Del 2. Forklaringen.

 

I går var jeg en mann av relativt få ord. Det startet litt mer tilfeldig enn jeg egentlig har lyst til å innrømme, men endte opp i et slags kunstprosjekt, med omtrent like mange ulike tolkninger og reaksjoner som “lesere”. Det skal jeg imidlertid skrive litte senere om i “Del 3”, for akkurat nå  skal nå gi dere akkurat de samme bildene, men denne gangen med en forklaring på både bilde og overskrift. Klar?

 

Av og til er det faktisk best å bare holde kjeft…

Postet 07:40

Morgenbloggen. Jeg gjorde flere forsøk på å skrive noe interessant, men hadde egentlig ikke noe spesielt på hjertet og kastet derfor forkastet alle idéene. Selv om jeg tjener litt for hvert eneste klikk, så har jeg en liten “leveregel”, både på bloggen og ellers i livet, om at hvis jeg ikke har noe å fortelle verden, så lar jeg det heller være.

 

Vel, jeg hadde ingenting, verken fornuftig eller ufornuftig, å si, derfor lot jeg det være. Fant et bilde fra den tiden jeg var 105 og slank, og som jeg synes utstråler mild bestemthet. Alvorlig og tankefull, men likevel relativt glad til sinns. Akkurat slik jeg følte meg.

 

Planen var at dette bildet skulle bli min eneste bloggpost i går. Slik gikk det ikke…

 

, men på den annen side…

Postet 09:29

“Eg er ein klok mann, difor skifter eg ofte meining”, eller noe i den duren, sa salig Aasmund Olavson Vinje, og allerede mens jeg kjørte til jobb hadde jeg ombestemt meg om antall bloggposter. Ja, jeg skulle fortsatt ikke skrive noe, men heller poste bilder som betydde mye for meg. Ennå hadde jeg ikke helt klart ennå hva jeg egentlig ønsket å formidle, men jeg hadde Helene Uris ord i hodet om at et prosjekt alltid endrer seg hele tiden, så det viktigste er at man har en god grunnidé, så ville på mange måter prosjektet selv få et slags liv og føre deg i riktig retning.

 

Jeg husker så godt at hun sa det, for det er egentlig slik jeg jobber med det meste. Da jeg åpnet Hoftepluss på bare seks uker høsten 2013, så hadde jeg en helt klar formening om hva dette skulle bli, men det er jo noe helt annet i dag enn det var på åpningsdagen. Samme når FyFader, verdens største salat- og snackbar, åpnet høsten 2015. Der har konseptet/prosjektet virkelig endret seg til det det er i dag. Fra stort sett fokus på salat, har markedet gradvis endret fokus, og nå er det den varme delen som har tatt overhånd. Alltid i endring.

 

Nettbutikken også, samme greia. Opprettet den egentlig bare for å selge boka mi da den kom ut, samt et og annet forstykke med mitt navn på, men har blitt noe helt annet på bare et halvt år…

 

Jeg hadde altså en formening om hvor jeg ville da jeg postet dette bildet, en slags rød tråd, men var trygg på, i kjent Kokkjævel-stil, at prosjektet prosjektet ville bli enda bedre hvis jeg ikke planla det i detalj.. Det eneste jeg visste helt sikkert var at jeg skulle poste et nytt bilde hver annen time, sånn cirka.

 

Tiggerkokken

Postet 12:26

Bildet som gjorde at jeg tok steget fra FB, der jeg hadde hatt en slags “miniblogg” i mange år, til en kanskje mer egnet plattform for alle mine krumspring,  nemlig blogg. Bildet er tatt 1. august 2019, bare litt over en måned  etter at sønnen min døde. Det kom på toppen av noen svært vanskelig år, både på jobb og privat. Jeg hadde ikke mer igjen. Hadde brukket ryggen og alle kreftene var borte. Ante faktisk ikke om jeg kom til å klare å gå igjen. Les mer om akkurat dette bildet, som av en aller annen grunn irriterte så mange, HER.

 

 

Kynisk jævel eller jævlig ærlig

Postet 14:27

Dette er den helt for jævlige sannheten når ungen din dør. Det er ingenting vakkert med døden. Ingenting. Jeg har opplevd akkurat dette to ganger. Klart jeg er preget av det. Ikke ødelagt, men det har gitt meg erfaringer som virkelig har gitt meg perspektiv på hva som er viktig, og hva som ikke betyr noe i det hele tatt. I likhet med alt annet jeg har opplevd, både alt det gode, men også alt det vonde, så har det bidratt til å bli den jeg er i dag.

 

TIL HAN SOM GIKK I FORVEIEN ❤
Vi ventet til alt håp var ute før vi rolig og fullstendig utmattet vekket guttene. De hadde heldigvis sovet seg gjennom alt. Nå satt de på rekke i sofaen. Tre alt for små brødre. De fikk holde han etter tur. Lillebror var fortsatt varm. Han lå der i armene deres som om han sov, men han var selvfølgelig borte. Han hadde gått i forveien.
Jeg hadde jobbet ekstremt mye den sommeren. Den også. Ti år siden nå. Vi gledet oss til å reise på ferie. Skulle reise fra alt stress, kjas og mas neste morgen. Mor pakket. Flaut å innrømme det, men det var alltid bare hun som pakkert Jeg tok meg et par feriepils og knipset lett med tærne.
Rundt åtte la vi ham. Jeg sang, som alltid med rusten røst, men han sovnet like fullt. Stor gutt. Sterk. Oksenakke. Nesten fire måneder. Følte sikkert at vi skulle ut og reise. Gledet seg masse. Men for ivrig. Så alt for ivrig.
Jeg la meg rundt ti. Gjør som regel det. Trøtt type. Han hadde kravlet over fra sprinkelsenga og over i vår seng. Slik han pleide. Var halvvåken. Vi pludret litt. Mor kom inn og hentet litt sommerklær fra klesskapet. Skravlet på kvinners vis. Jeg sovnet.
Plutselig vekker hun meg! Klokken er kanskje rundt tolv. Hun holder en livløs kropp i armene.
– Asbjørn, Asbjørn, Michael puster ikke!
Bruddstykker av minner. Alt er uvirkelig. Jeg tror ikke et sekund at dette er sant, men jeg ringer 110 mens hun forsøker å presse hjertet tilbake i rytme og få oksygen tilbake i lungene på gutten.
«Du har kommet til brannvesenet, du må ringe 113 hvis det er akutt medisinsk.» Helvetes jævla, forbannede norske nødnummer! Hvem faen kan vel huske alle de forskjellige numrene når ungen din ligger der og dør?! Ringte 113 og snart kom både bil og helikopter.
Jeg trodde alt skulle ordne seg da stua fyltes med røde og hvite uniformer. Jeg var faktisk helt sikker. De hadde med seg hjertestarter og greier. Alt kommer til å bli bra. Alt blir bra igjen.
Ingenting ble bra! De jobbet intenst i noe som virket som en evighet. Hjertestarteren gjorde alt den kunne, men den kunne ingenting gjøre. Absolutt ingenting. De ga til slutt opp. Han hadde reist for langt. Stuen tømtes for folk. Jeg satte på kaffen. Røkte sikkert mens jeg gjorde det. Ringte mamma. Seksten timer unna svarte hun. Hun slapp alt hun hadde, satte seg i bilen og ventet fire timer før ferga gikk. Svigermor bor nærmere. Hun kom også så fort hun kunne.
Michael hadde kloremerker på hodet og ble funnet midt i senga. Jeg har store grove hæler. De kan ta livet av en mann. I to uker var jeg overbevist om at jeg hadde tatt livet av min egen sønn. At jeg rett og slett hadde drept han med mine usle og ustelte føtter.
Obduksjonen viste at jeg tok feil. Herregud, for en lettelse! Michael døde av medfødte infeksjoner i indre organer. Plutselig oppblomstring. Plutselig død. Kloremerkene hadde han laget selv. Jeg kunne konsentrere meg om sorgen. Den var mer enn tung nok, også uten frykten for sønnedrap.
