Reklame | Innlegget inneholder link til Kokkejævel.no

Egentlig er det smått utrolig at det sitter flere hundre tusen mennesker som følger livet til en forholdsvis vanlig kar fra Nord. Ja, noen blir sikkert lei av å få servert den samme spikersuppa, dag etter dag, år etter år, men det kan jeg ikke gjøre noe med. Dette er livet mitt. Noe annet har jeg aldri lovet dere. Beklager hvis det er kjedelig. Syns for øvrig ikke man skal kalle andre sitt liv for en suppe. Det er nedlatende.

 

(De fire siste dagene har det vært noe feil med topplista på Blogg.no, så mange bloggere spekulerer naturligvis over andres lesertall og både egen og andres plassering på lista. Siden jeg er en åpen og ærlig kar, så kan jeg røpe, til de som bryr seg om slikt, at mine sidevisninger har variert fra 29 til 34 000 disse dagene.)

 

Om en drøy måned har jeg blogget i to år, og bortsett fra når det skjer noe HELT spesielt, som hvis det fødes Lillebrødre for eksempel (tror jeg hadde rundt 100 000 lesere hver eneste dag i et par uker, både før og etter. Vanvittig interesse!), så ligger lesertallene normalt (hvis jeg blogger den dagen) mellom 20 og 30 000.

 

Det viser at jeg har en stabil leserskare, og det er jeg både glad og stolt over. Etter to år som blogger, så kan jeg nikke kalles for et frisk pust lenger. Jeg ville heller sagt dårlig ånde, men igjen, humor er ikke min sterkeste side. Jeg er best på sorg, depresjon og kroniske lidelser.

 

Jeg vil ingen noe vondt med denne bloggen. Jeg prøver å ta opp livet store og små spørsmål sett gjennom øynene på tett mann 43 og et halvt år. Jeg er ærlig om mine nedturer. Det er vel ingen i hele Norge som tør å dynedrøfte alle sine feil, mangler og svakheter som jeg gjør ukentlig.

 

Med så mange feil og mangler er det viktig for meg, for i det hele tatt holde meg stående, å også vektlegge alle de STERKE sidene jeg jo også er velsignet med. Jeg ser at enkelte opplever dette som litt brautende selvskryt, og det forstår jeg godt, for det ER det jo.

Vi SKAL fortelle oss selv hva vi er gode på. Vi SKAL se oss i speilet og være STOLT over hva vi ser.  Skal vi ikke det?

 

Jeg syns i alle fall det er viktig. Jeg er VELDIG åpen om det jeg ikke er god på og det jeg ikke kan, men også åpen om, og stolt over, de relativt få gode kortene jeg jo også har på hånden.

 

De fleste oss er jo bare helt vanlige mennesker som gjør så godt vi bare kan. Innser at dette bildet fra november 2020 kanskje ikke er det aller deiligste bildet som flyter rundt på sosiale medier, men på det tidspunktet var jeg liksom “Rekekongen”, (lang historie…), i Alta og en dame ville sy noe i rekemotiv til hele familien. Konemor, (da Kjærest), og jeg fikk begge truser, Datter fikk et slikt krøllete hårstrikk og Lillebror fikk en body. Alt i rekemotiv.

 

Klart man da (stolt) må vise fram herligheten! Fikk en del kritikk for at jeg var halvfeit og at jeg hadde liten tisselur, men jeg syns jeg var flott jeg. (Hadde ALDRI kommet meg inn i den trusa i dag!)

 

***

 

Dere ANER ikke hva som plutselig skjedde her! Jeg er jo alene på Kokkejævel.no og skriver dette blogginnlegget til og fra pakking, besøk av Konemor og Lillebror, et par kunder, litt småjobbing, ja dere forstår.

