Det startet egentlig nokså uskyldig med en e-post, mandag 26. februar kl. 13.56:
“Hei. Jeg er journalist i Aftenposten og kontakter deg fordi jeg har lest bloggen din og din erfaring med legemidlet Wegovy. Bla, bla, bla, bla, bla. Kunne du tenke deg å stille opp i en sak om dette?”
Det var da voldsomt til interesse for en tjukkas fra Alta da! var min første tanke. Min andre tanke var omtrent i samme gate. Min tredje var at både Dagbladet (les HER) og VG (les HER) hadde på det tidspunktet allerede intervjuet meg om min Wegovy-reise, og NRK (les HER) var også på ballen og ønsket å gjøre en sak med meg.
Nå ønsket altså selveste Aftenposten, min favorittavis for seriøse nyheter, innsikt og meningsbærende journalistikk, å ikke bare intervjue meg, men faktisk også reise opp til Alta med både journalist og fotograf for å “forfølge” meg en hel dag. Være med meg når jeg sjangler rundt på de utmagra beinstubbene mine på jobb, når Christine injiserer virkestoffet i det som er igjen av mageflesket og når jeg lager meg min sedvanlige saltfrie onsdagsmiddag. (Saltfri for å binde minst mulig vann slik at jeg er så lett som overhodet mulig under veiing torsdags morgen).
Jeg måtte ta en runde med Christine. To faktisk. En ting er å bli intervjuet, noe helt annet er å slippe journalister inn hjemme. Vi har gjort det EN gang før, i 2020, da Dagsrevyen kom til Alta med to mann og fotfulgte meg i 24 timer. (Les saken HER). Det var en annen tid. Hadde ikke gjort det samme i dag.
Dette er veldig annerledes. Dette handler ikke om “meg”, men om om min, og titusenvis av andres reise nedover KMI-skalaen med god hjelp av Wegovy. Endelig har det kommet et legemiddel som faktisk hjelper oss tjukkaser nedover. En slik vektreise er proppfull av både virkninger og bivirkninger. Store problemstillinger knyttet til økonomi, både personlig og samfunnsmessige. Myter, fordommer og masse meninger som spriker i alle retninger. Uvitenhet i bøtter og spann, gjerne forkledd som viten. Og nedlatenhet. Overraskende mye nedlatenhet faktisk.
En dyvåt journalistisk drøm med andre ord.
(PS! Denne bloggposten var egentlig planlagt som et litt humoristisk kåseri, derfor den smått dramatiske overskriften. Jeg hadde en artig ide, men måtte “gi opp” allerede etter første setning. Lot likevel overskriften bli værende. Jeg er jo tross alt tidligere “Kongen av klikkbait”, ha ha)
Vil du lese mer om min vektnedgang, tanker og erfaringer?
Les HER hver torsdag
Herlig bilde og overskrift da!
Hehe, ja bildet tok jeg for noen år siden da jeg drev å rydda plenen for røtter. Hadde akkurat fått opp en diger bjørkerot og var skikkelig sliten. Ser livredd ut, haha