i livet. Den åpenheten kommer med både positive og negative sider.

 

Jeg skal ikke drodle så mye over dette temaet nå. Klokka er snart seks og det lov å gå inn på senteret. Selv om jeg syns det er irriterende, så er jeg egentlig litt glad for at man ikke kommer seg inn før seks. Da hadde jeg i så fall vært der for lenge siden.

 

Kjærest sover. Hun begynner å bli stor nå, men klarer seg relativt bra. Hjelper meg enormt på jobb og har fått ansvar for å gå gjennom alt vi har av rutiner, forbedre dem og sørge for at de blir fulgt av alle ansatte. Har man mål av seg om å være best, så kreves det en voldsom tett oppfølging fra ledelsen. Ingen er bedre enn det svakeste leddet og da gjelder det å gjøre det så sterkt som mulig. Tannhjulene må smøres for å unngå skader. Det er en voldsom jobb og jeg klarer det ikke godt nok alene og det at hun har tatt så store grep som hun har gjort er i ferd med å løfte oss som bedrift, kanskje spesielt arbeidsmiljø-messig. Er arbeidsmiljøet godt flyter arbeidet lettere og folk gjør sitt absolutt beste for å kunne være stolt av arbeidsplassen sin. Hun er uvurderlig i så måte. Det er jo ikke alt jeg rekker og den jobben hun gjør har jeg nok nedprioritert litt. Det har vært så voldsomt mye annet.

 

Blant annet min egen depresjon. Har vært ganske åpen om den. Har ikke tid nå til å finne linker til innlegg jeg har skrev om det, men kan si det igjen: Det ble til slutt for mye. Trolig hadde jeg vært deprimert i to-tre år, kanskje lengre, så toppet det seg når jeg ble slått så hjerteløst i bakken i fjor sommer. I tillegg hadde jeg noen voldsomme saker som jeg ikke kan skrive om på bloggen som sugde siste rest av lysglimt ut av meg. Redningen ble tid. Og kjemi.

 

Jeg er ikke stolt av det, men jeg var villig til å prøve alt. Jeg orket ikke mer. Alt var meningsløst. Livet jeg levde ga meg ingen gleder lenger. Jeg var ikke suicedal, men det hadde ikke gjort noe hvis det hadde skjedd en ulykke. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det er det depresjon gjør med deg, du bryr deg ikke. Du er ikke trist, ikke glad. Du er ingenting. Du puster. Gjennomfører dagen, men den eneste gleden du har er den bevisstløse tilstanden om natten.

 

Jeg gikk til psykolog. Det har jeg også skrevet om. Jallaballa. Jeg er glad i å prate om meg selv, he he, så slik sett var det hvert hver eneste krone, men om det hjalp det vet jeg ikke. Tror ikke det og brydde meg ikke egentlig heller.

 

Å leve sammen med en mann som egentlig ikke bryr seg om noe som helst fungerer ikke veldig lenge. Jeg måtte gjøre noe hvis jeg skulle klare å redde stumpene av dette nye livet som etter katastrofen lå fullstendig i ruiner. Jeg var rasjonell selv om jeg ikke brydde meg. Jeg ville ikke miste henne og det er jeg sikker på at jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde gått til legen og fått resept på antidepressiva.

 

Jeg må gå nå, men vil til slutt nevne at hun støttet meg absolutt hele tiden i den perioden, men klart det finnes en grense for hvor lenge du kan støtte et annet menneske når du selv holder på å gå til grunne av bunnløs sorg. Jeg kjente ikke sorgen på samme måte, og det må ha vært tungt for henne.

 

Lang historie kort, etter tre til fire uker var det som å slå på en bryter. “Gode gamle” Asbjørn var tilbake. Jeg kunne smile igjen og faktisk være glad. Glad på ordentlig, ikke bare for syns skyld.

 

Etter noen måneder gikk effekten av pillene sakte nedover og jeg kjente jeg ikke brydde meg lenger. Da doblet vi dosen og akkurat nå er jeg blitt et “vanlig menneske” som kan glede meg skikkelig over det gode som skjer i livet mitt, samt faktisk gråte hvis jeg føler jeg har behov for det.

 

Kjemien i piller er kanskje ikke sunt i lengden, men akkurat nå er det som holder meg i live. Så brutalt ærlig må jeg være. Jeg hadde ikke klart meg uten piller akkurat nå, verken i foten eller i hodet. Slik er det med meg og slik er livet til mange. Bivirkninger? Ja, mange.

