Akkurat kommet ned fra min 12. tur på rad opp Komsatoppen. Lånte Kona sin pulsklokke for å sjekke hvor langt, høyt og tungt turen egentlig egentlig er, men først og fremst for å se det aller, aller viktigste: Hvor mange kalorier og fett jeg har forbrent mens jeg peste og presset meg oppover. Vi kommer tilbake til det.

 

Her ser dere fjellgeita (fjellbukken). Prøvde faktisk å smile, men ser jo at jeg ikke fikk det til. Tar du bilde av en ku (fjellbukk), så får du bilde av en ku (fjellbukk).

 

Var egentlig ganske tungt å gå. Nysnøen sugde seg fast til skoene som om det for hver eneste skritt lå en prostituert med dårlig råd, uansett kjønn, og sugde seg desperat fast i håp om høyere avkastning på jobben. Etter hvert utviklet jeg en teknikk for å komme meg løs fra den prostituerte snøen munnhule. (Vi går kjapt videre til enste bilde før dette bare blir ekkelt)

 

Slik så Soria Moria ut i dag. Jeg blir alltid så glad når jeg kommer hit. Fem minutter og bare en stigning igjen før man er ved veis ende.

 

Fant forresten en broddsko eller hva det heter. La den på benken på toppen, så hvis du som bare har gått fra den ene brodden uten å merke noen ting finner den på toppen. Minner meg om den gangen da jeg fant en elektrisk rullestol inne på handicaptoalettet en søndags morgen på salig Alfa Omega. Da har det vært en bra fest da!

 

Far stakk overraskende innom på toppen og sa hei. Alltid koselig når han har tid til en liten prat. Han har jo så mange, så ikke veldig ofte Han rekker å følge opp meg, men når det skjer er det alltid stor stas.

 

På vei ned fulgt jeg derfor den smale sti…

 

Nå vet jeg at turen totalt er på 3,75 km. Opp til toppen fra huset mitt er det 2 km.

 

Puls bryr meg midt på ryggen

 

Fart er litt artig. Jogger på en slags måte nedover, og det har tydeligvis gått ganske fort i enkelte svinger…

 

Ja da, dette kunne jeg jo googlet!

 

Dette derimot er interessant!

 

Og ikke minst dette! Jeg er jo helt åpen og ærlig om at det ikke er for utsikten jeg gjør dette, men for å bli slank, sexy og deilig.

 

Nei da, men jeg gjør dette, 100 toppturer på 100 dager, fordi jeg, akkurat nå, ikke klarer å redusere kaloriinntaket tilstrekkelig til å veie det jeg ønsker, altså mellom 100 og 110 kg. Da kreves andre tiltak. Jeg er godt i gang og jeg kjenner det har skjedd noe. På lørdags morgen skal jeg veie meg. Da er det 14 dager siden jeg veide over 134 kg.

 

Det er ikke meningen å fokusere så mye på vekt, men samtidig så er det jo inspirerende når vekta går ned. Kanskje man da klarer å kutte ut en fristelse eller fire, bare fordi man ser at det virker. Hvis vekta hele tiden går litt oppover så ender det til slutt med at man gir litt faen. En sjokolade, øl, ekstra biff, potetgull etc. fra eller til spiller ingen rolle, men det gjør det!

 

Hvis jeg kan, så kan du også! Jogging er ikke for alle, men man forbrenner trippelt så mange kalorier på en topptur enn samme distanse på flatmark. Dørstokker burde forbys!

 

Nå skal jeg lage meg mat. Med god samvittighet! 😀

 

Vi smattes!

 

Les også:

Hvordan kunne det egentlig gå å galt på bare tre år?