Jeg hadde lagt meg. Klokka var vel kvart på elleve. Hadde sovet på sofaen siden seks. Var så trøtt. Christine vekte meg flere ganger, men jeg klarte ikke å sette meg opp. Til slutt ga hun opp og la et pledd over meg. Hun er snill, men da sto jeg i alle fall ikke opp. Ikke før rundt ti. Våknet litt og fikk med en voldsom kraftanstrengelse tvunget meg opp i sittende stilling og ranglet meg ned på badet, pusset tennene og la meg som et lite barn i senga. Kjente at søvnen igjen innhentet meg og det bare sto om sekunder før bevisstløs tilstand var gjenopprettet. Deilig. Så ringte telefonen.

“Hei pappa, kan jeg sove hos deg i natt?” hørte jeg noen si da jeg til slutt fikk samlet krefter nok til å bøye meg ned å ta telefonen som lå på gulvet og ikke ville gi seg. Det var den hjemkomne sønn som ringte. Hadde det skjedd noe? Han har faktisk aldri overnattet hos meg før siden jeg flyttet til Tollevika. Neida, alt sto bra til; han ville bare tilbringe den siste natta hos faren sin før han reiste dagen etter.

Så koselig da! sa jeg. Kom bare nedover. Han var hos mora, og det er bare 10 minutter unna. Jeg sto opp. Glad jeg hadde sovet hele kvelden og vi satt oppe en times før vi gikk å la oss alle tre. Veldig, veldig hyggelig og jeg er glad han ringte. En time er ikke så mye, men det er veldig mye mer enn ingenting. I dag reiser han igjen og det er måneder til neste gang vi møtes, så det gjelder å sette pris på den tiden man faktisk får tildelt. God tur, Sønn! Pappa er stolt av deg og veldig glad i deg.

I kveld kommer Isabella. Vi planlegger å kjøre og besøke min bror og hans familie i Rotsund i morgen etter jobb. Det er bare 2,5 timer unna, men har faktisk ikke tatt turen siden Christine og jeg ble sammen. Da er det sannelig på tide! De har stort hus, men vi planlegger å legge oss inn på en campingplass i nærheten. Jeg liker campinghytter. Vet ikke hvorfor, men det er trivelig. Eier jo ikke hytte selv, så jeg kan leie veldig mange campinghytter til prisen av hva jeg måtte betalt hvis jeg hadde eid en selv. Dessuten slipper jeg vedlikehold. Det er jeg veldig glad for, for er ikke spesielt fan av vedlikehold.

Håper dere alle får en fabelartig pinse! For to tusen år siden sendte Vår Herre den hellige ånd ned til menneskene i pinsen. I fjor skjenket han meg en sønn siste pinsedag og i år sendte han en annen sønn på besøk i forkant av pinsen. Herrens veier er i sannhet uransakelige. Heldigvis.

God pinse!