 

jeg gå! Kjør gjerne debatt. Skal prøve å svare litt småfrekt og nedlatende inn i mellom hvis du mener noe annet enn meg 😉

 

 

Les også: Tilbake på kkjjøørreet

 

64 kommentarer
    1. Så lenge det funker for deg, skal vell alle andre bedre vitere, som mener noe annet enn deg faktisk tåle og få ett små frekt svar i retur 👍 ha en flott flott dag.

    2. Så lenge det funker for deg, skal vell alle andre bedre vitere, som mener noe annet enn deg faktisk tåle og få ett små frekt svar i retur 👍 ha en flott flott dag.

    3. God morgen. Dette er jo medisiner som du må ha for å eksistere akkurat nu så får vi håpe at når du e blitt operert at du slipper alle di pillene. Det er jo livet mellom måltidene dine som du skriver til oss om så da får vi tåle det mener nu æ, ka andre mener for bli opp til dem. Ha en fin fin dag i Alta alle sammen. God jobb men ikke slit dere ut nu dere må ha krefter igjen til lillegutt kommer.

    4. Forstår deg godt. Og det av egne erfaringer. Av og til blir det bare for mye hvis man presser kroppen for hardt og bærer på en bunnløs sorg. Det er en grense på hva et menneske klarer å bære på.
      Tenker at dette er en forbigående sak (sånn med meg også). Har noen lignende medisiner som deg.
      God bedring 🤗

    5. Så lenge det er for en periode, er det ok. Men du kan ikke gå på så mange tabletter over lang tid. Håper du får operasjon etterhvert ❤ Ønsker dere en fin og smertefri dag.

    6. Det er ikke lett, men hva har en skulle gjort uten bringebærdrops, behovet går som regel opp og ned, men er en avhengig for å komme gjennom dagen,syns jeg ikke en har noe valg, hva skal en gjøre nor smerter gjør at en hverken kan sitte,ligge eller stå, ikke bestandig livsstil omlegging hjelper heller, da må man leve det livet en ønsker og har bygd opp,med hjelp av medisiner for å klare det. Forbruket vil nok gå ned når du får orden på prolaps, når en får mindre fysiske smerter, blir det lettere å ta tak i de sykiske, legene er stort sett forsiktig med å gi ut for mye medisin, vist en ikke trenger de,så dem passer nok på,å det er jo for en periode. Bivirkninger er mange og lange, men da må man sette det ene onde opp mot det andre,å da er valget lett når en virkelig har behov for hjelp, en sksl leve også.
      Håper du får en ok dag 😍,hilsen ei som har valgt medisin for å klare dagen fysisk i mange år.

    7. Bare å helle over melk og strø på litt sukker, så er dette reine frokostblandingen.
      😊 Litt usikker på næringsinnholdet.

      Men sånn seriøst, noen ganger en dyd av nødvendighet. Og livet skal leves.

      Ta vare på deg selv. Bare da kan du ta vare på dine.

    8. Sånn er det nå å da må man bare ta det som kommer 😊 Vi lever et liv alle sammen å at du deler ditt med oss er tøft gjort 🥰 Medisiner er bra når man behøver dem👍 En alldrig så liten cocktail på deg om dagen ser jeg😉😜 Du deler alt fra A til Å med oss å vi velger å lese😉😃 Digger virkelig å lese innleggene bloggen din🤗
      Ha en knakende fin dag😃😎

    9. Jeg håper inderlig at smertene forsvinner og at du kan kutte ned på pilleforbruket. Du er jo veldig klar over at dette ikke er så sunt for kroppen men må du, så må du.
      Dette er jo ulempen ved å jobbe for seg selv, myye jobbing. Hadde du vært ansatt et sted så hadde du vært sykmeldt😉
      Prøv å ta vare på deg selv og kjærest 😃

    10. Hvorfor er det galt å være åpen? Livet består av mere enn oppturer. Eg må bruke medisiner daglig og også sovetabletter, ser ikke noe problem med det. Håper inderlig at du får operasjon snarest, smerter er ikke noe spøk.

