Kommer inn her jeg også nesten 1 år etter dette innlegget igjen for å dele mine erfaringer med Nobligan / Tramadol. Selv sliter meg med kronisk spenningshodepine og migrene så jeg har temmelig greit forbruk av Paracet og Ibux fra før av. Aldri noe jeg tar fast eller så altfor ofte, men jeg har fri tilgang på 1g Paracet og 600mg Ibux som jeg tar litt om hverandre når jeg plages med spenningshodepine, eller smerter som fort kan stråle til hode og utløse en hodepine. Også har jeg fri tilgang på Maxalt som jeg har for migreneanfall.

Dette er en trio som fungerer veldig bra for meg og gir meg ingen langtidsplager eller noe som helst. Men de er til veldig spesialiserte formål og jeg tar aldri Paracet eller Ibux konstant over lange perioder. Smertestillende mot kroniske hodeplager er jo en litt morsom affære ettersom det å ta Paracet og/eller Ibux fast gjerne gir deg medisinert hodepine så det er jo en balansegang, men når har jeg levd med disse kroniske smertene i såpass mange år at jeg har lært kroppen å kjenne så jeg balanserer temmelig greit.

Utfordringen er når man da får andre plager, for man bygger seg opp en grei resistens og toleranse etterhvert så ting som Paracet og Ibux når jeg først får muskel og leddsmerter, som f.eks når det smeller i korsryggen i løpet av en treningsøkt på treningsstudio så nytter det ikke å ta Paracet eller Ibux mot smertene, for at det skal ha noen som helst effekt så er man eventuelt rett opp på doser som nærmest garanterer medisinert hodepine nærmest umiddelbart så det nytter jo ikke.

Av alt jeg har prøvd for muskel og leddsmerter så er det Tramadol som utvilsomt er mest effektivt. Tramadol er også smertestillende som hvertfall for mitt tilfellet er helt uten bivirkninger. Har på det meste vært oppe på 400 mg / døgn og det er jo ikke tegn til noen merkbare bivirkninger eller plager av at jeg tar sånne doser med Tramadol.

Sammenligner man med strev jeg må forholde meg til i pollensesongen på grunn av lett til moderat allergi mot bjørk og moderat til sterk allergi mot gress hvor det å måtte trykke i seg antihastamin (Aerius i mitt tilfellet), øyedråper (Opatanol) og nesespray (Dymista) så hjelper de mot pollen men det kommer jo på bekostning av at du får lavere energinivå, du blir tørr i munnen, halsen og på leppa og må plages med det igjennom hele sesongen. Nå har jeg endelig fått godkjent at jeg skal bli vaksinert mot pollen, så nå skal jeg endelig igjennom to runder etter årets sesong da det er egen vaksine mot bjørk og en annen mot gress. Men da slipper man heldigvis å måtte leve med alle bivirkningene av medisinen du må ta daglig helst noen uker før sesongen starter.

Tramadol er jo sånn sett en fryd. Problemet med Tramadol er at det er nesten for bra og med for få bivirkninger. I starten av året i år så har jeg slitt mye med ryggen så jeg har hatt en periode nå på 1-1,5 mnd med nesten daglig bruk av Tramadol. Og tiden med Tramadol er temmelig fantastisk, det fjerner jo alle smerter og plager og det gir et ekstra positivt kick i hverdagen i tillegg som gjør at livet og dagene blir ekstra lette og fine. Problemet er jo å klare å finne tidspunktet hvor det er naturlig å stoppe, det har såpass effektiv smertelindring, hvertfall for meg at du vet jo ikke med sikkerhet om smertene dine er borte eller ikke, eller om det er Tramadolen som gjør at du føler de er borte. Kroppen bygger også opp resistans mot Tramadol fryktelig effektiv, så hvor jeg startet med 50 mg tre ganger om dagen til å begynne med, så var jeg innen 1 mnd allerede oppe på 100 mg tre ganger om dagen for å få tilsvarende effekt. Legen ser ikke på det som noe stort problem da alt under 400 mg om dagen ikke blir sett på som spesielt problematisk, spesielt ikke om det ikke er snakk om kroniske plager så horisonten for hvor lenge man skal gå på det ikke strekker seg over så altfor lang tid.

Jeg følte selv ikke noe problem underveis heller, men så fort jeg fant ut at nå var det på tide å stoppe for nå regnet jeg med at plagene hvertfall var såpass redusert at jeg trolig klarte meg uten Tramadol om ikke annet så er et forferdelig legemiddel å slutte med. Samme dagen som jeg stoppet opp så slet jeg litt med å forstå hva som skjedde for jeg gikk rundt å følte meg nedfor og deprimert. Og jeg er en type som ikke finnes depressiv, negativ eller særlig følsom sånn generelt. Spør du kona så minner jeg nok mer på en psykopat hva gjelder følelsesregister. Først så tenkte jeg jo at dette måtte jo bare være et litt snodig innfall, men følte meg om ikke enda mer nedfor og deprimert dagen etterpå hvor jeg da tok 50 mg tramadol og da ble det straks meget bedre. Og nå som jeg har tatt opp dette med legen og satt meg litt mer inn i det så er dette tydeligvis relativt normalt, selv når du går på tramadol over en kortere periode.

Jeg hadde en uke hvor jeg gikk rundt å var nedfor, deprimert og helt ute av det. For meg som ikke er vant til å gå rundt å føle meg sånn i det hele tatt så var dette en helt vanvittig tøff uke for å si det mildt. Jeg gikk på Sarotex over lang tid i forbindelse med et kreativ forsøk på at det skulle kunne bedre på mine kroniske migreneplager og fikk beskjed om at noe lignende kunne skje da, men der var det fult opplegg med nedtrapping osv og som forebyggende mot migrene så var man på sedvanlig lave doser av Sarotex så hadde ingen problemer når jeg gikk av det.

Heldigvis så gav det seg jo etter ca en uke. Og legen foreslo at vi kunne sette opp nedtrapping, jeg hadde jo tross alt bygget meg opp til 400 mg / døgn, så det var et opplegg vi kunne kjøre over flere uker hvor man først trappet ned til 200 mg / døgn over 1-2 uker, så ned til 150 mg over 1-2 uker også sakte men sikkert til man var nede på 50 mg om dagen. Og det ville nok gjort bruddet langt enklere, men faren var jo da at nedtrappingen ville ta minst like lang tid som tiden jeg hadde gått på Tramadol i det hele og store som fort kunne gjøre at bivirkninger/abstinenser da satt i lenger så jeg valgte å bare ta det hardt og brutalt. Men hadde det ikke bedret seg etter den ene uka så hadde jeg nok måtte gå tilbake på det for det var temmelig jævlig.

Folk vil jo reagere forskjellig, kona sliter med panikkangst og depresjoner til vanlig så jeg lurer veldig på hvordan hun ville reagert om hun var i min situasjon. Ville hun taklet det bare da hun har igjennom et liv med panikkangst og represjoner taklet det bedre da hun har et mye bedre grunnlag for å takle den type plager, eller vil det at hun er ekstra utsatt for det i utgangspunktet nærmest kastet henne rett utenfor stupet.

Ville ha vært veldig forsiktig med tramadol, og hatt en veldig god dialog med legen i forkant rundt forespeilet behandlingstid, doser man forventer at man må opp til over tid på grunn av resistans og et solid forhold til nedtrappingen som kreves i etterkant. Hadde det ikke vært for denne avrusningen så hadde tramadol vært det perfekte smertestillendemidlet i min bok. Men det er jo alltid noe negativt med alt som er av legemidler.