Legenden sier at jeg ble født i skyggen av et isfjell, 16 nautiske mil vestafor Helvete. Riktig så ille var det nok ikke, men at jeg, som ikke en gang ble ved erkjent som ektefødt sønn av min egen far, og som avslutta siste året på barneskolen med å sitte inne på do i friminuttene med beina trukket opp mot veggen så ingen skulle vite at jeg var der, skulle ende opp med å henge opp digre bilder av meg selv, samt sitte og klistre hodet mitt på tusenvis av krydderbokser, se det hadde jeg ALDRI trodd!
Jeg har jo aldri vært noen “tomsing”, (hvis det er lov å si), så skjønner egentlig ikke hvorfor jeg havnet utenfor i så mange sammenhenger, til og med blant de voksene. Huser godt da jeg ble konfirmert. Jeg fikk 500 hundre kroner fra et godt vennepar av familien. Folk vi hadde kjent hele livet. Tror faktisk jeg gråt da jeg la meg den kvelden. Broren min fikk dobbelt så mye året før da han konfirmerte seg. Klarere kan det vel ikke sies hvem av brødrene man setter mest pris på.
Jeg får ikke lov til å skrive om ham på bloggen, men det var i alle fall ikke jeg, som kanskje trengte det aller mest, der jeg satt med beina opp mot veggen på do), som morfar inviterte med på utallige fisketurer rundt forbi, både lokalt og i andre nasjonalparker, med . Det var ikke jeg, (som aldri egentlig ble anerkjent som en skikkelig sønn før noen dager før han døde), som gråtkvalt ble kalt for “min andre sønn” da morfar holdt en tale i anledning en rund dag eller noe i den duren.
Da sønnen min døde takket de nei til å komme i begravelsen. “Deres andre sønn” fikk dem på bedre tanker, og de kom likevel. Likevel gjorde det vondt. Heldigvis hadde jeg verre ting å tenke på i den perioden.
Det er klart det gjør noe med et menneske når man allerede som bitte liten baby føler forakten fra en av dem som skal elske deg over alt på jord, før man siden ikke bare blir mislikt og utestengt på skolen, men fader også av helt nær familie.
Sekunda vare. Andrevalget. Alltid.
Gjennom maten og mine kulinariske ferdigheter ble jeg ganske fort etter læretiden det som kalles for en “anerkjent kokk”. Selv om jeg uten tvil har opparbeidet meg en ikke ubetydelig flokk i Alta som har behov for å fortelle verden at jeg ikke er noe til kar, så er det ikke MATEN de kritiserer. Mine kulinariske ferdigheter er ubestridte. Min kokekunst har dunstet godt over Alta i snart to tiår. Først på Alfa Omega, siden Mega og de åtte siste årene på Hoftepluss og FyFader.
(Kjenner faktisk at det snurper seg litt i strupen når jeg skriver dette, for det gjør meg stolt. Gutten som satt med beina hevet og pustet så lavt han kunne, mens tårene sakte rant ned langs kinnene, han fikk det faktisk til. Han BLE noe! Mange vil til og med si at han ble best i sin klasse. Jeg er slett ikke uenig, he he.)
Så døde plutselig ENDA en unge! Hvor mye piss i ett og samme liv skal liksom EN mann klare? Jeg ga opp. Det fantes ikke mening med noe som helt lenger. Prøvde å drikke meg til døde. men klarte det dessverre ikke. Hvordan i helvette skulle jeg klare å komme meg gjennom resten av livet når det faen var så vidt jeg klarte å karre meg gjennom dagen?
Prosjektet med å drikke meg i hjel feilet dessverre, og etter seks uker måtte jeg, enten jeg ville det eller ikke, tilbake på jobb. “Sørgeperioden” var over. Det var midt på sommeren og butikken holdt på å rakne fullstendig. Dessuten skulle de ansatte på ferie og sommerhordene måtte betjenes og bespises.
Jeg hadde mistet ungen min for bare noen uker siden. HELE Alta visste at dette hadde jeg vært gjennom en gang før. Normalt oppegående mennesker MÅ da for faen ha klart å sette seg LITT inn i hvordan en far, en forelder, har det etter at du har funnet din egen sønn, FOR ANDRE GANG, stiv og lunken, ikke helt iskald ennå, på lakenet, med lett marmorert ansikt og rosa spytt ut av munnviken.