    11. Du har et sunt forhold til bruken av medisiner, og det er veldig bra ! Sunt er det ikke, men periodevis er det nødvendig å stå på medisiner. Når ryggen din er operert og dagene på jobb blir litt roligere så tenker jeg det ser annerledes ut. I en annen jobb hadde du nok vært sykemeldt. Masse lykke til, det ordner seg etterhvert 😊

    12. Hei! Takk som deler. Det viktigste er når du skal trappe ned/slutte med disse medisinene gjennomfører det, OG KJENNER du kroppen ” rope” høyt og stygt etter de så ikke drøy med å oppsøke hjelp til nedtrapping/avgifting. Lykke til videre 😊

    13. Har brukt akkurat de samme medisinene selv over en lang periode i livet, og abstinensene var et helvete da jeg skulle slutte. Men da jeg trengte de, så trengte jeg de virkelig😊 Nå er det andre medisiner jeg ikke klarer meg uten, men som 46 år har jeg jo kommet i «reparasjonsalderen»🙄😊 så noe må man forvente Dukker stadig opp ting med kroppen som man aldri i verden så for seg kunne komme da man var ung og sprek😂
      Så ta pillene dine med god samvittighet, men vær obs på magesår😉 Lykke til og god bedring!😊💖

    14. Tenker at det er du og legen din som finner ut hva som må til av medisiner. Det er i samråd med lege du finner ut ka som funker og ikkje funker. Hadde du gått rundt som en zombie, og bare blitt sittende/liggende hele dagen, så hadde du nok forstått at det var noe galt på gang mtp doseringa.
      Glad du holder deg på føttene, for det får være måte på ka en skal klare å komme seg igjennom her i livet. Men noen får jo “alt”..
      Du og dåkker e sterk!

    15. TTT = ting tar tid. Du er tøff og våger å vise dine svake sider. Det er det jammen ikke alle som kan. Og det står det giga respekt av.
      Livet er sånn av og til,og medisiner treng så mang av oss menneskebarn. Takk og lov vi ikke lever på 1200 tallet. Da vet jeg ikke hvordan en skulle overlevd slike traumer . Uten piller og andre medisiner, Da hadde jeg vært dau mang en gang. Takk for livet en har,alternativet er så kjedelig . <3

    16. Tja.. For en periode e medisiner greit for å Klare å drive rovdrift med sæ sjøl. Om man tenker at det skal være en livsstil fremover, så e det nok lurt å tenke sæ godt om. Kroppen blir ikke friskere av 14 timers arbeidsdager og psyken blir ikke bedre av det digre ansvaret du har gjennom jobben. Piller i mengder for å klare å tyne sæ sjøl lengst mulig kan man diskutere sæ blå på. Men det e du som sett ved roret å slokke branna og det klare du ikke å gjøre i overskuelig lang tid.. (Kæm i svarten vil egentlig jobbe så mye kvær dag🤔) Regner med at du roer litt ned når lillegutten dokkers kommer🥰
      Ha en god dag med piller, masse jobb og ærlig blogg👍🏻

    17. Hei,hei! Ja lykke til med doseringen! Men den aller beste medisinen vill vært å gire ned enn syv åtte gir,bare ikke revers! Iallefall til helsa blir bedre! Dette er hardkjør på skrotten og ikke minst kos dæ mere med dæm hjæmme! Om bedriften din ikke går uten deg,foreløpig,så vil den måtte gjøre det den dagen det sier pang! Di ega helsa går om du vil eller ikke foran absolutt alt! Pæse av å lese om deg,ønsker deg bare alt godt.Gratulerer med boka og forøvrig alt annet! Yngi

      1. Jeg forstår du mener det bare godt, men hva skal jeg gjøre da? Vi er midt inne i en høysesong uten sidestykke med masse norske turister. Vi har ferieavvikling på jobb, med dertil mange ferievikarer. Vi har akkurat vært stengt i fire måneder og fikk plutselig og uten forvarsel beskjed om at vi kunne åpne igjen, midt på sommeren, uten at vi da hadde bemanningen på plass etter fire stengte måneder, men hadde ikke noe alternativ til åpning da vi trenger hver eneste krone. Hvem vet, plutselig blir vi tvangstengt igjen. Nei, jeg kan ikke bare gire ned syv-åtte gir nå.

