Ulmende hodepine

Etter en ukes fravær på bloggen tok jeg i dag sats, takk pusten, og satte meg ned for å skrive et innlegg. De siste ukene har jo vært rimelig heftige både psykisk og fysisk. Først og fremst privat selvfølgelig, men også på jobb. Sikkert mange årsaker til det, men det har i alle fall ført til en ulmende hodepine som har ridd meg i ukesvis.

 

Hovedpoenget i bloggposten var imidlertid ikke min egen hodepine, men hvor latterlig trivielt en hver utfordring som jeg, og de aller fleste andre i dette landet, baler med blir sammenlignet med grusomhetene i Ukraina og heltemotet som befolkningen der nede utviser.

 

Som overskrift til denne tematikken valgte jeg, idioten, “Hjernehinnebetennelse“. Ikke ment som en spøk, men som en beskrivelse. Logikken, (som trolig bare jeg selv fikk med meg), var at vi gjør våre små hverdagsproblemer mye større enn de egentlig er sammenlignet med ting som virkelig er alvorlig.

 

Kommentarfeltet kokte. Ikke av støtteerklæringer til det ukrainske folk eller fordømmelse av Russlands grusomme krigføring, men av mitt “smakløse” valg av overskrift. Jeg gjør meg mine tanker om hva mange ga stort fokus, men ønsker likevel å beklage at jeg med den overskriften ikke klarte å sette fokus på det jeg egentlig ønsket å formidle.

 

Må også innrømme at jeg ikke egentlig ikke visste at hjernehinnebetennelse var en så alvorlig sykdom. Jeg trodde det var i samme kategori som blindtarmbetennelse. Jeg tok feil og har ingen problemer med å innrømme det.

 

Ha en fortsatt fin kveld!

 

-Kokkejævel

 

 

 

 

7 kommentarer
    1. ja ja alle kan tenke feil ,det er mennesklig og lesene behøver ikke gå til angrep med en gang det skjer,men hoodepine fra h&$#” har jeg slitt med i mange år ,ble uføretrygdet av det også ,så var det en engel av en lege som sendte meg til Trondheim ,der brente dei nervene i nakken min og jeg har virkelig ikke hatt hodepine siden og det er 10 år nå :=)

      1. Jeg har gjort masse feil opp gjennom, og har ingen problemer med å innrømme det. Denne gangen var det veldig utilsiktet, da jeg ikke ikke forsto sprengkraften i overskriften på forhånd. Var aldri ment som en provokasjon, bare en (dårlig tydeligvis) sammenligning. Godt å høre at du har blitt smerterfri! 😀

    2. Var tenkt å kommentere innlegget “hjernehinnebetennelse”, da eg fekk ein god støkk. Den forsvant fort når eg leste innlegget, to ganger faktisk. For eg var sikker på at eg oversåg noko. Det gjorde eg ikkje.
      For første gang skulle eg kommentere eit innlegg, fordi eg følte at her hadde eg mange gode råd å komme med. Den gang ei. Eg forstår no at du ikkje var klar over kor alvorlig denne sjukdommen er og tilgir deg det. For oss som har hatt sjukdommen (1990) er det vondt å høre om andre som blir ramma og enten får mên eller i verste fall ikkje overlever den. Derfor reageres det på headingen. Ellers var innlegget forståelig. Vi tenker alle at vi skal ikkje klage, andre har det langt verre. Spesielt no Ukraina.
      Kos deg videre i babybobla.

      Hilsen ei på hengende håret overlevende etter smittsom hjernehinnebetennelse og sepsis.

    3. Som sagt i tidligere kommetar, va ikke overskrifta vanskelig å forstå, når man hadde lest hele bloggposten. Du poengterte dette ved å blant annet skrive “hjernehinnebetennelse”…..

      Ikke noe å henge seg opp i og vi som følger deg, bør da begynne å kjenne bloggeren såpass, at vi skjønner at poenget med overskrifta kommer.

      Ha en fin kveld 🙂

    4. Syntes virkelig ikke det var vanskelig å skjønne hva du mente med den posten! Våre hjerter blør for folk i Ukraina….. og alt godt til deg og dine 🥰

    5. Menneskelig å feile. Mennesker med selvinnsikt kan be om unnskyldning. Men helt enig, litt merkelig hvor folk la fokuset sitt 🤔

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg