Det har vært et lite helvete av et døgn, og jeg hadde egentlig tenkt å borte fra sosiale medier noen dager for å kjempe meg gjennom abstinensene, men da jeg likevel, (det er ikke så lett å holde seg unna…) skummet gjennom kommentarfeltet i dag morges, så syns jeg det var fargelagt i en litt aggressiv tone. Jeg forstår at det er min skyld, med gårdagens blogg: Alle kan gjøre feil. Også nevrokirurger…, men selv er jeg ikke sint, bare skuffet og fortvilet over hele situasjonen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter over et år på B-preparater og de siste seks månedene på morfin, så har jeg nå vært morfinfri i to døgn. Har ikke tatt annet enn maks døgndose med paracet, ibux og neurontin. Det går greit, selv om jeg går rundt som en mannlig prostituert etter en lang og hard natt på jobb. For første gang på lenge kjenner jeg at jeg har vondt i ryggen, men nervesmertene i foten er like fraværende som de har vært den siste uken.

Kirurgen ville ikke operere en som ikke hadde vondt, og selv om jeg, etter det verste året i mitt liv, (hvis vi, (for en gangs skyld), holder år med dødsfall unna), og hadde lengtet etter denne operasjonen etter seks måneder på venteliste, var villig til å operere bare for at jeg tidligere var klarert for det, så har jeg også stor forståelse for kirurgens avgjørelse. Hun, (de fleste antatt at det er en han?) spurte om jeg hadde vondt, og jeg svarte, som alltid ærlig og oppriktig, nei, ikke i dag. Da trykker hun jo ikke på den store røde knappen og hasteopererer meg så blodspruten står. Det er kipt, men hun har min fulle forståelse.

Jeg kaldsvettet i hele går. Leddene og korsryggen verket. Selv om jeg ikke sto opp før tolv, så var dagen lang og kjedelig. Dro på jobb for å jobbe med høstens bestselger, men ble mest sittende å gjøre andre ting. (Jobber blant annet med en egen krydderserie som kommer i nettbutikken om ikke så lenge.) Dro hjem igjen etter bare tre-fire timer og var rastløs resten av dagen og kvelden. Fikk heller ikke sove før halv tre i natt. Sto opp og spiste et par epler. Det er ikke morfin, men det er mye sunnere.

De to andre i rommet hadde imidlertid ingen problemer med å sovne. Etter et lite uhell der Lillebror glupsk sugde litt for hardt og sugde i seg hele puppen slik at jeg måtte ta spennatak i ryggen til Kjærest for å slite den opp igjen, så sovnet de begge to ganske fort. Lett snorking og god stemning. Plutselig hører jeg at Lillebror sliter med pusten. Bare to-tre innpust som høres ut som han drukner, og jeg skal til sprette opp for å se hva som er galt, men Kjærest kom meg i forkjøpet. Selv om hun sov hadde hun fått med seg episoden og spratt opp. Hun må sove på nåler, for det var ikke høye lyden. Var for øvrig ingen fare med Lillebror.

Våknet klokka halv seks og sto opp klokka seks. Spiste frokost. Har gått fra å spise 4 havreknekkebrød til bare 3 sportsknekkebrød. Har også kuttet ut “lang” hvitost med “kort”, samt også byttet ut vanlig med lett-ost. Bare med byttet av ost og knekkebrød sparer jeg 900 kcal i løpet av et døgn. Det utgjør faktisk ca et kg fett på en uke. Det er med små grep jeg skal lykkes, for jeg orker ingen av de store.

Må avslutte og gå og starte bilen. Møte på Familievernkontoret kl. 08:30. Jævlig tidlig i mitt “nye liv”, men dette er mitt livs viktigste møter så hadde stilt opp mist på natta om det var det om å gjøre.

Lag en fin dag, for noen 🙂