    18. Hei. Har nylig begynt å les bloggen din, og den er real life så det ska æ fortsette med. Liker at du er å åpen om smertene, medisin bruken, og alt d andre. Det å gå med prolaps er ikke bare bare ( har hatt det selv). Ønsker deg og dine en super fin dag og en strålende uke🌞😀

    19. Det e faktisk helt horribelt uansett kor store plager du har. Jeg gikk selv på over 8000mg med smertestillende/ betennelsedempende – pluss kortison- eg opplevde etter 4 måneder at kroppen ble forgiftet av all den syntetiske medisin. Nå med et helt naturlig tilskudd til kroppen- er jeg smertefri og pillefri. Så det er mulig å snu det andre veien. Riktig God bedring til deg – 🙂

    20. Jeg er litt engstelig for at du strekker det for langt. Du gjør ting nå som kroppen din sier nei til – men pillene gjør sånn at du kan gjøre det likevel. For en periode – ja – men ikke i lengden. Er selv operert for to prolapser, og sliter nå med den tredje… Og jeg skjønner deg! Gudbedre! Har lyst til å finne fram motorsaga og bare få det jæ… beinet bort. Det er uutholdelig – rett og slett. Så hurra for at det finnes painkillers! God bedring! ( Jeg finner en slags fattig trøst i at de sier at de kan tørke bort – prolapsene altså – venter i spenning. )

    21. Dette er helt sykt. Du er kjempe avhengig. Etter hvert vil disse pillene miste effekten og du må ha enda større doser. Når man blir avhengig av smertestillende skriker kroppen etter mer og mer og de mister etterhvert effekten. Du kommer til å få sterke abstinenser når du trapper ned. Å være avhengig av smertestillende er like ille som narkotika. Håper virkelig du klarer å stoppe for familien din sin skyld.

      1. Hvordan vet du at jeg er kjempeavhengig, hva du nå enn måtte legge i det ordet? Hvis du med avhengig mener at jeg akkurat nå trenger tabletter for å døyve de verste smertene og kunne gå på egen hånd, så har du helt rett, men jeg tror ikke det var det du så bombastisk slo fast.

    22. Piller for å komme seg igjennom laaange dager…. Det er usunt. Basta! Høres ut som du trenger å bremse litt ned. Hvem tar deg imot når du faller?

      1. Burde sikkert bremse og hadde sikkert gjort det hvis jeg ikke hadde hatt egne bedrifter og vi sto midt oppe i en høysesong uten like, samt ferieavvikling og usikkerhet rundt korona. Vet ikke om du jobber i det offentlige, men jeg har ingen andre penger enn det mine kunder legger igjen

    23. Vi e ikkje i dine sko, du sammen med doktoren veit vell bæst. Så får bærre alle de andre meine ka dæm vil Ha en fin dag ♥️

    24. Hei. Hvis det må til for å fungere,ja spise trillepiller. MEN du bør se etter andre løsninger enn piller. Finnes ikke noe bra med å gnafse i seg hundrevis av tabbiser. Ønsker deg lykke til videre,forhåpentlig uten trillepiller i dusinvis etter hvert 😀

    25. Tror du må ta deg tid til å sette ned tempoet ellers er jeg redd for at du møter den berømte veggen. Kroppen sier ifra på ett tidspunkt jeg var der selv for noen mnd siden. Brukte riktignok ilkke medisiner , men var utslitt og følte meg sliten hele tiden . Var delvis sykmeldt ca 3 mnd er nå tilbake 100% og føler at jeg har overskudd også etter endt arbeidsdag . Så du må stoppe opp før det smeller. Stress gjør kroppen syk.

      1. Jeg kan ikke bare “stoppe opp”. Jeg har en bedrift å styre og det siste året har jeg ikke styrt den godt nok pga ulike hendelser. “Veggen” har jeg nok møtt i form av depresjon, men fungerer fint med de antidepressivaene som jeg går på nå

    26. Før i tia var det det bloggere. I 2020 heter det Influencere. På norsk , påvirkere. Du har en viktig stemme for mange, og ikke minst en stayer vilje som er mer enn beundringsverdig .. Er litt usikker på om denne hinsides pillebruken er lurt å ufarliggjøre å fleipe med. For mange ender det i tragedie.. på sikt. Gjentar, du er en influencer med titusenvis av følgere.

