Selv om jeg ikke klarte å holde meg under 12 timer i dag heller, så symboliserer dette bildet mitt nye arbeidsliv på en god måte. Det var viktig for meg å bruke en sentral del av lokalet på en sofagruppe. Et sted man kan sette seg ned og drikke en kopp kaffe hvis man er litt sliten og lei eller, hvis det kommer folk innom, servere litt smaksprøver på både det ene og det andre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En sofagruppe symboliserer det motsatte av alt jeg tidligere har stått for; tempo, effektivitet, blod, svette og tårer. Jeg klarte ikke mer. Etter 18 år sa det stopp. Jeg måtte skape meg en ny arbeidsplass med litt mindre negativt stress og litt mindre belastning for kroppen. En sær faen som meg kan ikke jobbe under noen andre, så skal jeg ha nye jobber så må jeg skape dem selv. Passer meg greit, for jeg liker å skape.

Nei, jeg har ikke sluttet helt på Hoftepluss. Er innom hver eneste dag og ser til hirden, men de klarer seg bra. Vi har gode systemer og flinke folk, så ting går egentlig av seg selv. I alle fall for en periode. I januar begynner Martin, han nye kapteinen. Blir spennende å se hva han klarer å få ut av gullegget jeg har lagt i hendene på ham. Han har helt frie tøyler og jeg kommer til å hjelpe ham så mye han vil og kanskje enda litt til, he he.

Klokka er straks ni. Lillebror sover i armen til mammaen sin. Mange har lurt på hva han egentlig heter, og det er ingen statshemmelighet, men har likevel valgt å kalle han for Lillebror, på samme måte som Datter og Kjærest, for å skape en viss distanse. Når man skriver så nært og tett som jeg noen ganger gjør, så kan det være greit med en slags grense. Det er også derfor jeg snakker langt friere som Kokkejævel enn som Asbjørn Sandøy. “Pseudonymet”, selv om alle vet det er meg, gir meg distansen jeg trenger til å snakke åpent om veldig mye.

Lillebror heter Brynjar Johannes.

Han kan nå smile med hele ansiktet når han er glad, og flirer med små hikst. Lillebror har kommet for å bli.

Nå skal jeg spise. Klokka er kvart over tjueen. Har tatt med meg rester fra FyFader. Fiskegrateng. Norges beste fiskegrateng faktisk! 

Jeg er så glad de fleste av dere finnes! Så godt å kunne sette seg ned å skrive “brev” til dere. Om løst og fast. Noen ganger tungt og vanskelig. Andre ganger lekende lett og tull og tøys. Brev om absolutt alle livets sinnsstemninger. Det er godt og gjør meg glad.

Kulinarisk hilsen en glad, trøtt og sulten

Kokkejævel

(Asbjørn Sandøy)