Likevel KOKER kommentarfeltene på Facebook, og sikkert på andre sosiale medier også som ikke jeg er på, om hvor nedrig, jævlig og kynisk jeg er som setter meg ned med koppen min og TIGGER fordi hele bedriften, hele jævla livet, virker å gå rett til helvete!
Sørgetiden var ÅPENBART over, for man kunne kalle meg og bruke akkurat de karakteristikkene man ville på meg, og slike innlegg med delt, kommentert og ledd MED.
Jeg, som lå der i søla og GISPET etter luft. Hvor nedrig er det mulig å være mot en mann som ÅPENBART ikke var inne i en god periode av livet.
(Ikke EN eneste av dem som raljerte aller verst har sendt meg melding i ettertid og bedt om unnskyldning…)
Bortsett fra det åpenbart aller verste, så er denne perioden, fra akkurat seks uker etter dødsfallet, og i alle fall seks måneder framover, den aller verste perioden i mitt liv. Verden, og folka rundt deg, går selvfølgelig videre, det må den jo, men du selv er fortsatt i et slags sjokk, og ruinene av det som en gang var ditt liv virker helt umenneskelig å bygge opp.
Midt i alt dette kaster de stein på deg. Igjen og igjen og igjen. De VET jo at du ligger nede, hva i all verden er det i menneskets natur som får mennesker til å påføre deg denne ekstrabelastningen, bare fordi du ber om En tier til en kaffe?
(Merker at jeg snakker meg bort dra det som EGENTLIG var temaet for dette innlegget, nemlig hvordan jeg ble så utrolig selvsentrert og fikk et slikt behov for å bli sett, likt og anerkjent, mens det egentlig bare viser hvor lang tid det tar å komme seg opp igjen etter at ungene dine dør og folk i bygda står og spytter på deg.
De fleste vil deg bare godt og tror tror/vil tro at bare fordi Lillebror har kommet (og Gud velsigne Lillebror!) så er alt bra, en slik er det jo selvfølgelig ikke. Lillebror er ingen “ny valp”. Han er egentlig storebror, men mangler en lillebror.
Jeg vet, fordi jeg har lest det mange ganger, at folk er LEI at jeg skriver om døden “opp at og opp at”, at jeg “koker supper på en spiker”, “at jeg “dyrker sorgen” og “MELKER tragediene mine”. Jeg kan ikke FATTE at mennesker kan i det hele tatt kan få seg til å skrive noe slikt. Hva feiler det folk!?)
Til tross for alt det negative som den OGSÅ førte med seg, så ble bloggen umiddelbart REDNINGEN min fra en tilværelse jeg ikke så neon som helst utvei fra. Livet som toppblogger har for meg aldri vært glamorøst, men det har gitt meg mange muligheter, som bok-kontraktene, som jeg nok ALDRI ville fått uten at jeg kom inn blogg-verdenen som en frisk og freidig nordavind høsten 2018. Tre måneder etter katastrofen.
Jeg er veldig glad i å skrive, og for meg er gleden av noen faktisk LESER det jeg skriver vel så viktig som selve skrivingen. Jeg har formidlingstrang, ikke skrivekløe.
Bloggen gjorde meg synlig. Jeg ble sett, likt, ja nesten elsket. For han som aldri fikk en rørende tale fra sin egen morfar om hvor mye han ble satt pris på, så satte jeg kanskje ekstra pris på de gode ordene fra egentlig fremmede mennesker, men det er rart, for dem, for DERE, så virker jeg egentlig ikke så fremmed siden jeg deler mange av mine opp og nedturer, men heller ikke dere er helt fremmede for meg, for jeg kjenner igjen navnene, får med meg glimtene fra også DERES liv. Jeg setter faktisk PRIS på dere. På ordentlig!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Sett
(Og til dere som mener jeg er et flykrasj i sakte film og burde beskyttes mot meg selv. Vel, jeg har mine opp. og nedturer, men jeg klarer meg. Kjemper meg av og til gjennom dagene, mens andre ganger er alt bare godt. Det kalles et ekte liv. Dere burde prøve det i stedet for å sitte der bak tastaturet og snakke DRIT om andre!)
Hærlig og Ærlig!
Spot on!
Tar av meg hatten igjen!