      1. “Jeg er for åpenhet, men akkurat nå gikk du over en grense”. Dette er en setning jeg ofte ser i ulike former. Ikke fra samme personer, men fra ulike mennesker som har like ulike meninger om hva som er “riktig” å snakke om, spøke med eller belyse for “titusenvis av følgere”. Når det er sagt, så skal du få et skikkelig svar:

        Jeg skriver om “livet mellom måltidene”, først og fremst mitt eget, og akkurat nå så er jeg inne i en periode med så sterke smerter at det er så vidt jeg klarer å holde meg på beina. Ikke alltid jeg klarer det en gang, men ramler i bakken et titalls ganger i løpet av en dag pga noen “hinsides” nervesmerter som kjører gjennom kroppen, fra hofta og ut i tærne. All min muskelmasse blir på brøkdelen av et sekund omdannet til gele og jeg går rett i bakken.

        Prolaps klalles det. En lidelse som veldig, veldig mange får i løpet av livet. Har aldri tatt proplaps-pasienter skikkelig alvorlig. Hvor vondt kan det være liksom? Nå vet jeg. Det er HINSIDES vondt. Tidligere skrev jeg en del om de ekstreme smertene jeg hadde i skulderen før jeg til slutt ble operert. De smertene kan ikke sammenlignes i det hele tatt. De var aldri en gang i nærheten.

        Jeg skal til utredning for operasjon 1. september i Tromsø. De venter ofte 6 måneder, for prolaps kan også gå over av seg selv. Slik jeg har forstått det skjer det i 90% av tilfellene. Jeg har ikke faktasjekket det, ,men da er det klart at de ikke opererer med en gang.

        I begynnelsen tok jeg det ikke så alvorlig. Trodde det bare skulle gå over av seg selv i løpet av noen uker. Gikk ikke til legen, men, som du kanskje husker, så ble jeg helbredet av en ukjent mann. Han tok vekk 100% av smertene og dette varte over en måned. Så kom de gradvis tilbake og jeg kom meg til legen. MR ble tatt. Prolaps. Ikke en stor en så de ville vente å se.

        Har prøvd ut ulike typer medisiner. Først svake, så opp i morfin, men morfin hjalp ikke, så det slutt vi med, før vi begynte men neurotin. Den viste seg i ukevis å ha en god effekt og jeg kuttet ut tramadol med Ibux. Dette gikk bra i 14 dager, før det igjen smalt.

        Lang historie kort, ja jeg trenger en stor mengder med tabletter for å klare å leve akkurat nå. Enkelt og greit. Jeg ser slett ikke på dette som noen form for propaganda eller ufarligkjøring av pillebruk. Akkurat nå trenger jeg dem, uavhengig av leie skjebner om folk som har blitt avhengig.

        Du kan kalle men influencer så mye du vil, men mine lesere er godt voksne mennesker som overhodet ikke sliter med å kunne tenke selv, ei heller skille mellom mine smerter og eventuelle egne plager.

        Til slutt vil jeg si at selv om jeg har fått mange hjerter, så var det MANGE som reagerte på min åpenhet da sønnen min døde. Fikk enormt med pes for det. Tok faktisk nesten knekken på meg. “Burde ikke deles, i alle fall ikke mer enn en, toppen to ganger”.

        Da jeg lå på bakken med brukket rygg og ba om hjelp fikk jeg også MASSIV kritikk. Dette kunne ikke en bedrifteier gjøre osv. osv. Dette var bare EN måned etter begravelsen. Fortsatt får jeg høre hvor galt av meg det var.

        Jeg respekterer ikke Kristus, tramper på troen, er slem med katter, normaliserer overvekt. Det finnes så mange ulike grenser der ute at jeg rett og slett bare er nødt til å stole på mine egene.

        Selv om vi sikkert fortsatt er uenig så har jeg i alle fall prøvd å svare deg etter beste evne. Se også mine egne drøftelser i bloggen du kommenterer under.

