Da var dagen kommet. Et eller annet sted ute på ettermiddagen snurrer jeg inn (de jævla tunge) markisene, slår av lyset og låser døren.

 

 

Litt for tidlig i morgen tidlig reiser jeg nemlig til Oslo for å kaste meg over pallevis med kokebøker som skal signeres og sendes, slik at de aller fleste har godsaken(e) i sin egen postkasse allerede nå på fredag 10. september. Har sagt til søringene at boka neppe rekker å ligge i en postkasse nordpå, men tror ikke de forstår hvor dårlig postgang det egentlig har blitt her oppe. Uansett, veldig mange vil garantert ha den i postkassa på fredag, mens noen nok må vente helt til mandag. Vi må bare tilgi dem søringene. De er jo så søte i pelsen og dessuten gode å ha når man skal selge bøker, ha ha.

 

 

Apropos ventetid, tenk at jeg fortsatt står i operasjonskø, etter nesten to år med tidvis helt umenneskelige smerter. Hadde jeg vært et “normalt” menneske, så hadde jeg nå gått på arbeidsavklaringspenger, etter først et helt år som sykemeldt. En operasjon er sikkert ikke billig, men den er garantert billigere enn lønna mi i halvannet år, så det offentlige hadde fort tjent inn igjen de pengene.

 

 

Alt går i bølger, og jeg har det langt bedre nå enn jeg tidvis har hatt det. Det var jo midt inne i en sånn “god” periode  januar i år at jeg faktisk tilfeldigvis fikk tildelt en operasjon etter en avbestilling. Jeg kastet alt jeg hadde i hendene, satte meg på flyet til Tromsø og ankom UNN svett og pesende for å rekke operasjonen. Etter noen timer på venterommet og en kort prat med kirurgen, så gikk jeg ut av sykehuset og tok drosje ned til min faste Peppes Pizza-restaurant og skrev:
Alle kan gjøre feil. Også nevrokirurger…

 

 

Synd med den operasjonen. Har lest det det er den perfekte måten å få oppmerksomhet fra media på i forkant av en bokutgivelse, men det gjelder kanskje bare ræv- og puppeoperasjoner. Eller underlivsoperasjoner. Sensasjonen er kanskje ikke like stor for prolapsoperasjoner, og det forstår jeg jo. Hvis jeg hadde fått valget mellom å lese om en puppeoperasjon og en prolapsoperasjon, så hadde jeg jo valgt puppeoperasjonen. Kanskje man til og med fikk se bildet av puppen. Ikke like spennende med bilde av en rygg liksom.

 

 

Kanskje jeg skal undersøke mulighetene for en mannepupp-operasjon for å skape litt blest gjennom bokhøsten. På den annen side, kanskje ikke. Får heller satse på at boka er så bra, og full av så mange virkelig gode, men kjappe og enkle oppskrifter at dere kjøper den selv uten en puppejobb, he he.

 

 

Nei, klokka er 10 og jeg må åpne dørene så jeg har noe å stenge i ettermiddag. Jeg er faktisk ikke tilbake på “jobb”, (jeg sliter fortsatt litt med å omtale Kokkejævel.no som jobb), før tirsdag om en uke. Det betyr at det ikke blir noen forsendelser fra oss i løpet av uken. Konemor og Lillebror tar sikkert en og annen bestilling, men i all hovedsak er vi faktisk stengt.

 

 

Tenk at jeg bare kan stenge og dra av sted i dette nye livet som jeg har skapt meg! Det er en så enorm lettelse på mine muskuløse, men betente skuldre at dere aner ikke. Oslo-turen er jo for så vidt jobb og inntektsgenererende, men turen til lillesøsteren min på Stord, fra fredag til mandag, hadde jeg nok fått til i mitt gamle liv også, men det hadde vært langt vanskeligere. Ikke minst hadde jeg vært nødt til å være tilgjengelig for en hver situasjon som måtte oppstå. Nå kan jeg reise uten det aller minste fnugg av forretningsmessig bekymring.

 

 

Bortsett fra å reise fra Lillebror og Konemor så lenge, men det er en del av livet en mann bare må takle, så det gidder jeg i alle fall ikke sutre over. I våre dager kan man facetime i timevis hvis man vil. Før i tiden kunne man sende et brev. Som ofte kom fram etter at du var kommet hjem.

 

 

Uansett hvordan salget går videre, så er jeg veldig stolt over boka jeg har skrevet. Den har blitt det komprimerte oppslagsverket som jeg selv alltid har ønsket meg i ulike livsfaser. I tillegg til veldig gode oppskrifter er det også tabeller for kjernetemperatur, slik at man alltid får et helt perfekt resultat, enten man steiker seg biff, kalkun, steker, fisk, kylling osv.

 

 

Ingen kan forvente å bare kunne slike ting når man flytter for seg selv og plutselig sår der foran hybelkomfyren og er drittlei frossenpizza og nudler. Jeg har opparbeidet meg denne kunnskapen gjennom en 25 års lang tidsklemme med både profesjonell og privat kokkelering. Det er mulig å tilberede virkelig god mat med helt vanlige råvarer på bare en halvtime.

 

Apropos hybelkomfyrer; for å virkelig bevise at man ikke er avheng av dyrt og fancy utsyr for å lage mat av aller ypperste klasse, så er absolutt alle rettene i denne boken tilberedt på en hybelkomfyr. Noen ganger var det litt utfordrende, som juleribba grunnet plassen i selve ovnsrommet, men absolutt alle de 200 sidene med oppskrifter og middagsretter kom svært vellykkede ut av den lille ovnen.

 

 

Jeg har tro på småmorsomme og kanskje litt underholdende, men likevel helt enkle og lettfattelige oppskrifter der det kun er basale norskkunnskaper som setter grenser for om du vil lykkes på kjøkkenet eller ikke.

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Så stolt kokebokforfatter at han nesten sprekker i selvskryt her han sitter

 

Alle matfoto: Frikant