Et underlig og kanskje litt vanskelig spørsmål å svare på for en som er avhengig av en daglig strøm med antidepressive tabletter for å komme seg helskinnet gjennom hverdagen, men jeg skal i alle fall gjøre et ærlig forsøk!

 

Som dere vet har jeg de siste ukene forsøkt å få en slags kontroll på matinntaket mitt, som har vært alt for stort de siste årene. Bare i fjor la jeg på meg 20 kg, og 10 kg året før.

 

Ja, jeg mistet en unge i 2019, og det medførte nok både spise- og drikkevaner, som ikke er sunne på verken kort eller lang sikt, men som når det stormer som verst gir bitte små pauser hver eneste dag. Når jeg spiser blir hele verden borte. Ingenting annet enn selve måltidet er viktig. Dessverre spiser jeg veldig fort, så for at disse velsignede pausene med “nirvana” skal vare lenger, så har det bare vært to alternativ, nemlig spise saktere eller mer. Jeg valgte å gå for mer.

 

I tillegg til min psykiske tilstand, så falt også kroppen fullstendig sammen i fjor. Enkelte dager klarte jeg knapt å gå, langt mindre stå. Jeg stappa i meg uhorvelige mengder med stadig sterkere tabletter, og blandet det ofte med alkohol på kveldene for å forsøke å døyve de umenneskelige smertene. De ble jo ikke borte selvfølgelig, men jeg ble i alle fall trøtt og fikk sove noen timer før jeg våknet igjen, og alt startet på nytt.

 

Opp i alt dette slutta jeg med nikotin. Jeg, som hadde røkt siden jeg reiste alene med Hurtigruta og hadde stjålet en kartong av mammas sigaretter. Husker ikke om det var Prince mild eller Marlboro, men jeg var 14 år. 20 år og 40 om dagen senere, slutta jeg tvert og gikk over til 40 snus om dagen i stedet. Ikke spesielt helsefremmende det heller, men bedre enn 40 sigaretter. Da Kjærest ble gravid med Lillebror slutta vi begge og gikk over til nikotinfritt.

 

Det er klart så mange sterke tabletter, måned etter måned etter måned, gjør noe med fordøyelsen, kanskje også forbrenningen. Jeg vet ikke, men jeg ble i alle fall nesten 2 kg tyngre hver eneste måned. 26. desember 2020 veide jeg 130 kg. Det er en veldig tung vekt for en mann på 183,5 cm.

 

Jeg satte på nødbremsen. Dette kunne ikke fortsette. Jeg innså at hvis jeg ikke tok meg sammen, så kom jeg til å spise- og drikke meg i hjel. Det ville jeg ikke. Lillebror hadde jo akkurat kommet og jeg ønsket jo for alt i verden at jeg skulle kunne følge ham opp og støtte ham fram til han ble en voksen mann. Samtidig ville Kjærest fortsatt, av fullstendig uforståelige grunner, gifte seg med denne, på mange måter, dysfunksjonelle mannen. Jeg unner henne det aller beste, men hun valgte altså meg. Herskerinnens veier er uransakelige.

 

Jeg tok grep. Kutta ut alt snop, snacks, sukker og søppel. Kutta også ut brød, pasta, ris og potet. Ikke fordi jeg anser det som usunt, (jo, ris og pasta ER usunt!), men fordi jeg alltid overspiser disse matvarene. Jeg tar alltid et par brødskiver for mye, et par rundstykker ekstra på under søndagsfrokosten. En potet eller to til og stamper dem inn i den gode sausen. Det er så lett å spise for mye av denne maten. Derfor holder jeg meg unna. Ikke for alltid, men til jeg har kontroll.

 

Brød er byttet ut med havreknekkebrød. Aldri mer enn fire. Det tar lengre tid å spise siden det er hardere og skarpere. Jeg liker Wasa sine havreknekkebrød veldig godt, og blir ikke lei av dem. Har prøvd “sukkere” varianter som “Husmann” og “Sport”, men de liker jeg ikke. Dette kommer aldri til å gå hvis jeg skal tvinge i meg mat jeg ikke liker. For en som meg, som legger så mye av livsgleden i måltidene, må maten være god og smake godt. Hvis ikke varer det bare noe uker, og det blir det dårlig livstilsending av.

 

Det er her denne lettosten (endelig) kommer inn i bildet. Jeg spiser over 1 kg hvitost i uka, så det er klart at helsegevinsten med å bytte fra en ost med 38% fett til en med bare 16% er relativt stor. Omregnet i meierismør blir faktisk forskjellen hele 24 pakker i løpet av et år, med rent fett spart!

 

Så, hvordan funker det for meg, etter over 3 uker på denne lettosten? Vel, første uka var litt tøff. Ikke rent smaksmessig, for jeg syns faktisk den smaker litt bedre, og i alle fall, mer pikant enn vanlig Norvegia; litt som en lokalprodusert gardsost. Konsistensen er også helt grei. Litt “tørrere” enn vanlig, men slett ikke gummiaktig, som jeg husker fra barndommen da mamma drev og slanket seg, men det var kanskje magerost, og dit går jeg ikke!

 

Konklusjonen er at jeg fint kan spise denne osten resten av livet, (og “spare” koppen for 24 ekstra pakker med smør i året), uten at det går ut over min livskvalitet på none som helst måte. Jeg kjenner kroppen fortsatt lengter litt etter det ekstra fettet når jeg spiser den, men den har ingenting å klage over. Det er fett nok rundt vomma den kan suge i seg i stedet.

 

Vet at mange lurer på hvor mye jeg veier denne uka, siden det ikke kom noen oppdatering på mandag om det, men jeg fikk så mange råd om at mandager er den verste dagen å veie seg på, så f.o.m. denne uken er det fredag som er veiedag. Så får vi se da om det utgjør noen forskjell eller ikke.

Egentlig burda man ikke veie seg hver uke, men en gang pr måned, jeg vet, men jeg er nå en gang blogger og da hører liksom ukentlige oppdateringer med, gjør det ikke?

 

Uansett, ha en lekende lett dag!

 

Og husk å

Kjøp Lettost Norvegia med bare 16%fett!

 

(Sånn, da håper jeg at jeg har fått Finnmarksbøndene tilbake på min side etter at de ble rasende, og da mener jeg virkelig sinte, over at jeg hadde vært frimodig nok å anbefale en ost fra en annen leverandør. (Les innlegget HER) Jeg var korttenkt og visste ikke bedre, men nå er det Norvegia Lett for alle penga! 🙂 )

 

Les mer under kategorien Uten sukker og søppel på bloggen