Klikkbait-kongen slår til igjen, he he. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg får så mye “tyn” for overskriftene mine, for stort sett bruker jeg jo helt “vanlige” overskrifter. Ja, det har vel hent at jeg har tøyd strikken en og annen gang, som med fredagens blogg, “Christine har fått korona“. Hun hadde bare tatt vaksinedose to, men ble skikkelig syk (og jeg brukte ikke utropstegn, som jeg normalt ville gjort, men siden siden påstanden var helt på kanten, så lot jeg det derfor være.)

 

Jeg registrere mente at det var helt hårreisende at Norges mest leste blogger legger ut slikdesinformasjon, og jeg fikk nærmest inntrykk av at hele vaksinasjonsprogrammet sto i fare. Det kommer jeg tilbake til. Noen ble også sinte fordi jeg “løy” om at hun hadde fått korona, fordi det var respektløst ovenfor alle dem som blir innlagt på sykehus og kanskje dør. Til dere har jeg egentlig bare én ting å si: Ta dere et par-tre boller og slutt med det der voldsomme krenkehysteriet på andres vegne. Jeg er faktisk helt sikker på at ikke en eneste koronapasient, verken de som kom fra det med livet i behold eller de som dessverre måtte gi tapt mot viruset, tok seg nær av at Christine, selveste Konemor, feilaktig ble titulert som koronasyk da hun lå langflat etter dose to.

 

Tilbake til spredning av desinformasjon som likesom var “det siste vi trengte nå”. For det første, vaksinasjonsprogrammet har svært stor oppslutning befolkningen, og 65 % av hele Norges folk er fullvaksinert som det heter og 74% har tatt en eller flere doser. Kilde: Vår verden i data. Det betyr at det spiller absolutt ingen trille hva jeg eller andre tullinger måtte si eller mene om koronavaksinen. Om få uker er så godt som hele befolkningen over 12 år vaksinert. Og godt er det!

 

***

Et liv uten vekkerklokka ja. Bortsett fra et par dager i Oslo da jeg var på morgensendingene til både Radio Norge og P4, så har jeg ikke brukt alarmen på telefonen i det hele tatt siden 7. august, min siste arbeidsdag på Hoftepluss. Jeg går selvfølgelig på jobb hver enste (uke)dag, men om jeg kommer klokka sju, åtte eller ni har ingen betydning for andre enn meg selv. Absolutt ingen morgestress, bare oss tre rundt et frokostbord. Han, Lillebror altså, tygger så godt han kan med de to små tennene sine, men det meste slukes vel mer eller mindre helt. Rundt bordet er det mobilforbud. Av og til prater vi, andre ganger ikke. Så kjører jeg på jobb. De stuller litt hjemme før han legger seg for dagens første lur. Når han våkner igjen rundt i 10-tiden, så drar de i barnehagen. Ikke i dag da, for han er fortsatt pjusk og da er det best for en liten gutt å være hjemme med mamma. (Joda, sikker greit å være med en pappa også når man er syk, men du kan si hva du vil, men damer er best på sykepleie!)

 

Ja, jeg er klar over at hele denne idyllen kommer til å gruses en vakker dag i februar, men inn til da gjelder det bare å ta i mot den vitaminpillen som livet er akkurat nå, før man igjen tar fatt på flerbarnslivet, for det er noe helt annet enn å ha en krabat tassene om kring. Bin there, dun that!

 

***

 

Nei, nå skal jeg sette i gang med dagens dont, nemlig bestillingene som dere, vakre mennesker, har sendt inn i løpet av helga. Takk for at dere gir meg noe å gjøre, og ikke minst, leve av!

 

(Etterpå skal jeg stikke ned på Ark og se hvilken plass jeg ligger på nå i uke TO etter at jeg ga ut kokeboka som jeg tror traff en nerve hos mange, “Hva skal vi ha til middag?”. Jeg toppet jo i uke 1, ( 😀 ), men da var forhåndssalget regnet med. Denne uken har boka stått på “egne bein” kan du si, ute i butikkene, så en høy plassering nå betyr at den SELGER.

 

Love you, darlings!