Reklame |

Jeg har vært usikker på om jeg skulle tørre å skrive noe som helst i dag, men har kommet fram til at siden jeg har opplevd noe av det samme, flere ganger, så våger jeg meg fram nå på kveldingen.

Dagen startet som vanlig med noen heftige omganger på soverommet. Til å være såpass langt ut i svangerskapet er hun overraskende viril og utholdende.Nærmest dyrisk eller fra en annen planet. Jeg har i månedsvis forsøkt å forklare henne at jeg fyller 43 år, (hun er bare 33) på onsdag og at hjerteinfarkt og hjerneslag neppe er veldig langt unna, men hun bare pisker meg videre. Jeg burde ikke klage, men har jo heller ikke lyst å dø.

Klokka seks bar det på jobb. Hadde vært på søndag i går og forberedt slik at jeg kunne ta det litt rolig på morgenkvisten. Jeg “tåler” jo bare maks 30 minutter før jeg må hvile den etter hvert så berømte foten, og når jeg hadde vært der dagen før og forberedt så kunne jeg faktisk gjøre det også. Nok om det, bla, bla. bla. orker ikke skrive mer om den foten.

Kl. 12:00 satte vi oss i oss i bilen og kjørte mot Tromsø. Kjærest var ved min side, men jeg tør ikke fortelle om det satt noen i baksetet. Vil ikke utlevere livet til mindreårige. La oss helle viske dem ut til de blir atten, kanskje tjue. Late som de ikke finnes.

“Hadde ikke du en datter?” spurte en gammel klassekamerat meg for noen dager siden da jeg møtte ham på butikken

-Datter, ha ha ha, hvor har du det i fra? Nei, jeg er fri som fuglen, har jeg alltid vært. Aldri ønsket meg barn, Hva skal man vel med dem? Enn du, har du barn?

“Jeg, nei er du gal! Og om jeg hadde hatt det hadde jeg i alle fall ikke turt å fortelle  noen om dem. Hadde låst dem inn i en kjeller og sluppet dem løs nå de ble 20. Nei, men så hysj da på deg, unge, ikke heng på meg! Gå hjem til pappaen din, ikke stå her og mas på meg!

Nok om det, vi skal straks ut og spise middag. Finnes ikke indisk i Alta, så blir alltid det når vi er ute og “reiser”. Kom forbi denne, Elefant Restaurant  heter den. Ser i vinduet at de har bra mat. Vi dit klokka åtte! 😉

Hva vi gjør i Tromsø? Utredning til ryggoperasjon i morgen tidlig på UNN. Jeg kommer til å gjære alt som står i min makt for å få det, for vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det så vondt lenger. Jeg er 43 åt og mann, og har hatt min andel av “vondter”, men dette kan jeg ikke leve veldig mye lenger. Det går ikke. Jeg må kunne stå. På egen bein.

Hvor Kjærest er? Hun har dratt ut på et eller annet kjøpesenter mens jeg skriver blogg. Jege r så glad for at hun er med på denne reisen sammen med meg og da tenker jeg ikke på denne turen til Tromsø, he he 😉

Tusen takk til Hotell With som ønsker oss velkommen på denne måten. Selv om jeg naturligvis skjønner greia, så setter både Kjærest og jeg veldig pris på det. Jeg merker med glede innlegget som reklame. (Er dessuten forpliktet gjennom den kanskje i overkant strenge loven, men det er en annen sang… 😉 )

Les også: En regntung morgen i Tromsø