 

PLUTSELIG kommer det inn et rasende menneske som regelrett TRUER meg med både det ene og det andre. Et voldsomt sinne som jeg bare har sett i kommentarfelt før. Det var faktisk som å HØRE enkelte av de aller verste av de hundrevis av hets-kommentarene dette mennesket har skrevet tikl og om meg. Ubehagelig, men kanskje ikke en politisak. Likevel var det EN setning som gjorde at jeg nå likevel velger å ringe politiet, og det var ordene: “Æ ska vise dæ ka kan gjøre!”

 

På et eller annet tidspunkt må man sette foten ned!

 

***

 

Det ble en lang samtale. Politiet tok dette svært seriøst. Hvis vi holder netthetsen utenfor, så er det jo egentlig ingenting å anmelde, men episoden ble loggført og hvis jeg ble oppsøkt igjen skulle jeg ringe rett til 112 og de ville prioritere å komme.

 

***

 

Nei, jeg vet ikke. Trodde nettroll hadde en slags intern justis at man kunne skrive så mye dritt man bare ville om andre på internett, men man OPPSØKTE dem ikke på privaten. Da har man liksom trått over en grense.

 

Da jeg begynte på denne blogposten hadde ingenting av dette skjedd. Likevel var både overskrift og de første avsnittene skrevet. Det har vært noen rimelig intense dager. Ja, jeg har sikkert lagt litt opp til det selv, med å ha disse bloggpostene, men jeg følte jeg ikke hadde noe valg etter at “Arne” kom med sine første kommentarer.

 

Det gikk i mye av det samme som ble sagt under “besøket” i butikken i dag, spesielt at det er “nesten ingen som liker meg i Alta”. Hvorfor er det viktig å spytte ut, igjen og igjen? Tror ikke jeg har gjort en eneste sjel noe galt, har nu bare styrt med mitt i butikkene mine i alle år, men det kan godt hende det stemmer. Har ikke sett noen spørreundersøkelse på det heller, så det er jo litt vanskelig å bevise både den ene og den andre veien.

 

Men det svir. Det svir å høre slikt om seg selv, år etter år. Er det verdt det liksom? Ja, jeg liker å skrive, liker å dele smått og stort med dere, men alt dette negative som følger med, disse INTENST negative ordene. Konstruktiv kritikk kaller det det. Jeg er ikke enig. Det kalles hets. Ferdig snakka!

 

***

 

IKKE bestill varer fra “den lille nettbutikken med den store baken”, Kokkejævel.no, før jeg sier i fra! Holder nemlig på legge inn MASSE  nye varer SAMTIDIG som vi setter prisen ned på ALT. Tenkte nemlig å “feire” at Hoftepluss var solgt med å gi dere FJOTTPRISER på alt fra tørka reinhjerter, tørkakjøtt og røkt havlaks til saltfrie krydderblandinger, lokalbrent kaffe, alvekokte såper og de deiligste bon-bons du kan tenke deg. Regner med at jeg får alt klart i løpet av helgen og kommer til å kjøre tilbudene HELE NESTE UKE, siden min aller siste dag på Hoftepluss er på tirsdag.

 

Nok ord, nå er det HELG! Konemor, (sjekk forresten henne egen blogg HER 😀 ) har vært på Sushipoint Alta, Norges DESIDERT beste sushibar! (som jeg har vært på, og det har blitt noen etter hvert) og kjøpt meg et DIGERT brett med de lekreste biter, som står på kjøkkenbenken og venter på meg. Sushien min MÅ være romtemperert. Nam!