Trine👍😎
Du har jo et livsmot som enhver må misunne deg. Å gi opp er ingen god løsning. Stå på💞
Skulle ønske jeg kunne bedt deg om unnskyldning på idiotenes vegne ❤️😭
Eg heier på deg! ❤️
❤️
« hvorfor legge ut ting på bloggen hvis en ikke tåler kritikk» sier en leser. Minner meg om « mine « mobbere som gjorde der tryggest å være usynlig ….. så alle som har en mening / drikker hode fram / gjør litt utav seg fortjener kritikk og stygghet ? Tok meg 40 år og tørre å komme med en mening som jeg viste ikke ble godt mottatt !
Sorg, det er virkelig et emne man ikke kan prate nok om. Sorgen når de som kom etter deg dør før deg, den må absolutt snakkes om, for det er ikke nok respekt i samfunnet for hvordan denne sorgen river deg i stykker. LUB jobber iherdig for at man skal få permisjon når barnet dør før fødsel. Sorg er ikke en godkjent diagnose når man sykemeldes. Og det er forsåvidt sant, man er ikke syk, men man fungerer nødvendigvis ikke heller.
Sorg er så utrolig komplisert og vondt, det burde behandles med den ytterste respekt. Men så er det nå sånn, at kunne man behandlet folk med respekt selv om man nødvendigvis ikke liker dem, så ville vi vært fri for veldig mange konflikter her i verden.
Fra en av de som gjemte seg på toalettet til en annen; Heia deg! og heia alt du tar opp!
Hvor hadde vi vært i dag uten toalettene? 😉
Å prate om de man har mistet er en viktig del av sorgprosessen. Det er personer som har og er viktig for de som er igjen. Det å prate eller skrive om de er viktig. Det vet alle, og de fleste gjør det. Å bruke det mot en person er for meg lavmål. Om man synes det er så ille å lese om er det lov å droppe å lese. For andre igjen har det å kunne lse om andre som har mistet et barn vært veldig viktig for å å ikke føle seg alene. Det kan være det lille som gjør dagen en smule mindre mørk.
For mange år siden spurte jeg min far om hvordan han klarte å gå videre etter at han mistet sønnen sin på 5 år.
Svaret var: Jeg hadde ikke noe annet valg.
Han fikk ikke bearbeidet sorgen på samme måte som man kan gjøre i dag, da skulle man bare gå videre.
WORD!!!!!!!
Takk for at du deler din historie om stor sorg og mye ensomhet. Du skriver så godt og engasjerende. Det må være din tur til å ha gode dager nå, selv om det kommer frem mellom linjene at det fortsatt foregår vanskelige ting du ikke kan skrive om her. Håper ryggsmertene blir veldig bra etter operasjonen, det pleier å være god prognose på det!
Æ heie på dæ, på familien din å livet fræmover 🤗
Satt de deg ned med kopp for å tigge på virkelig? Det er vel bare for bilde sin skyld (føler meg idiot som spør, men man kan faktisk ikke vite med deg, hehe).
Jeg kjenner meg godt igjen i å være et uønsket barn. Ble «desverre» født som jente, og de ønsket seg gutt.. og mye annen dritt opp igjennom livet. Men har heldigvis ikke kontakt med familie idag. Har alltid sagt at når ikke de klarte å knekke meg, så skal ingen andre klare det heller! Vi blir sterke av sånt! Så stå på! Nyt det du har! Så kan de bare sitte der å lide av den store gule misunnelsen … forøvrig, nettroll er det verste jeg vet! Har man ikke noe positivt å si, så hold kjeft!
Akkurat det med å stadig trekke misunnelseskortet skjønner jeg ikke? Hva er det å være misunnelig på? Bloggen består da stort sett av vonde og fæle ting? Hvem er misunnelig på slikt?
Og negative kommentarer er ikke automatisk nettroll? Man kan vel være kritisk til en offentlig blogg uten å bli stemplet som nettroll?
Nei, var egentlig et «tullebilde» til FB som plutselig tok helt av. Les linken i bloggen
Jeg leser ikke bloggen. Men jeg skjønner ikke helt at man legger ut slike bilder (og tekster) om man blir så lei seg av kritiske kommentarer?
Hvorfor i all verden kan du ikke lese bloggen der du finner svar på det du lurer på? Bildet ble, som det står i bloggen, tatt før jeg i det hele tatt vurderte å opprett noen blogg. Ungen min hadde akkurat dødd noen uker før, og alt, og da mener jeg virkelig alt, gikk i stykker på jobb. Jeg klarte så vidt å puste.