Vi satt bak i ambulansen til Hammerfest sykehus. To timer unna. Holdt han hele tiden. Husker lite av turen. Heldigvis. I Hammerfest tar de prøver for å finne ut hvorfor han døde. Sendes videre til obduksjon i Tromsø. Husker ikke om han ble sendt med fly eller hurtigruta, men tror det var med hurtigruta. Han reiste alene. Helt alene.
Vi kjørte selv og hentet han på flyplassen etter obduksjonene i Tromsø. Husker ikke helt, men tror vi lånte min brors bil. Bitte liten kiste i fanget på mammaen sin i forsetet. Vi fikk lov til å ta han med oss hjem. En aller siste gang. Absurd. Alt var hinsides galt, men det var fryktelig godt å få han hjem.
Bror min med familie var der. Kista lå åpen. Vi var sammen. Sang. Holdt ham og tok bilder. Han var kald, men vakker. Usigelig vakker. Bakhodet var bandasjert og brystet hadde også en stor bandasje. Etter obduksjonen. Ellers var alt vanlig. Han var rolig. Veldig rolig.
Min daværende svigersøster jobbet i barnehage. Hun lagde gipsavstøpninger av føtter og hender. Absurd å tenke på i ettertid, men jeg elsker henne evig for at hun gjorde det. Evig.
Ellers lå han den uken på kjølerommet på helsesenteret. Vi var på besøk hos ham hver eneste dag. Tror vi hadde fast tid. Pratet litt. Koste litt. En dag hadde han besøk av en stor kiste på kjølerommet. Det er jo flere som dør i Alta. Sto et par støvler på toppen av kisten. Han var sikkert glad i de støvlene. Det var ikke ekkelt. Vi var ikke redde. Ikke i det hele tatt. Vi var på besøk, men vi visste det ikke ville vare.
Jeg bar selv kista til graven. Det var det minste jeg kunne gjøre. Jeg hadde sviktet i alt annet. Sønnen min hadde dødd i min egen seng mens jeg selv lå der og drømte lette feriedrømmer. Han ble borte på min post. Jeg vet det aldri var noe jeg kunne gjøre, men jeg fikk aldri sjansen. Jeg sov. Jeg sviktet da det virkelig gjaldt.
Ett år etter kommer Lyset. Vi døpte henne Datter. Hun vet det ikke selv ennå, men hun reddet en hel familie der de famlet rundt i kulden og mørket. Hun lyser opp verden og veien, men hun går ikke for langt. Hun går ikke i forveien. Hun bærer bare lyset. Datter bærer lyset. ❤
TIL HAN SOM GIKK I FORVEIEN
Jeg våknet opp til ruiner.
Gutten var livløs og slapp.
Vi kjempet og sloss gjennom timer,
men absolutt ingenting hjalp
Vi la oss tidlig den kvelden.
Sang litt og sovnet i kor.
Brutalt ble jeg vekket fra søvnen,
av en desperat og fortvilet mor.
Husker jeg hørte sirener.
Stuen ble fylt opp med folk.
De kjempet med alle midler,
men absolutt ingenting hjalp.
Stuen ble tømt, det var over.
Håpet vi hadde var knust.
Igjen der på gulvet lå gutten.
Naken, og helt uten pust.
Vi måtte jo vekke dem, broran.
En klem mens der ennå var tid.
Tre barnesoldater gråt stille.
En bror var blitt borte i strid.
Jeg ringte til mamma, hvem ellers?
Fortalte at gutten var død.
Hun slapp det hun hadde og reiste.
Hennes egen sønn var i nød.
Jeg husker hun kom inn den døren.
Et morskred av trygghet og savn.
Endelig kunne jeg gråte.
Endelig var jeg i havn.
Uken som fulgte var grusom.
Han sendes til obduksjon.
Vi fikk han tilbake med svaret.
Han døde av infeksjon.
Vi fikk ta han med hjem noen timer.
Latet som alt var normalt.
Tok bilder og sang som vi pleide.
Det føles så godt og så riktig.
Samtidig så galt og brutalt.
Kisten var åpen i kirken.
En bitte liten kropp.
Vi ville gjøre veien lettere.
Veien videre opp.
Jeg bar deg alene til graven.
Ingen andre fikk lov til det.
Jeg klarte imidlertid ikke
alene å senke deg ned.
Sorgen vil aldri bli borte.
Selv om den eldes og tør.
Vi møtes igjen lille vennen.
Den dagen da også jeg dør.
Klem fra Pappa
(Dette skjedde for 14 år siden. For to år måtte jeg igjen skrive for å komme meg gjennom dagene. Jeg har kalt det “Sorg på SoMe
Postet 16:29