 

Konemor er IKKE glad i sushi, så hun smekket opp Kokkejævels skikkelig gode kjøttboller i går, som hun og Lillebror skal ha til middag i dag også. (Hun reduserer mengden salt, men krydderet går ned på høykant. Jeg er så glad i den gutten! Dere aner ikke. Nå ser jeg for meg han sitter der på stolen sin med sikkerhetsselene på, og smiler til meg mens poteter, gulrøtter og kjøttboller flyger veggimellom, ha ha 😀

 

***

 

Mens jeg sitter her og skriver så kom det inn en kommentar på bloggen fra en Janne B:

“Kan du ikke vær så snill å slutte å skrive BARE om hat og hets og troll?🙏🏻Enig i at det e en viktig ting å ta opp. Men synes det blir for mye når nesten alle innlæggan dine nu handler om sånt.❤️”

 

Nei, detter er altså IKKE verken hets, hat eller mobbing, men akkurat det jeg selv føler selv etter 2-3 ganske negative dager. Det tar slik på, og når da til og med trollende OPPSKØKER meg, da må jeg sette meg ned å tenke. Kan jeg fortsette med dette, eller sagt på en annen måte, har jeg egentlig noen annet valg nå enn å bli værende her inne?

 

Jeg har jo solgt og sagt opp min relativt trygge og godt betalte jobb på Hoftepluss ,til fordel for en ikke veldig trygg framtid som netthandelsmann, kokebokforfatter og blogger. Jeg er jo avhengig av en viss synlighet for at folk i det hele tatt skal vite om at “den lille nettbutikken med den store smaken”, Kokkejævel.no, finnes!

 

Jeg svarte Janne B:

De siste dagene har det vært vært i overkant mye hat, hets og troll, enig der, men prøvde med det innlegget du faktisk kommenterer under å sette en strek. Så skjedde det noe på jobb i dag. Ja, jeg ringte politiet.

 

Jeg vet ikke om det var et veldig godt svar, men det var i alle fall et svar. Har jo skrevet om andre ting også, men kanskje hun ikke har klikket seg inn på de “kjedelige” innleggene. Jeg vet ikke. Vet bare at det var en ubehagelig grense som ble passert i dag.

 

Det eneste riktige jeg kan gjøre nå er i alle fall å dra hjem, spise sushi (gi fan i vekta) og Stroopwafel som Konemor har vært og kjøpt på Normal. Kose med Lillebror. Susse Konemor. Savne Datter litt (det gjør jeg alltid på fredager). Opprette depositumskonto til Sønn og investere litt i kryptovaluta SAMMEN med sønn. (Spennende! Jeg har ikke peiling, men artig å “gjøre” noe sammen. For meg er dette gambling, men jeg satser ikke mer enn jeg har råd til å tape, altså veldig lite.

 

 

Gå ut på verandaen i kveld og bare sitte der og se. Tenke. Roe kroppen litt ned. Kjenne etter hva som er riktig å gjlre for meg og min familie. Jeg er veldig, veldig glad i bloggen, og når jeg “mister” alt styret som følger med et såpas stort serveringsted som Hoftepluss og Fyfader, så trenger jeg jo NOE å følge med på. Lesertall som går opp og ned. Svare på kommenterer. Følge med på topplista. Den har, som sagt, vørt “frosset” i fire dager, og den frøs seg selvfølgelig fast på en “dårlig” dag for meg, med “bare” 18 000 sidevisninger. Dagen etterpå hadde jeg over 30, men det er det jo ingen som får se, og da er liksom litt av moroa borte. Så ærlig må jeg tørre å være. Jeg legger IKKE skjul på at jeg liker å bli LEST når jeg først skriver.

 

Har jeg sagt at jeg har verdens beste svigermord? I dag hadde jeg flaks at hun HELT tilfeldig dukket opp i butikken når jeg trengte folk rundt meg som mest. Vet ikke hvordan det hadde gått hvis jeg ikke hadde tilfeldighetene så til de grader på min side som jeg hadde da trollet bare buste inn.

 

 

Ok, jeg tar hintet, bloggen ble litt i OVERKANT lang i dag! Skal ikke kjede dere mer. Klokka er 16:20. Nå drar jeg hjem til familien min! Kos dere, med eller uten meg! 😀

 

 

Kulinarisk hilsen
Kokkejævel

Grensemåler

:

 

 

 

‘