Det har skjedd for mye, litt for mange ganger, tidligere i livet til at jeg har turt å virkelig ta inn over meg at livet mitt kommer til å bli snudd fullstendig på hodet i februar til neste år. Har liksom ikke turt å verken glede eller grue meg, bare registre at Konemor er gravid, kvalm og kanskje litt hormonell av og til, men jeg brente meg så fryktelig på det lille hjertet som sluttet å slå mellom Lille Vakres korte besøk og Lillebrors ankomst, at denne gangen har jeg bygd en høy mur mellom meg og den som skal komme.

I dag smalt det, helt overaskende fra en gravid katapult i Alta, en diger stein som gikk tvers gjennom den tjukke muren:

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

“Kjente en kjempe tydelig bevegelse nu. Som et godt spark“

I morgen er det ultralyd. Da får vi vite om ungen er frisk og om det er en gutt eller jente. Ja, jeg vet at veldig mye fortsatt kan gå fryktelig galt, men det får bare være! Det er viktig at foreldrene ikke er så redde at de ikke tør å elske. Jeg klarte det med Lillebror og jeg skal klare det med denne karen også. Jeg sier “karen”, for jeg er nesten sikker på at det er en gutt. Jeg har åtte barn, fem på jorda og tre i himmelen. Kun én av disse er en jente. Det blir nok en gutt.

Når jeg kommer hjem skal jeg bli flinkere til å behandle Konemor som den gravide gudinnen hun faktisk er. Hun bærer faktisk fram vår felles framtid, og jeg vet det ikke alltid er like lett, verken fysisk eller mentalt. Der jeg bare kan sette opp en mur må hun, enten hun vil eller ikke, forholde seg til den lille ungen som vokser fram inne i magen hennes. Det er både en velsignelse, men garantert også en voldsom belastning for en mor som har mistet.

Det var det. Muren er brutt, jeg skal bli pappa igjen og herfra og ut skal jeg tørre å glede meg!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

-men først og fremst pappa

Les også:

To blå streker

eller

To røde streker

Og første gang vi fortalte om Lillebror. Det ble ikke det navnet, men det var han like fullt. Har ikke lest dette siden jeg postet det 20. mai 2020. Over 7 000 delinger. Det var mange som gledet seg med oss. <3

Aksel Johannes Pedersen Sandøy