Dette bildet betyr enormt mye for meg og ble førte gang postet på FB sommeren 2019, nøyaktig fire uker etter enten begravelsen eller selve dødsdagen, husker ikke helt. Var i alle fall første dag på jobb og postet dette bildet helt uten tekst. Jeg ville vise at jeg var kommet meg på beina, i alle fall opp i knestående. Jeg er veldig glad i dette bildet.
Postet 18:09
Mitt lille fotoprosjekt var nå utviklet seg til en liten reise i mitt “offentlige” liv, men også i mitt indre. Var kommet hjem fra jobb, men innså at hvis jeg skulle plukke ut alle bildene som har vært spesielt viktige for meg, så måtte jeg holde på en hel uke, og da tror jeg folk hadde gått litt lei, helt ærlig. Derfor måtte det herfra og ut plukkes med hard hånd.
Dette bildet, tatt av Frank Rune Isaksen, viser “Kongen” som skuer ut over sitt kongerike. Jeg liker dette bildet godt, og tror dette er slik veldig mange ser på meg. Da har de lest veldig lite av det jeg har skrevet, for å si det slik, he he 😉
Postet 18:44
Opp som en løve, ned som en…
Dette bildet oppsummerer “koronasommeren” nokså godt, men kunne også valgt andre bilder. Jeg holdt, bokstavelig talt, på å jobbe livet av meg. Prolapssmertene var nesten ikke til å holde ut, og jeg hakket enkelte ganger opp tablettene i håp om at de skulle virke litt i alle fall. Det var norgesferie og FyFader hadde akkurat, og ut av intet, fått lov til å åpne etter fire tvangstengte måneder. Flere av ekstrahjelpene hadde sluttet uten at jeg hadde erstattet dem, for trodde faktisk vi ikke fikk lov til å åpne før jul. Jeg tok feil, og plutselig på en pressekonferanse var plutselig visst  ikke “mat serververt fra buffet” farlig lenger. Flott det, jeg trengte hver eneste krone, og jobbet all min våkne tid den helgen for å være klar til åpning påfølgende mandag.
Sommeren eksploderte og det var så mange kunder som vi aldri får hadde hatt. Alt var usikkert og ingen ante om vi igjen skulle bli tvangsstengt uken etter, så det var en helt umulig situasjon å ansette folk i. Jeg jobbet som en gal. Absolutt alt av våken tid gikk med til arbeid. Smertene var helt hinsides. fatter ikke at jeg klarte det, men jeg gjorde det, og det er jeg faktisk ufattelig stolt over.
Postet 19:07
Da er det godt å være to. Kjærest som har tatt bildet. Jeg sov på ordentlig. Er veldig glad i dette bildet.
Postet 20:40
Kjærligheten til mine barn, her vist gjennom et skikkelig far-sønn øyeblikk på pasienthotellet i Hammerfest dagen før vi skulle overførers til Alta, overgår absolutt alt på denne jord. Denne gutten, som vi ser litt av bildet, definerte jo også så til de grader både 2020 og så langt i 2021. Hver eneste gang jeg får et barn blir jeg like forundret over hvor stor plass det egentlig er i hjertet. At det slett ikke blir fullt, det bare utvider seg for hver gang.
Postet 21:25
Dette bildet taler virkelig for seg selv.
Postet 23:12
Noen som husker “Streken” på NRK i “gamledager”? I den grad jeg skal trekke fram noen som har inspirert meg, så er det ham. Det var liksom ikke måte på hvilke utfordringer han møtte på sin vei, enten hull i veien, steiner som ramlet i hodet på ham, eller mobb som kom etter ham, men han fikk alltid stablet seg på beina igjen etterpå, uansett. Fascinerende type!
På slutten av disse snuttene sto det alltid “Fine”, som jeg tror betyr “slutt” på italiensk eller noe. Alle bilder kan tolkes, men for meg potet jeg dette bildet rett og slett fordi det var kveld og jeg skulle legge meg.
må jeg stikke på jobb så jeg rekker  å pakke de siste bestillingene før postens frist 13:00. I ettermiddag kveld kommer “Del 3” av dette  lille kunstprosjektet mitt, og det er kanskje rosinen i pølsa 🙂
Takk for følget!
Les også:

