Ja, det har skjedd noe.

Jeg skriver sikke så mye lenger. Enkelte dager ingenting. Selv om min tid som toppblogger for lengst er over, så kjenner jeg likevel fortsatt et salgs sug etter å dele smått og stort med dere, men verken tiden eller kreftene strekker til. Det er så ufattelig mye akkurat nå.

 

Jobben på Hoftepluss er en ting. Den gjør at jeg, (med glede), må stå opp klokka fem for å være klar til dyst klokka seks. Allerede fra klokka ni begynner det å sive på med folk, og fra halv elleve og utover går det omtrent i ett. Denne uken har vi hatt et snitt på 78 tusen pr dag, og det er voldsomt mye for et lite sted. Vil anta at de neste par ukene blir i samme duren. Målet mitt er at det skal være en million på bedriftskontoen når de nye eierne overtar 1. august, og 1,5 millioner før jeg får sluttoppgjøret 10. september. Det er en trygg arbeidskapital, og jeg kan dra derfra med rak rygg og hevet hode.

 

Dessverre skjer det også andre ting i mitt liv. Ting jeg aldri noensinne har skrevet om, (det ville vært uhørt), men som er så håpløst og vanskelig at jeg mange ganger bare må sette meg apatisk ned i sofaen og gråte en skvett. Jeg er helt maktesløs og har ingen våpen mot dette , og det eneste jeg kan håpe på er at årene vil gjøre det litt lettere. Spørs det, har var noen år nå, men jeg MÅ håpe!

Normalt sett ville jeg skrevet på bloggen hvis ting hadde vært vanskelig, men i dette tilfellet går det ikke.

 

Jeg kommer meg alltid opp igjen, alltid, trenger bare å samle meg litt, nullstille, så regner med å være tilbake for fullt om noen uker. Kan sikkert uansett være greit med en bloggpause fra tid til annen.

 

Selv om det er ekstremt krevende å takle, så skjer det også andre ting i mitt liv som veier litt opp mot elendigheten. Kan nevne salget av Hoftepluss, at kokeboka ser ut til å bli en gedigen suksess, at Lillebror har overlevd i snart et år, at Konemor er trøtt og legger seg tidlig slik at jeg kan se på hva jeg vil på TV. Slike ting.

 

Jeg er en GLAD mann! (Når jeg gjemmer bort det jeg ikke kan skrive om.)

 

Kulinarisk hilsen

Asbjørn P. Sandøy.

Pappa i hjertet. Alltid.

 

 

 

 

 

13 kommentarer
    1. Det er nesten sånn at en får lyst å holde rundt deg og fortelle deg at alt vil bli bra, til slutt ❤️
      Godt å vite at du blir frisk(ere) når du bare får fixet ting og tang i ryggen.
      Ha ei så god helg som mulig med dine nære og kjære 🍀

      1. Akkurat denne saken som jeg ikke kan skrive om tror jeg ikke kommer til å noe bedre. Det beste jeg kan håpe på er at forsvarsverket etter hvert blir så tjukt at det ikke gjør så vondt. God helg 🙂

    2. Tøffe tak som man må gjemme litt bort er heavy. Jeg snakker av erfaring. Men, aldri gi opp håpet. Jeg er forbi og kan se tilbake på det jeg ikke kunne dele med andre… å i dag kan jeg snakke åpent om det uten at det gjør så ondt mer ❤ Vi er bare mennesker… å mennesker gjør mange ganger så dumme ting 💔

      1. Ja, mennesker gjør mange dumme ting, men når det bikker over og blir ondsinnet kan det være veldig vanskelig å takle. Mitt enste håp er at forsvarsverket mitt blir såpass sterkt at jeg lærer meg å ikke bry meg. God helg 🙂

    3. Trøtt og kvalm konemor. Hmm🤔
      Jaja, du får kose deg alene med tv’n da iallefall.
      Ha en fin lørdag

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg