Den siste halvannen uka har jeg våknet opp med en gnagende hodepine hver eneste morgen. Det har vært en relativt stri tørn for en aldrende herremann å plutselig bli babypappa igjen. I alle fall når det det er en liten røver der fra før. Forskjellen mellom en og to småttiser er som natt og dag. Når den ene (endelig) har sovnet våkner den andre. Når den ene er mett er den andre sulten. Når den ene har fått tørr bleie har den andre en våt. Når den ene har blitt trøsta og sluttet å gråte tar den andre over.
Jeg overdriver kanskje litt. Etter fire-fem nokså heftige innkjøringsdøgn, så har vi egentlig kommet inn i en nokså fin rytme, men det er ikke til å underslå at det er fullstendig slutt på å sove sammenhengende gjennom natta. Det er ikke det at det er så mye skriking, men man må være våken for å kunne yte omsorg og min “jobb” er å stå opp og roe Bror når han våkner gjennom natta. Det holder som regel at jeg går inn og stryker han over kinnet og sier “sove godt”, men hvor kort tid det enn tar er det et oppbrudd i søvnen til en gammel mann.
I Ukraina er det også mange fedre som sover dårlig om natta. Vil anta at de har andre bekymringer enn ulmende hodepine når de våkner. Mens jeg står der inne på rommet hans i helt stille Tollevika så tenker jeg ofte på de ungene som sikkert livredde ligger i bomberommene og hører på eksplosjoner natt etter natt natt. Hvor hjelpeløse foreldrene må føle seg. Hvordan skal de kunne gi trøst når de selv er livredde. Snart fri for mat, vann, strøm og medisiner.
Jeg er full av beundring for den ukrainske befolkningens imponerende mot og motstandskraft som våger å stå opp mot den voldsomme overmakta på den måten som de gjør og som egentlig tar kampen for oss alle.
Dette setter den pinglete “hjernehinnebetennelsen” min i et voldsomt perspektiv. Den går nok over om en uke eller to, når rutinene bare får satt seg skikkelig. Jeg er intet annet enn privilegert på alle måter og har over hodet ingenting å sutre og bære meg over.
Nei, nå må jeg jobbe! Har over 50 kg reinhjerter som skal skjæres og saltes. Vi får se hvor langt jeg kommer i dag. Prøver å dra hjem klokka fire hver dag, men det har vært nokså mange lange jobbdager i det siste. Nok å gjøre og det er jo for så vidt bra, men hadde jeg kunne valgt fra øverste hylle hadde jeg nok tatt ut permisjon et par uker for bare være i babybobla, men slik ble det ikke. Denne gangen heller.
Oppfølger:
Ser at du har skrevet et nytt innlegg hvor du beklager ordbruken om “Hjernehinnebetennelse”, og det var enda bra – Takk ! Har dessverre mistet min bror på 20 år av Hjernehinnebetennelse så det smerter når noen skriver den “pinglete hjernehinnebetennelsen”…. men du har beklaget og sikkert fått med deg at dette er en svært alvorlig sykdom.
Ellers gratulerer så mye med den vesle jenta deres <3
Ja, overskriften tok fullstendig bort fokuset fra det jeg ønsket å formidle. Fryktelig trist å høre om din bror! Jeg har ikke sett noen skrive «pinglete hjernehinnebetennelse».
Korsen går det mæ slankinga? Hehe;)
Hørte ikke hva du sa…
En hjernehinnebetennelse er aldri pinglete ! Kjenner foreldre som har mistet barnet p.g.a. den diagnosen !
Litt unødvendig, synes jeg, å bruke så sterke virkemidler for å få oppmerksomhet !
Ja, du har rett, men var faktisk ikke klar over at det var et så «sterkt virkemiddel». Trodde egentlig det var litt mer som blindtarmbetennelse
No blei æ skræmt😳Tøfft med den Head lineren der gitt,men du er tilgitt🤗
Nå ble jeg jaggu redd du hadde blitt skikkelig dårlig her! (Så av hensyn til ‘Hjørtis-Lettlurt’ her og hennes likemenn, må jeg få be om at slike overskrifter unngås i fremtiden *hehe*)
– Non the less, må det være spesielt å få et barn her i trygge Norge nå, hvor det samtidig som det sitter folk på samme kontinent med krigen rett utenfor stuevinduet og er livredde for seg og sine ..
Er faktisk enig med deg! Likte ikke overskrifta!
Av og til er de beste ordene, de usagte ord. Derfor sier jeg ingenting …
Det hadde sikkert vært godt for deg å kun være i babybobla ei stund, men sånn er det når man har things to do. God bedring, håper ting ordner seg. Også for folket i Ukraina, som hjertene våre blør for ❤