Og da satt du deg ned med en tiggerkopp?
Det er noe her som ikke henger på greip. Sorg er forferdelig og man har nok med å eksistere, det har jeg opplevd selv. Men sammenhengen mellom barnet du mistet og tigge-stuntet, dét sliter jeg med å se sammenhengen med.
Jeg skal svare på alt du lurer på hvis du FØRST leser innlegget «En tier til en kaffe». Linken finner du hvis du scroller litt opp.
Heier på deg.
Skjønner ikke hvorfor folk skriver negative ting/sparker folk som ligger nede.
Har selv erfart hvor tungt det er å miste noen. Mistet min mamma pga kreft. Det tok bare 1,5 mnd fra hun ble diagnostisert til hun døde. Traumatisk. Har i ettertid slitt mye med depresjon og angst.
Ønsker deg alt godt ❤️
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om skoletiden. Jeg ble selv holdt utenfor, var ikke ønsket og ble snakket ned. Gikk rundt og trodde jeg var stygg og feit. Når man ser bilder i dag så ser man at det absolutt ikke var tilfelle, det var misunnelse. Dessverre blir man merket for livet. Derimot hadde jeg en familie som alltid har elsket meg for den jeg er fullt og helt.
Min bestemor sa til meg: når livet går ned i ung alder, vil det bare gå oppover i takt med alderen. Motgangen har gitt meg guts til å klare det jeg vil klare, nå det jeg ønsker å nå. Fra å være et «null» har jeg nå blitt respektert og anerkjent for det jeg gjør. Det er alltid noen «haters», men i mitt og i mange andres hoder så sier det mer om de.
Jeg har aldri kommentert her før, men du traff meg godt med dette innlegget.
Fortsett med å være deg selv – fullt og helt og ikke stykkevis og delt. Det gjør deg til en vellykket utgave av deg selv.
Du e bare 1 menneske, å æ syns du har klart å kjempe dæ godt ijænna altfor mange tragedia å problemer. Trur å at dæm som e di verste mobberan kanskje kan være dæm som har d like tungt. Mobbinga blir 1 skjold for dæm. Ingen unnskyldning seff, men kanskje en tankevekker. Ønske dæ å dine en fin tid fremover nu som du får litt mer pusterom 🙂D fortjene du!🥰
Jeg vet ikke om det er noe empiri på akkurat det, men det unnskylder i alle fall ikke voksne folk å vise litt hensyn, om ikke annet når folk åpenbart gjennomgår sitt livs verste mareritt, for andre gang.
Hva faen feiler det folk egentlig!? Her er det jo utvilsomt forbannet mange som må ha sett at en unge blir behandlet helt horribelt uten å foreta seg en dritt, og det er jo nesten like skrudd som selve handlingene!..
Tidsrommet er langt og sakskomplekset stort. Siste året på barneskolen var jeg bare helt alene i verden.
Vet du, det får lov å foregå dags dato også uten at noen løfter en finger for å hjelpe ungen som blir mobbet. Skolen nekter for at det skjer.
Hei Gry. Så bra at du forsvarer et menneske. Viktig å stå opp for dem som står alene og sliter. Veldig fint og riktig. Lurer litt på hvordan du bagatelliserte en person i Kjerringtanker sitt kommentarfelt i går? Hen mente at bloggeren vrei på ting til noe helt anna og du blåste av det hele. Syns du det er å bry seg? Det ble snakka om det å være menneske og bli behandla riktig. Syns du at du var ok mot hen i din kommentar?
Kan du være så snill å redigere teksten din? Etter nærmere to år med ustanselige stikk, håning og trakassering, både i egen blogg og et kommentarfelt som tidvis var mest som et ormebol, så ønsker jeg ikke hennes navn inne i mitt kommentarfelt. Er faktisk det eneste ordet som blir moderert bort automatisk. Får vondt i magen bare jeg ser navnet. Jeg har opplevd det aller meste opp gjennom, men aldri har jeg opplevd, ikke en gang i Sigerfjord, en så intens daglig trakassering fra ett og samme menneske. På et tidspunkt virket hun, og mobbegjengen sin i kommentarfeltet, nesten besatt. Prøvde å si i fra flere ganger, men da var det jeg, den store toppbloggeren, som var så slem at jeg kunne kalle henne, som var så snill og god mot alle, for det hun er, en velskrevens, men simpel mobber. Har forresten fått med meg hvordan hun regelrett har herjet med deg. Nytter ikke å si noe til henne. Hun er av disse menneskene helt uten samvittighet. Tenkte det samme som deg da jeg så kommentaren til Gry.