        1. Hvis du legger ut bilder av en blomsterbukett du har plukket i hagen, så kommer du til å få tilbakemeldinger på at du har tatt blomster humlene burde hatt og er i ferd med å ødelegge økosystemet, dersom du har vært en tur i fjæra vil du få tilbakemeldinger på at det var nå merkelig så vondt som du «liksom» har i foten. Tar du bilde av en bedre middag med Kjærest med biff og et glass vin, ja, så forherliger du alkoholisme. Nevnte blogg vil finne alvorlige feil og overtramp uansett hva du legger ut, uansett hvilket bilde du har tatt. Uansett hva du skriver.
          Målet til denne bloggeren er kritikk, kritikk, kritikk… til det punket da helt dagligdagse ting også blir rakket ned på.
          Så er det jo litt morsomt at vedkommende selv er veldig… ja, hårsår, hvilket de har beskyldt deg for utallige ganger.
          Jeg har til og med opplevd og blitt mistenkt for å være deg når jeg har stilt spørsmål ved mobbingen av deg. Må jo være deg eller en «blodfan» av deg for å forsvare deg.
          Forstå det den som kan.
          Ikke bry deg om denne bloggen, hev hodet og fortsett med det du gjør og det som kjennes riktig for deg. Stå på Asbjørn 👍Jeg er ikke blodfan eller forblindet og nikker til alt du sier og skriver. Men jeg reagerer på den behandlingen du får, og synes det verken er satire eller morsomt.

          1. Ha ha ha, fantastisk! Joda, jeg følger med, men ble ikke overrasket over rasjonen. Akkurat det samme skjedde da jeg faktisk tok bladet fra munnen for en tid tilbake og sa klart i fra om at jeg så på dette som trakassering og kombinert med kommentarfeltet, som regelrett mobbing. Plutselig ble alt snudd på hodet og det var JEG som var mobberen som fra min “bloggtrone” hakket løs på “en liten ubetydelig blogger”. Da takket jeg for meg og bestemt meg for å aldri gi mer publisitet.

            Når det er sagt så bryr jeg meg ikke om slikt lenger. Blir faktisk litt tykkhudet etter hvert. Klart det er irriterende av og til når man skriver noe for å være f.eks. grei med noen, men så ender man opp som en hjerteløs kynisk jævel likevel.

            Har sett deg kommentere, “Asbjørn”, herregud jeg ler meg i hjel, og du skal ha takk for det 🙂

            1. Ja, nå her du til og med begynt å kommentere på din egen blogg under aliaset Eline for å støtte deg selv. Finnes ikke grenser for hva den kokken er villig til å gjøre ass 😂 Tenk om alle kommentarene i ditt kommentarfelt egentlig er skrevet av Asbjørn? 😂😂
              Jeg er også blitt en mobber, et nettroll…. og det er ironisk med tanke at kritikk av andre bloggere er varemerke til denne bloggeren. Men nei, hun mobber ingen er det slått fast av henne selv og blodfansen. Om andre føler seg mobbet eller trakassert, så er faktisk deres problem. Du er hårsår, rett og slett.
              Leserne dine blir sett på som hodeløse høns; nå er alle på tur til legen med bilde fra bloggen din og sier de vil ha de samme medikamentene som deg. Sier du hopp, ja, da hopper de utenfor stupet en etter en. Så dumme er de som leser bloggen din 😂😂😂
              Tror jeg skal starte en egen blogg: Kokketanker…. eller egentlig tror jeg Kjerringjævel hadde passet bedre 😂😂

                1. Og alt er selvfølgelig kynisk kalkulert fra min side; når kjerringjævelbloggen er oppe og går, så har jeg smisket meg nok inn hos deg så du promoterer den slik at jeg raser opp på blogglisten. I tillegg regner jeg med å motta et signert eksemplar av boken din. Regner uansett med at du sitter inne med 2000 bøker selv, at salgstallene er fiktive og at alle er bestilt av en viss «Asbjørn» 😂😂

    27. Hei. Vil bare komme med et tips/oppmerksomhet:

      Be fastlegen din (om han/hun ikke enda har gjort det) å sjekke om du har en genetype som gjør at som feks Pinex forte, paralgin (med kodein) og tramadol IKKE taes opp som normalt.

      Jeg har den opptaks “feilen” og skjønte da hvorfor jeg endelig kunne ta så høye doser uten å få nok lindring på det. Om det er lov å vise til en link: https://diakonhjemmetsykehus.no/nyheter/smart-med-gentest

      Mvh Lotte

    28. Det er vel kanskje ikke så rart at det smalt. Hvor mye har du tillatt deg selv å sørge? Forbanne hele verden? Sparke i steiner og jord tærne verket så mye at klumpen i magen og den uslepne diamanten i hjertet ikke kjentes så godt?
      Du er mann, du skulle vel være tøff og ikke vise…. Du brente ikke ditt lys lys i begge ender, du brente det også fra midten og opp og nedover.

