Det tikket inn en melding på mobilen min mens jeg sto og fylte opp fiskedisken med fersk fisk. Noen hadde tydeligvis våknet og lest bloggen min. Jeg ble ikke kjempeoverrasket, men man kan jo aldri være helt sikker med hormonelle kvinnfolk. I går hadde vi en god, men mer og mer intens prat om vi skulle ha middag fire eller halv fem. Jeg var ikke kjempeengasjert, men det var hun kan du si. Etter en drøy halvtime, der det også ble diskutert om vi skulle ha grove pitabrød eller rugbrød til kyllingen, var jeg bare nødt til å gå for i det hele tatt å berge livet. Folk kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Hormonell svarte jeg og da snudde de på hælen og sprang der i fra. Det endte bra til slutt altså. Skiftestua på helsesenteret er kjempedyktig. Det var ofte menn som meg innom sa de, så dette var ren rutine. Jeg skulle ikke ta det personlig.

I morges var hun heldigvis i godhjørnet, trøtt og omtåket som hun er på morgenen, og svarte ja rett fra hjertet. Jeg fortet meg å screenshotte svaret i fall hun ombestemte seg utover ettermiddagen. Bordet fanger liksom.

Så det blir giftemål. Det blir dåp. Det blir fint.

Ha en romantisk aften!