Når noe høres ut som om det er for godt til å være sant, så er det som regel det. Vi skulle i bryllup i Kirkens i helgen og tilfeldighetene ville det slik at jeg faktisk hadde muligheten til å ta meg fri både fredag og lørdag. Det har jeg ikke gjort siden jeg opererte skulderen 18 juli, så jeg hadde grandiose planer om å ligge å sprike med tærne på fredags morgen. Kanskje stryke Kjærest på ryggen. Hviske henne inn i øret hvor vakker jeg syns hun er og hvor heldig jeg er som fikk henne himmelsendt da jeg trenge henne som aller mest. Stryke henne over magen og ligge og foreslå navn til gutteliten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Slik ble det selvfølgelig ikke. Må på jobb i morgen tidlig, men det er egentlig helt greit. Jeg er ikke typen som liker å ligge å dra meg på morgenkvisten. Jeg vil opp og i produksjon så snart som mulig. Skape noe. Kan ikke ligge da. Dvs., det kan man jo, men da skaper man noe helt annet. Det er for øvrig heller ikke mulig på nåværende tidspunkt.

Jeg høres kanskje både skuffet og bitter ut, men jeg er det ikke. Slik er det jo. Nesten alltid. Og det er helt greit. Har valgt det selv, men kom ikke her og klag over årslønnen min!

Vi skal fortsatt til Kirkenes altså. Jobber ikke full dag. Avslutter litt i overkant av tolv. Satser på å starte senest ett. Svigerfar kjører. Jeg har ikke sjanse. Er så gjennomsyret trøtt hele tiden, både fordi jeg er sliten, men sikkert også grunnet medisinene, at øynene glipper med en gang jeg setter meg ned ,og da er ikke et bilratt i nitti kilometer i timen det riktige verktøyet å holde i.

Det er ikke sÅ farlig med meg, men orker ikke tanken på at noe skulle tilkomme Gutteliten og Kjærest bare fordi jeg skulle være tøff og mandig å insistere på å kjøre. Jeg både gjør, sier  og skriver sikkert mange idiotiske ting, men så idiotisk er jeg ikke! Glipper øynene så setter jeg meg i passasjersetet. Det burde du også gjøre!

Dessuten så får jeg jo god tid til å sitte og jobbe på pcen i baksetet og jeg har MYE å ta igjen, så akkurat det gleder jeg meg faktisk til 🙂

Var fysisk ferdig på jobb rundt fire i dag, for jeg hadde ny konsultasjon med øyelegen i ettermiddag. Ingen bedring. Fortsetter med samme behandling til over helgen. Hvis det da ikke er noe endring så sender de meg til Tromsø. Vet ikke hva som skjer i Tromsø, men det hørtes voldsomt ut. Den tid, den sorg.

Øret er i alle fall bedre, så noe positivt skjer, he he 😉 Ikke minst høstens ekstrahjelper. Hver høst ansetter vi et sett med nye ekstrahjelper. mange av “de gamle” er ferdig på videregående og flakser videre i livet og da trengs det “påfyll” av frisk norsk ungdom, og det må jeg bare si, og dette r bare en antagelse, for de har ikke jobbet lenge nok til at jeg kan være helt sikkert, men jeg tror dette er det aller beste “kullet” med ekstrahjelper jeg noensinne har ansatt!

Jeg tuller ikke. Hver eneste en av dem innehar kvaliteter som jeg er sikker på kommer til å berike både meg, øvrige ansatte og kundene. Av og til har man bare flaks, for det er ikke til stikke under en stol at det er ikke alltid man lykkes like godt. Nå skal det sies at denne høsten har vi gjort det litt annerledes, og det er Kjærest og Ex som har intervjuet og ansatt dem. Kanskje det er derfor. Spiller ingen rolle for meg, bare de fungerer bra. Elsker folk som gjør sitt beste!

Fortsatt er jeg på ansettelsesjakt slik at jeg får operert ryggen min. Jeg må opereres for å bli frisk, men det må skje senest innen utgangen av oktober for å rekke å være rekonvalidisert før den viktige julehandelen starter. Der er det ingen bønn, den er jeg pokka nødt til å være med på. Den betyr, om ikke alt for drifta, så i alle fall tretti prosent. Da valser ikke sjefen sjøl rundt sjukemeldt for å si det sånn!

Der kom Kjærest akkurat inn døra. Har vært hos sin far. Kjærest er også skilsmisseunge og har opplevd mye av det samme som Datter har. Det gir meg håp om at også jeg om noen år hører lyden av min datters bil som ruller inn på gårdsplassen, i alle fall én gang i uken. Jeg håper i alle fall det.

Hun ber meg hilse dere og unnskylder seg for at hun ber meg avslutte bloggen. Vi har mye å gjøre før avreise. Rydding, så klart, pakking og prøving av klær. Samt besøk.Vi drar alltid å besøker guttene kvelden før vi drar noen steder. Det er en fin  tradisjon. Holder de litt i live på en måte. I alle fall i bevisstheten. Det er godt.

En vakker kveld ønskes dere alle! Tusen takk for at dere fortsatt leser meg. Det hadde jeg aldri trodd for ett år siden, men dere holdt ut og ble. Takk for det!