      Ta pillene dine med god samvittighet, kom deg på beina, få overskudd. Da kan du begynne å trappe ned. Om det tar en måned etter fem år, så spiller ikke det noen rolle.

      Så fint at din flotte kjæreste tar ansvar og hjelper til. Hold henne godt fast, ei sånn veks ikke på hvert nes, selv ikke i Alta.

      Og du, jeg har lest innleggene dine fra den siste måneden denne uka. Måtte smile litt da jeg så overskriften “stor skuffelse på ultralyden”, jeg visste hva som kom. Da jeg skulle ha siste hadde jeg et såkalt risikosvangerskap, da jeg var sju måneder gravid fant mannen plutselig ut at nå, nå var det på tide å være med og se dette lille vidunderet som var skjult der inne. Da vi var ferdig, etter at både jordmor og lege hadde forklart hva vi så, satt han lenge i bilen, helt stille. Så kom det; hva det der? En baby “bit for bit, bilde for bilde”? Jeg venta bare på de lydene som kom når man kjente igjen bildet (med hentydning på et TV-program (underholdning) med samme navn. De resterende, ukentlige sjekkene var han raus med å dele ut til “slekt og venner” så han selv slapp å være med da jeg var avhengig av sjåfør. Fikk ikke kjøre selv de siste to månedene. Men godt å se at han ikke er alene om å føle det sånn.

      PS Så dere i Tromsø. Pent oppdratt så jeg ville ikke plage dere midt i måltidet.

    29. Oioi 🙄,dette hørtes ut som meg,like før jeg dro i behandling 😥.. 8 år pillehelvete var over for 2 år og 9 mnd siden og jeg har ikke sett meg tilbake..angst og smerter er borte🤗🌞

    30. Stå på du ! Tøff som sier det som det er 👍 Veldig mange av de hardeste kommentarene og meningene er de som ikke har opplevd å leve med kroniske smerter. Jeg må også ha piller for å overleve smerten . Hvis ikke hadde jeg ikke orket å være her.. Syns du er skikkelig ærlig og tøff. Ønsker deg bare godt !
      Mvh Tommy

      1. Ja, jeg har forstått at mange er “avhengig” av piller, ikke nødvendigvis for rusen sin del, men for å døyve smertene såpass at man klarer å gjennomføre dagen.

    31. Får nå bare håpe du ikke har spist så mange piller over lang tid, at kjærest føder en diger paracet eller noe =)

    32. Er selv ikke særlig deprimert, så lykkepiller har jeg heldigvis ikke behov for. Men smertestillende derimot – i de verste periodene er jeg ikke så langt fra ditt forbruk. Både dessverre og heldigvis. Håper så inderlig på dine vegne at du kan få noe skikkelig hjelp snart , du har mye godt i vente om et par måneder og da er det vel en Kjærest som trenger masse backing og kjærlighet, vil jeg tro ! 💗Gode tanker til deg og dine fine.

    33. Ut fra klokkeslett på svarene dine, kommer du til å være veeeeldig trøtt i morgen 🤪
      Takk for at du viser livet som det faktisk er 🙏 At mange reagerer, viser bare uvitenhet fordi folk rett og slett ikke har vært i den situasjonen – heldiggriser!!!
      Ser i kommentarene at ikke alle vet hva yrkesstolthet eller arbeidsglede er 🤦‍♀️
      Håper du får operasjon før du ikke klarer å stå opp på morgenen, for det regner jeg med du vet kan skje…..
      Delegering og opplæring er nok nødvendig, men vanskelig i den situasjonen du har vært i.
      Masse lykke til videre! Skal krysse fingrene for at du holder deg oppe til sommersesongen roer seg og operasjon er over 🤞

      1. Ha ha, var mye våken i natt og da sto jeg like godt opp og svarte litt kommentarer. Gikk og la meg igjen i firetiden og sto ikke opp før nå. Har noe så sjeldent som en “kontordag” i dag og trenger ikke være på jobb før åtte. Tror det er bra for foten min. 🙂
        Takk, jeg holder meg nok oppe! 🙂 Det er forresten ikke ALT som kan delgeres og læres bort. Noe MÅ faktisk falle på ledelsens skuldre, hvis ikke er det jo ingen hensikt med en ledelse

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg