Vær hilset, alle mine lesere! Både dere som, i all hovedsak, stort sett koser dere med bloggen, men også til dere som følger med bare fordi dere ikke klarer å ta øynene bort fra det litt tjukke flyet som krasjer i sakte film. Får håpe for deres del at det ikke er slå lenge til jeg treffer bakken, så dere slipper  kaste bot så mye tid.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er i godlune i dag, så drister meg også til å sende en aldri så liten hilsen til alle dere om  ikke leser meg av prinsipp, og som derfor ikke vil gi meg et eneste klikk, men som likevel  følger meg på FB, ser på bilder og leser overskrifter  og kommentarer, og på dette grunnlaget danner dere et stadig mer negativt bilde om av meg. Jeg syns faktisk dere er litt søte, og jeg kan love dere at fascinasjonen går begge veier. (Dere leser naturlivas ikke dette siden dere bare scroller bilder og overskrifter, men kanskje de som sitter og følger det menneskelige flykrasjet med kikkert kan gi dere en screenshot?)

Til tross for mitt litt sutrete og sikkert også noe usjarmerende vesen, så er jeg faktisk i et helt utrolig godt humør i dag.  De polske malerne med den litt rare polske popmusikken er borte, og jeg, (dette er ikke tull altså), våknet litt over åtte og stirret rett inn i Lillebror sine digre øyne. Han klatrer jo overalt nå og hadde lagt deg ned ved ansiktet mitt og lå og så på mens jeg våknet. Rett og slett et magisk øyeblikk som jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

Det er noe med å bli far i godt voksen alder. Spesielt etter alt jeg har opplevd, alt jeg har erfart. Jeg vet så mye mer, og hvis vi legger redselen for en ny katastrofe bort et lite øyeblikk, så er jeg så uendelig mye tryggere på meg selv. Skulle selvfølgelig bare mangle. Over 20 års erfaring gjør noe med et menneske, men like fullt er det en en trygghet jeg er bevisst og bruker for alt den er verdt.

Det er ikke tvil om at de opplevelsene jeg etter hvert har kjempet meg gjennom, og, ikke minst, ut av, har gjort meg til et menneske som er trygg på meg selv om mine egne verdier. Jeg kan nok framstå litt pompøs av og til, for jeg elsker store ord, (nesten litt Behnsk kanskje), men likevel tar jeg meg selv ekstremt lite høytidelig.

Jeg har alltid vært et slags utskudd. En som det har vært greit å le av.Hele barndommen sto jeg på utsiden og ville inn. Det var tungt. Etter hvert lærte jeg meg å sette pris på å stå utenfor gjerdet, og det aller siste jeg ville var å presse deg inn i trengselen. På utsiden hadde, og fortsatt har,  plass til å gjære akkurat det jeg vill. Selvfølgelig kan det av og til føles både ensomt og litt trist, men ingen steder er fylt med bare fordeler.

Jeg trives, er trygg og har det godt.

Tiden renner fra meg. Har et styremøte om bare 25 minutter. Resten av dagen går med til å lage mat til den store k(l)oke boken. siste fotografering på mandag. Her så utrolig spent på mottagelsen! Kjenner det skikkelig i magen. Mye mer enn forrige gang faktisk. Selger den godt har jeg fått meg ny “jobb”. Selger den dårlig vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre, men det blir i alle fall ingen 3. bok uten godt salg.

Her ser dere utsikt opp til Komsatoppen da jeg sto opp i morges. Kommer til å gå opp til toppen uansett, men hvis ikke været bedrer seg starter jeg fra Komsa skole. Ruten derfra er kortere og mer “rett fram”. Gårdagens tur, les om den HER, ønsker jeg for alt i verden  ikke å gjenta.

Nå MÅ jeg stikke! Klokka er 10:16, styremøtet er 10:30, og jeg sitter her fortsatt i boxeren…

God helg, alle! 😀

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Oi sann! Det skulle visst ikke være riktig så enkelt:

“God” helg, alle! del 2 (eller slatan i helvetle om du vil)