Det jeg siktet til i den kommentaren, var ikke saken som sådan, for den kjenner jeg ikke til. Hva jeg reagerte på, var at jeg ikke så noen grunn til å male ytterligere rundt det inntrufne ETTER at det fremsatte ønsket om å få de respektive uttalelser slettet var innfridd, og saken derav skal være ute av verden!
Her vil jeg også poengtere at det ikke er mer enn et par-tre uker siden jeg selv reagerte på et innlegg hos XXX, der jeg opplevde dette som ‘body-shaming’, hvorpå dette ble slettet pronto, og erstattet med en beklagelse. Jeg har med andre ord i aller høyeste grad sagt i fra der jeg syntes urett er blitt begått fra den kanten, liksom jeg har full forståelse for at Asbjørn føler som han gjør ovenfor vedkommende. Dette innebærer imidlertid ikke at jeg tar noens side i konflikter mellom voksne mennesker jeg ikke har noe med, bortsett å ta til orde der jeg opplever at det er en form for ubalanse i denne, -altså at det bikker over til å bli en form for mobbing/trakassering. Som utenforstående ‘vitne’, mener jeg også det er helt avgjørende i slike tilfeller å være ryddig og saklig i måten man legger frem ens anliggende på. For jeg ser overhodet ingen grunn til at jeg ikke skal kunne ha en god tone med vedkommende, da hun uten unntak har tatt det jeg har sagt til etterretning hver gang! For det er strengt tatt hvordan folk forholder seg til mine uttalelser i så måte jeg har å forholde meg til.
Slik jeg opplevde kommentarfeltet i går, var det som om det var om og gjøre å både holde liv i en sak som på det tidspunktet var lagt død, i tillegg til å gjøre det til et enda større anliggende enn det var, og i mine øyne, er ikke dette akseptabel oppførsel, så derfor gav jeg uttrykk for dette.
Avslutningsvis, vil jeg også få påpeke at vi alle driter på draget innimellom, og tidvis så til de grader også! – Dessuten er det nå en gang slik at man dann og vann kolliderer med mennesketyper en bare ikke fikser. I slike tilfeller, så gjør man rett og slett som Asbjørn og XXX har gjort; Å unngå hverandre og hverandres utgivelser.
Og med dette ønsker jeg ikke å gi dette mennesket mer reklameplass i mitt kommentarfelt. Dere er hjertelig velkommen til å diskutere både mobbing, latterliggjøring og trakassering, både blant voksne og barn, men da på mer generelt grunnlag. 🙂
Du er befriende ærlig og det håper jeg du fortsetter med, tross all sjalusi og nettroll!
Jeg fortsetter i alle fall så lenge jeg fortsetter.
♥️
Det er grunn til at vi sier: “Snakker BAK din rygg”. De er jo BAK deg av en grunn, ikke sant? <3
Syns det er flott at du klarer å formidle hvordan du har det/har hatt det. Det krever mot for å gjøre det, for du vet aldri hvilke reaksjoner du vil få. Men, DRIT i hva andre sier, og lev ditt liv. Det eneste vi har er i dag. Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, og fremtiden vet vi ingenting om.For vi vet ikke hvor mye sand vi har igjen av timeglasset.
Heier på deg (og kjenner meg igjen i innlegget ditt)
Takk, og jeg heier på deg!
Tror de som sitter bak tastaturet har større problemer enn de aner, de som må øse ut av seg galle, og folk som ikke klarer og si noe pent om noen, de som hele tiden må mobbe, for og rettferdiggjøre seg selv, er ikke verd tankene engang!
Folk som sørger, burde få omtanke ikke baksnakk og avvisning, det er helt forferdelig!
