Hadde vanlig oppsatt time hos legen grunnet de talløse andre problemene mine i dag klokka 15:00, men det var bare en videokunsutasjon, så jeg ringte legekontoret og fortalte om øreblodet og at det trolig hadde strømmet ut halvannen liter med blod ut av høyre øre og at jeg følte meg litt svimmel kanskje, men ellers var jeg ved godt mot, forholdene tatt i betraktning.

 

Hun skulle gi beskjed til legen og han ringte meg opp etter bare et par minutter. Jeg svarte, med svak og sliten røst, at han slett ikke skulle tenke på meg i disse tider, jeg hadde hatt et godt liv på mange måter, men hvis han insisterte på en vanlig konsultasjon kunne jeg selvsagt slæbe det svake legemeet mitt til kontoret hans hvis han fant det formålstjenlig. Han ba meg komme med en gang. Jeg kviknet mirakuløst til og var der fem minutter senere.

 

Ikke et eneste menneske på venterommet. Kjente meg ekstra syk siden jeg hadde sluppet gjennom nåløyet og faktisk fikk møte legen personlig.

 

Han fant egentlig ikke ut hva som var galt med det øret. Ikke var det ørebetennelse, ikke hjerneblødning, ikke kreft og ikke brudd i hodeskallen. Trommehinnen var litt sår, men ikke i en slik grad at det kunne forklare blodmengden som kom ut i går. Trolig hadde jeg fått en rift i løpet av natten, men siden jeg har blødd i flere uker skulle jeg følge med de nærmeste dagene og ikke stikke vattpinner i ørene, uansett hvor mye det enn måtte klø. Er du seriøs? spurte jeg. Jeg er blogger og trenger en saftig diagnose! Gi meg noe i alle fall! Fikk ingenting.

 

Bare et par resepter til for den skulderen og gikk tilbake gjennom det tomme venterommet og ut i den tomme gaten og inn på det tomme senteret og hentet pc-vesken min og gikk hjem og grillet middag på det nye kjøkkenet vårt, grillgropen i hagen, sammen med jentene mine. Livet er egentlig fint.