Jeg vet ikke hva du liker å gjøre når snøen virvler ned fra absolutt alle kanter, og vinden pisker mot ansiktet ditt når du får presset ut ytterdøren, men jeg liker å gå topptur i slikt vær. Herre Gud, finnes da ikke dårlig vær, bare dårlige knær!

Toppbildet er fra nettopp toppen, og vinden roet seg faktisk ned noen minutter slik at jeg fikk tatt den obligatoriske toppselfien, samt skrevet meg inn i boka. I dag var det jo nesten litt “jubileum”, for var den 14. toppturen på 14 dager.

(Veide meg da jeg kom ned. Legger ut i morgen tidlig, men kan røpe at jeg ikke har gått opp i vekt, men klarer du å gjette hvor mye jeg har gått ned?)

Her ser dere meg ved foten av Komsalaia. Ved friskt mot selv gårdagens tur friskt i minne, (les om den HER), så skal jeg faktisk gi mine kritikere rett i én ting: Ja, jeg er komplett idiot, for dette, det er intet annet enn galskap.

Rett så det var, mens jeg, omtrent halvveis til toppen, sto og klamret meg til en kampestein for å berge liv og lemmer, midt under en usedvanlig kraftig vindråke, hører jeg lyder bak meg på det som en gang var en sti. Der kommer det en smilende kar i et voldsomt tempo trampende opp.

“Hva er du for en”, skriker han til meg for å overdøve vinden, “som står her og gnager på en energibar proppfull av sukker. Vet du ikke at raske kalorier ikke er godt for kroppen. Spesielt ikke for en kropp som din. Hvordan, og når,  gikk det egentlig så galt med deg?”

Så trasket han bare videre

og ble til slutt helt borte.

Da jeg kom fram til boka prøvde jeg å se om han hadde skrevet seg inn. Det hadde han ikke. Var han egentlig virkelig? Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg var så sliten som et overflodsmenneske kan bli da han kom, men han fikk meg, med sitt vinnende vesen, på beina igjen. Jeg gikk en stund i hans fotspor, før vinden visket også disse ut.

Til tross for alt, eller nettopp derfor, har jeg det veldig bra akkurat nå. Tusen, tusen takk for at du gidder å følge meg i tykt og tynt og opp og ned. Betyr mye. Det er også utrolig artig at så mange av dere liker eksperimenteringen min med både lyd og bilde, for der kommer det nemlig mye mer etter hvert. Artig med litt nytt! Nå har jeg jo omtrent bare skrevet til dere i halvannet år, og da er det på tide med en kombinasjon. Hvor ofte det blir vet jeg ikke ennå, det vil sikkert variere, men trolig ganske ofte i starten før jeg finner “formen”.

Planen, i tillegg til de kulinariske filmsnuttene, er at jeg først skriver en blogg om et emne som opptar meg der og da. Dernest jabber  jeg i vei om emnet i videopodcasten “Kokkejævel jorre mainnskit om:” 

Tror dere det blir bra eller?

Nei, nå er steika ferdig og jeg kan utnytte til fulle at jeg har forbrent 1159 kalorier på dagens topptur. Jeg slanker meg ikke, jeg lever!.

Ønsker dere alle en helt fantastisk fredagskveld/lørdagsmorgen og husk:

Kan jeg, så kan du!

Kyss og klem fra

Kokkejævel

(Jodel har kastet seg over Konemor. (Det tok en uke). Les HER hvorfor. (Nei, du vil heller ikke forstå det…)