Glad for og lese bloggen din, glad for at du er så ærlig om dæ sjøl og ditt liv, mange kunne lært noe av deg, fortsett med hevet hode, og vær deg selv både på godt og vondt!🥰
Ja, akkurat den behandlingen jeg fikk av enkelte på sosiale medier bare uker etter at kista var senka i jorda, er så usmakelig og mye direkte ondsinnet, at jeg ikke akter å gi de “fred” for det. Egentlig er det nesten rystende hvordan enkelte holdt på. Husker spesielt ETT innlegg, tror det var på “Oppslagstavle i Alta”, der holdt en meget respektert tidligere politiker og SØNNEN, blant mange andre i same tråd på. Det kjente jeg litt på.
Om det var grovt og tråkka over grenser – var det mulig å anmelde de? Jeg vet ikke, bare lurer på om folk kan holde på sånn uten at det kan reageres? Personlig aner jeg ikke hva som ble skrevet i din lokale oppslagstavle, men det høres langt fra bra ut.
Du kan ikke, (heldigvis) anmelde iskalde og sårende kommentarer, men jeg sier i fra på min kanal, bloggen. Kanskje man kan bidra til litt holdningsendring, jeg vet ikke, men for meg er det i alle fall viktig å stå opp for meg selv. Låser meg ikke inn på do lenger.
❤
Å reise seg opp igjen etter et slikt umenneskelig slag det er å miste et lite barn, det krever styrke. Jeg tror ikke jeg innehar samme styrken. Men når man ligger på bunnen så er det kun en vei, og det er oppover. Lillebror kommer aldri til å erstatte storebror og storebror, men med en lillebror, så er man nødt til å reise seg opp å komme seg videre. Han e nok verd hvert et gram, i gull ♡
Jeg må takke, atter en gang, for at du deler deler av ditt liv, – det virkelige liv. Og ditt liv og det du har fått til, tiltross for, står det respekt av! Vi kan lære av det du skriver, vi kan lære å krumme nakken når det er som svartes og vi kan lære at livet faktisk ikke skal tas for gitt.
Du er den tøffeste jeg vet om! Du står i storm og stille! Faller innimellom men stabler deg på beina igjen! Det er utrolig sterkt å lese mange av dine historier.
At noen mennesker bare har som mål å trykke deg ned er utrolig trist.
Men håper du skjønner at du har flere positive mennesker som heier på deg enn motsatt!
Lykken er din vakre kone, lillebror, og alle andre i familien som du er veldig glad i. Store som små!
Ønsker deg og dine en fortreffelig sommer videre! Håper du klarer å senke skuldrene bittelitt etter 1.august.
Jobb og inntekt må man ha, men du fikser nok forhåpentligvis det i et litt roligere tempo!
🌞👍💞
Sorgen vil du ha med deg resten av livet, men det vil være noen dager som er tyngre enn andre❤️ De som skriver stygt om deg og sorgen har aldri opplevd virkelig sorg! Drit i dem!!!
Jeg liker å lese bloggen din både på gode og dårlige dager fordi det har vi alle. Kos deg med Konemor og Lillebror❤️
Jeg har lest bloggen din, og forstår at livet ditt ikke har vært lett. Å komme gjennom dette med hevet hode bør gjøre deg stolt. Fortiden kan du ikke endre, men jeg har stor tro på en fin framtid for deg og din familie ❤️.
Det er dette som er livet kjære deg. De som surfer på en bølge rett frem uten motgang, de lever ikke livet ordentlig tenker jeg. Det er oss med motgang og medvind omhverandre som faktisk kan si noe om hvordan livet egentlig er 😅 du møter ikke bedre medmennesker enn de som har stått i stormen en vinternatt før. Vi har en helt annen måte å se, ikke minst ta imot mennesker som ikke har det så greit. Får en helt annen forståelse for selve livet og hvor forbanna vanskelig livet kan være, pg hvor sinnsykt sterk man er som menneske for faktisk klare og reise seg igjen!
Livet kan være brutalt, og dessverre er det noen ganger folk hjelper til med nedsnakk og baksnakk for å kjøre vann på mølla. Dem er mest opptatt av å spre sladder som ikke engang er sannhet i. Finner til og med på nytt helt selv og trekker konklusjoner som ikke stemmer med virkeligheten. Tenk at folk gjør sånt?! Eier dem ikke samvittighet og etikk? I en annen blogg kokken har braket sammen kan en lese om et menneske som ble vridd på og skrev for å prøve å få fram rette versjon. Bloggeren er politiker og virker ikke så opptatt av å behandle folk med respekt. Tenk hva for signaler som blir sendt ut. Er ‘underholdning’ viktigere enn menneskeverd? Tilogmed ‘menneskeverd’ ble raljert med i det kommentarfeltet uten at eier av bloggen brydde seg med å reagere.
Hva skjer i samfunnet vårt i dag når folk blir mobba og harselert med og folk alt for ofte likegyldig bare ser på uten å reagere? Det er trist å se, og det skjer alt for ofte. Vi må ikke godta det.
❤❤❤
Kjære deg… Har selv måttet begrave en sønn i 2010, og ganske nylig (begravd 13. juli i år) mannen min, guttens pappa… Når man har mistet noen vet man at det er for godt… Man lærer seg å leve med sorgen, ikke dø av sorg… Uansett ønsker jeg deg lykke til videre, og husk at du er verdifull… ❤
Er det en det står respekt av, er det deg, heldige de som har deg i livet sitt og som venn❤️
Huff.☹Blir så lei mæ å 😢forbanna når æ læse sånt.Foreldra/besteforeldra E ikke værd en tanke. Man kan ikke behandle unga/voksne sånn.Stå på det e du verd.😊
Du e jo ikke så tjukk som du skal ha d til jf bilde i heisen😂
Jo, jeg er fryktelig stor, men er kanskje “fastere” enn andre med min tyngde
👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏
Syns du er tøff jeg. Har selv vært gjennom helvete , ikke med døde unger,men andre ting.
Jeg brente alle broer og idag har ungene og jeg det bra ❤ som nå har blitt fine voksne mennesker .
Jeg har gjennom bloggen din fått dyp respekt for deg. At du klarer å stå oppreist etter alt det vonde i livet ditt er meg ubegripelig. Ler og gråter meg gjennom blogginnleggene dine. Faen ta mobbing,ekskludering og utenforskap av både «venner» og familie. Digger deg❤️
Må ta av meg hatten for din helt enormt gode formidlingsevne! Blir helt matt, kjenner hver situasjon du beskriver, i kroppen. Hjelpes du er god på det du gjør!
Stor respekt til hva du har måttet tåle og ikke minst hva du får til dag etter dag!
Syns du er tøff og et godt forbilde for veldig mange, sånn som du klarer å formidle følelser og opplevelser du har og har hatt. Du skriver om det vonde sånn at vi skjønner det å føler med deg. Fortsett med det❤️Håper det blekner å blir lettere etter hvert.
Respekt🥰❤
❤️
Synes du er flink og jeg har sett opp til deg helt siden du ble “kjent”,beundrer deg for at du har klart å stå så oppreist i all elendigheta.Ønsker deg og familien din alt godt i framtiden.
“Dont let anything wash away your colors” ♥️
♥️ Å komme seg opp og føle en får noe til er SÅ fortjent! Ingen fortjener den starten du fikk!
Mye jeg kan relatere til her, og en del som bare var vondt å lese.. men tror du har ei skikkelig kul kone da 😜
Jeg har opplevd mye godt i mitt liv, og noe av det aler beste giftet jeg meg med <3
Håper at du får bedre dager. Jeg har ingen peiling på hvordan jeg skulle klare av dagene om jeg hadde mistet 2 barn.
Alt godt ønskes deg videre i livet 🙂
Jeg har mange gode dager, men ingenting med situasjonen endres etter bare seks uker
Ja av og til når man ser og hører hvordan voksene mennesker holder på, så tenker jeg…. Ikke rart barn mobber…
Man er heldigvis sterkere enn man tror og jeg var så heldig at jeg hadde hele storfamilien i ryggen! Litt kjærlighet hjelper noe helt utrolig.
Love you, å kjæresten, å sønnan, å dattera 🙂
🤗❤respekt
Respekt ❤🤗
Mye tøft/vondt du har opplevd.. unner deg alle oppturer du kan få jeg 🙂 Syns det er fint at du deler både vonde ting og har med litt “selvskryt”innimellom..gjerne med litt selvironi, som du ofte har.. Det er jo en blogg som handler om deg og ditt liv… Gode øsnker til deg og dine <3
Livet, på godt og vondt. Trist som F, ifølge noen, og helt nydelig innimellom. Takk for at du deler ord og tanker.
❤️
De som snakker stygt om deg bak ryggen din, står i en perfekt posisjon, sånn at du kan be de om å kysse dæ i ræva,når de nå allikevel er der bak.
Ha en strålende dag videre 🌹