Etter å ha stort sett sovet meg gjennom hele januar, så har jeg nå bestemt meg for å komme litt tilbake på jobb på Hoftepluss. Ikke fulle vakter, ikke en gang vakter i det hele tatt, men være der mer. Bistå. Bry meg. Tror det kan være sunt for både meg og plassen.
For min egen del så kjenner jeg at jeg kanskje ikke blir noe friskere av å sove til 11-12 på formiddagen. Dagene blir liksom bare borte og plutselig er det det kveld igjen. Det har vært deilig å sove, men et par-tre ukers helt nødvendig hvile har lett for å gli over til noe som ligner mer på en usunn livstil. Jeg tror jeg nærmer meg den grensen. Det kan til og med hende jeg har passert den.
Det er selvfølgelig ikke noe morsomt for Kjærest heller å se meg på denne måten. Det var jo ikke denne mannen hun forelsket seg i. Hun vet jo naturligvis om alt jeg gjennomgår og som jeg har stått i litt for lenge, og støtter meg så godt hun kan, men jeg vet hun er veldig redd for at jeg skal falle fullstendig sammen. Ramle gjennom isen og bli borte.
Derfor starter jeg fra og med i dag med å stå opp om morran igjen, og komme meg på jobb innen rimelig tid. Om jobben er på Hoftepluss, nettbutikken eller på kontoret for å skrive på boka er av mindre betydning, bare det er jobb og jeg får tilbake en viss struktur i hverdagen. Finne tilbake skillet mellom hverdag og helg. Dag og natt. Jobb og fritid. Syk og frisk. Finne tilbake til meg selv. Før jeg (for)svinner fullstendig.
Hvorfor jeg er så åpen om dette mens det pågår, og heller ikke bare være lur og vente til man har blitt frisk eller skal selge en bok, slik som “normale” kjente personer gjør. Vel, godt spørsmål egentlig, men jeg tror virkelig på dette, fordi det fortsatt koster så enormt mye å fortelle om det. All vitsingen og latterliggjøringen i kommentarfeltene. Man “sutrer og klager”, “dyrker det negative” osv. Kallenavnene. “Trusselen” om at ungene blir mobbet bare fordi faren forteller om at livet også kan være tungt. At man selger seg selv og “ryktet” til familien for “klikk”. Det siste er sant da. Jeg skriver dette for at så mange som mulig skal lese det, for noen må ta kampen, “stå i det”, hvis det skal normaliseres. Det ikke er godt for noen å holde mørket for seg selv. Det er fali’, det!
Husker dere DETTE INNLEGGET som jeg skrev på fredag? Så fort kan det altså snu.
Nei, det har vært en tøff helg, men nå får den faen meg være over! Jobben venter! 😀
Alt godt!
Kokkejævel
Det er godt og ha noe å se frem til som du sier, en job som får oss til og vite at vi trenges.Også skal vi finne familie og venner som vi kan snakke med og du har jo også Bloggen og bøkene dine. 🕺💃 Håper du har “Date nights” med Kjærest for bare dere to.
Ikke gi full gass plutselig, men doser etter hva som kjennes godt og hva du kan klare . Og det er vel slik jeg forstår deg at du tenker også 👍 ! Masse varme ønsker for deg og alle dine 😍
Sannsynligvis trengte du den tiden med å sove, sove og sove og da er det så deilig når en begynner å kjenne på at en klarer å “stå opp” igjen, både for andres og sin egen del. 👍 Heier på deg (og de to du lever sammen med) 🤞❤️
Sannsynligvis trengte du den tiden med å sove, sove og sove og da er det så deilig når en begynner å kjenne på at en klarer å “stå opp” igjen, både for andres og sin egen del. 👍 Heier på deg (og de to du lever sammen med) 🤞❤️
Det kalles å være utbrent. Er bare å kalle det det er. Tok meg fleire år å skjønne at det var det som feilte meg 😜ikke nokka galt med kroppen det er hode mest😒 Når man har stått på døgnet rundt over så lang tid så må man høre på kroppen om ikke så kjøre man seg helt ut og når man endelig tar en pause skal kroppen ta igjen hvilen. Det går over 😜Men det tar tid
Lykke til!! Tror du kommer deg igjennom det meste – at ting tar tid og krefter er jo naturlig..men du har en livslyst som ingen! kan ta fra deg. Og Kjærest og Lillebror trenger hele deg 😍
Ønsker deg en fantastisk dag på jobb🥰 Tusen takk for at du deler dette som så mange tier i hjæl ❤ E NOK fler som har/har hatt de sånn uten å tørre å si noe som helst.
Åja,du gjør som finnmarkinga flest,kommer til et punkt der det e slutt å bæs,og tar deg sammen,for å komme deg litt videre.
Tøft gjort,og enda tøffere og være åpen om det.
Trur det e greit å finne den normalen i hverdagen,som funke for deg og dine💞
Tøffe og sterke Kjærest også,som lar deg få være litt svak,når du treng det.
E jo å gi og ta,vet æ.
Ha en fin dag,hele familien ❤️
Tro ikke du helt forsto hva prøvde å får fram, men takk for gode ord uansett 🙂
Livet er ikke for pyser! 🤗
Gi gass!
Syns det er helt fantastisk at du raust deler av opp og nedturer.
Problemer skal snakkes ihjæl, ikke legges under noe og ligge der som en skammens byll.
Til helvete med skam og tabu! Vi kommer aldri noen vei hvis vi bare skal polere oss sjøl til det ugjennkjenelige og alt skal være så perfekt hele tiden.
Hvilke forbilder vil vi være for barna våre egentlig. Nå er det på tide voksne folk drar opp rullgardinene og begynner og være litt rause med hverandre.
Og si at andre sine barn vil bli mobbet fordi foreldrene er ærlige om tøffe ting. Nei dem vil ikke det hvis vi voksne går foran som noe godt. Ikke som jævla fjotter som sitter på internet og mener noe om alle andres liv i stedet for å feie for egen dør. Er stort sett middelaldrende folk som sitter og sender ut de fleste kommentarer av negativ art.
Fortsett med den fantastiske jobben du gjør. Er ikke uten grunn du er på topp.
Folk er kanskje litt trøtt på uoppnåelig idealer og et forbruksjag uten grenser.
Hva med å begynne og væra litt rause med hverandre. Heie i stedet for å spenne bein 🤗
Takk for at du står i alt du gjør. Som et forbilde for mange
~ alt godt tel dæ og dine ~ 🥰
Prøv å lag dæ en strukturert hverdag, så langt det lar sæ gjøre🥰Ønske dæ en så god en, som overhode mulig 😊
Ha en god dag på jobb🥰😊👍
Takk for alt du deler med oss, godt og lese at noen faktisk skyver det fram i lyset👌👍😊😊
Lag deg en god dag og nyyyyyt den som best du kan🥰😃