 

 

 

 

32 kommentarer
    1. Hei
      Må bare si at jeg liker dette prosjektet ditt. Tøfft at du tør. Vi har som du påpeker i del 4, alle vår grense for hva vi ønsker å dele, og hva vi anser for å være for privat. En skulle tro at etter så mange år med sosiale medier er dette noe folk forstår. Men den gang ei. Det som virkelig forundrer meg er at disse haterne ikke klarer å la vær å lese, bla vidre, ikke bry seg om det de ikke liker ved det du gjør og deler. At de bruker av sin tid på å lese, kommentere, dele osv noe de forakter så mye, er for meg virkelig helt uforståelig. Jeg kommer og over ting jeg direkte misliker der ute i den vide Internett verden. Men jeg velger da å overse, bla vidre.

      Ja, bildet av deg og din døde sønn er grusomt, hjærteskjerende. Det er sorg og fortvilelse. Men det er og kjærlighet. Så uendelig kjærlighet. At noen føler seg krenket kan så være. Men jeg tror ingen av oss som faktisk har mistet både et og to barn føler oss krenket av at du deler dette bildet. Jeg tror de fleste av oss vil se kjærligheten og sorgen. Det å miste barn er desverre fortsatt noe tabu over, så takk for at du nok en gang er modig nok til å både sette ord på det og å vise den brutale sorgen det er.

      Ønsker deg og familien din en fantastisk fin helg. Varm og god klem 💕

      1. Takk for det! Ja, det er lov å både snakke og sørge over tapet, men etter tre måneder er det nok. Døds. og fødselsdag er lov å nevne forsiktig de første 2-3 årene, men ikke særlig lenger enn det, for livet har jo gått videre…

    2. Har ikke kommentert noe før, men nå må jeg!
      Er så glad i kokkejævel og hans familie at jeg får lyst å oppsøke bien å ka han/hun nå heter. Å sette ei stor klesklyper over (munnen) fingeren hans/hennes. Når det irriterer så jæv….. mye bloggen hannes. For blanke f… skroll forbi, hvis det da ikke er inderlig sjalusi for at vi er mange som elsker kokkejæveln og hannes familie. Det er jo synd på personen egentlig, burde fått hjælp!!!! Nok om det! Nu har æ fortalt ka æ meine!
      Fortsett frem som du stevner kokkejævel, ælske å lese ALLE dine blogg innlegg.🥰 og alle bryllupsbildene du deler er GULL. Fortsatt fin kveld ønskes dere tre❤️❤️

    3. Er blitt så glad i Kokkejævelfamilien. Opp og nedturer. Livet generelt. Skriver ærlig og brutalt. Sånn livet er. ❤❤🤗🤗
      At noen må spytte ut negativitet og skit, da har man sunket dypt ned i møkkakjelleren.

    4. Hmmmm, nå har ikke jeg vært så mye inne på bloggen som jeg var en stund. Tenkte jeg skulle starte opp igjen med lesinga i går. Og det første jeg ser er denne Bien igjen😩 Jeg får vondt inni meg av å lese slike kommentarer. Det virker jo som denne personen har som mål å bare psyke ned kokkejævel☹️ Har enda ikke sett et positivt ord fra Bien.

    5. Jeg personlig liker ikke å se bilder av noen som er døde, for meg trigger det mine egne traumer, og jeg synes slikt burde være forbeholdt inne i en artikkel/innlegg der det blir markert med en advarsel. Det blir ofte gjort i media, og jeg synes det burde være slikt overalt, selv om det bildet i seg selv kanskje ikke er grotesk i så måte, så er det noe som setter seg fast på hornhinnen og det trigger som sagt meg. En trigger advarsel bør være markert, og bildet bør ikke være synlig på en forside.

      Tror ikke jeg er alene om å føle det slik, men jeg ser jo at vi som ikke bukker, nikker og neier etter alt du gjør blir halshugget av noen av dine følgere.
      Ser også at du gir de beskjed om å ikke bruke skjellsord, og det er flott av deg. Slikt liker jeg, derfor føler jeg at jeg kan skrive min opplevelse om akkurat det bildet.

      Du skriver fantastisk og levende, og jeg føler virkelig med deg, men jeg håper du kan tenke over litt dette med trigger warnings.

      1. 1. En trigger-warning er en klickbaite som fører til flere klikk, og det ønsker jeg ikke å bruke mine unger som, i alle fall ikke de som er døde.
        2. Ja, døden er ikke vakker, den er grusom å se på på.
        3. Jeg har et åpent kommentarfelt og det er fritt fram å komme med kritikk, men da må man også forvente at den man kritiserer ikke er enig, og tåle en diskusjon. Ufine ord vil jeg ikke ha noe av, men jeg forstår godt at folk mister besinnelsen når en person alene skriver tusenvis av “kristiske” kommentarer, uansett hva man skriver om.
        4. Takk for skryt. 🙂 Uansett hva som sies og skrives om meg, så har jeg gjerne tenkt de samme tankene før jeg poster, og kommet til en annen konkusjon. Det betyr ikke at jeg tar feil, bare at jeg tenker annerledes enn dem som gjerne vil fortelle andre hva som er det riktige å gjøre.

        1. Uenig i at en trigger warning er clickbait.
          Da vil jeg påstå at å kun legge ut et bilde som det der, med kun en overskrift, er mere clickbait.

          Men vi er alle forskjellige og ser ting fra en annen vinkel, og bra er vel det. Jeg skal ikke fortelle deg hvordan du driver din blogg, men jeg ville bare opplyse om at for noen av oss kan dette trigge ekstremt mye.

          1. Som sagt, døden er grusom å se på, men den finnes likevel. Fikk forresten mange flere negative tilbakemeldinger da jeg spøkte på 1. april om at ChristineEmilie var gravid igjen. Folk er forskjellig, og vi trigges alle av ulike ting.

    6. Jeg har bare ett ord til deg: FANTASTISK.
      Du setter tydelig ord på hva du føler på godt og vondt. Flere burde gjøre som deg: Tørre å vise alle sider ved livet. Ikke gjøre inntrykk av at det ikke er tøft å leve. Heier på deg, og overser de misunnelige.
      Ønsker dere en strålende dag 🤗

      1. Takk for det! 🙂 Jeg overser ikke, for jeg tror man kan lære av alt, også det negative, men jeg øver meg på å ikke la det ondsinnede gå inn på meg. God dag til deg også! 🙂

    7. Synes “bien” er et svært misvisende navn. Bier stikker sjelden, og de dør hvis de stikker noen. 🤦🏻‍♀️🤷‍♀️

      1. Det var aldri ment som reklame, men jeg hadde en link til nettbutikken for å understreke et poeng. Den link har jeg nå redigert vekk. Orker ikke høre flere ganger at jeg selger mine døde barn for penger.

    8. Likhet for loven er et godt prinsipp. Gjentar for nte gang Forbrukertilsynets lover og regler vedrørende reklame, content marketing i sosiale medier.

      Kravene om merking gjelder for alle sosiale medier som blogg, facebook, instagram, twitter, snappchat m.fl.
      Reklame og markedsføring er alt som kan fremme en næringsdrivende salg av produkter eller tjenester.

      Linker du i et innlegg til en nettbutikk eller en tjeneste i et blogginnlegg skal det tydelig merkes med reklame.

      Merkingen må ha en fremtredende plassering, tydelig skrift og stor nok skriftstørrelse. Du må bruke tydelig ord som annonse eller reklame. Det må være tydelig hvem du reklamerer for.. Merkingen skal også være tydelig når innlegg med reklame blir delt i andre medier,

      Forbrukerrådets overtredelsesgebyr er kr. 20 000 pr. gang.

      Skjønner at noen kanskje ikke skjønner. Men som nevnt over er likheten for loven et viktig prinsipp. Konkurrerende bedrifter har ikke muligheter til å nå ut til 70 000 lesere… free of charge 😉

      1. Heller ikke du, feige, falske, ynkelige vesen, tør å stå fram med ditt egentlige navn. Skam deg for din smålighet!!

        1. Jeg takker for engasjementet, men ber om at det ikke brukes negative personkarakteristikker i mitt kommentarfelt. Det er fint mulig å få fram sine meninger uten å være ufin med hverandre.

          1. Kan du ikke bare slette innlegg med negative personkarakteristikker? I stedet for å publisere dem?
            Det er etikk.

        1. Ja det er sant.. Forbrukertilsynet takker meg.. Han har slettet den surrende blå linken til nettbutikken sin nå 🙂

      2. Hvorfor følger du bloggen, når du egentlig bare leter etter ting du kan arrestere Kokkejævel på? Det skjønner ikke jeg. Det er greit å reagere og være konstruktiv i tilbakemeldinger, men du sitter og venter på en mulighet til å være politi. Er det fordi du er blogger selv og ikke greier å skaffe like mange følgere? Misunnelse?

    9. Dette var et fint resymé av alle bildene du postet i går😍. Men ser at Bien måtte være ute å stikke med den (stygge )brodden sin😬. Stakkars menneske😶😣. Ha en nydelig dag videre,gleder meg til å lese 3 innlegget ditt🤗

    10. Se der ja.. der kom linken til 70 000 potensielle kunder til nettbutikken på blogginnlegget, som ikke er merket med reklame.. Smart kremmer stunt 🙂

      1. Unnskyld meg, men du er ei skikkelig møkkakjerring. Få deg et liv istedet for å prøve å ødelegge andres. I motsetning til feige deg som gjemmer deg bak et lekenavn, undertegner jeg med fullt navn.

      2. Dette innlegget var overhodet ikke ment som reklame, og jeg har derfor fjernet linken til nettbutikken. Er det greit at de andre linkene sår uten at det merkes, for jeg får jo tross alt litt betalt for hver gang noen trykker seg inn? Det er vel det som VIRKELIG kalles lumsk og skjult content marketing?

      3. Jøss!! Makan til surmaga skal man jammen leite lenge etter!!

        Få deg et liv!
        Kanskje du kan kopiere det Kokkejævel gjør og tjene millioner av kroner på kort tid? Bare å stå på!! Du fikser nok det!

        Lag deg selv en strålende solskinnsdag 🙄

      4. Vi er mange følgere her som liker å lese bloggen, fordi Kokkejævel er god til å formidle, han er ærlig på godt og vondt. At du ikke greier å få like mange følgere på din blogg, er sikkert leit for deg, men ikke la det gå utover andre. Få deg en jobb eller finn deg en hobby, se ut av vindu og nyt våren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg