Endelig morsdag!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive og kanskje jeg heller ikke burde skrive så veldig mye. Likevel føler jeg likevel at du, av alle i dag, fortjener noen fine ord, for dette en veldig, veldig spesiell dag som du har gledet deg til, og ventet på, i mange år. I fjor ble jo morsdagen brutalt avlyst fordi det rett og slett manglet en unge. Da ble det bare snålt å stå tidlig opp og bake eplekake og lage mordagskort til deg. Heldigvis er det langt lettere i år. (Les fjorårets hilsen HER)

 

Mødre som har mistet kan bli hysteriske og la frykten dominere, lamme, og kanskje ødelegge, babytiden, men ikke hos deg. Slik jeg ser det virker det heller som du bruker erfaringene til å virkelig ta vare på hvert eneste sekund du har fått utdelt med Lillebror. Jeg har, helt oppriktig, aldri sett deg verken irritert eller sint på ham, selv om det har vært et par ganger midt på natten der han kanskje hadde fortjent et aldri så lite “shaken baby syndrome”. Likevel, og uansett hvor trøtt og sliten du har vært, har du fortsatt med din rolige stemme og i stedet for å bli irritert, heller har prøvd å finne ut hva som har vært galt, for babyer skriker jo aldri av trollskap. (Selv om det av og til kan virke sånn…)

 

Jeg er veldig imponert over måten du tar deg av Lillebror på. Han er en veldig, veldig heldig unge og uansett hvor mange levedager han måtte få, så har han aldri opplevd noe annet enn kjærlighet og forståelse fra mammaen sin. Du er rett og slett helt fantastisk og selv om jeg ikke er ungen din, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten deg.

 

Normalt har jeg ingen problemer med å formulere meg, men når jeg virkelig skal sette meg ned for å skrive ord som er store nok til å fortjene din oppmerksomhet, så kjenner jeg at jeg sliter. Din person, ditt vesen og væremåte er langt større en noen ord jeg besitter. Tror jeg rett og slett bare må kapitulere med “de fire store”:

 

Even when we’re ghosts

 

Vi naturligvis også benytte anledningen til å gratulere min egen kjære mor med dagen. Jeg er ingen god sønn og fokuserer alt for mye på mine egne små og store problemer i stedet for å ringe deg, men jeg tenker en del på dere der nede. Heldigvis er Kjærest mye flinkere enn med på sosial kontakt, og jeg vet at du derfor er inkludert i Lillebror sitt liv. Det er det viktigste. Er ikke så farlig med meg. Jeg ønsker deg og dere alt som godt finnes (selv om jeg ikke klarte å ordne en bukett en gang)!

 

Hjelpes, men selv om jeg sliter, så er jeg ikke suicidal, og vi jo selvfølgelig også ønske denne kvinnen gratulerer med dagen! Nei da, tusen takk for alt du gjør og har gjort for oss. Det er ganske formidabelt og langt mer enn man kan forvente, selv av en mormor. Jeg vet at din datter setter enormt stor pris på deg, langt mer enn både du og hun selv tror. Du gjør livet litt lettere.

 

Gratulerer med dagen!

 

 

(Og du, din latmakk, som egentlig hadde glemt av hele dagen: Du kan i alle fall steike VAFLER til mor di!)

 

 

 

 

 

 

 

22 kommentarer
    1. Så all kritikk er å ‘spy ut av seg»?

      Du bruker barna dine aktivt som clickbait og nå også alvorlig mishandling av barn som underholdning.

      Jeg har fått med meg at du vier hele to innlegg til å beklage dette, men det er faktisk ikke godt nok. En ansvarlig blogger, mann og far hadde aldri kommet på å dele en slik holdning offentlig.

      Og du trenger ikke komme med ‘jeg er så fæl, jeg er så slem, du har rett’. Du trenger bare å skjerpe deg!

        1. Jeg har ikke rett? Det er ikke lavmål å bruke barn, både døde og levende, som clickbait?
          Det er ikke lavmål å fleipe med alvorlig barnemishandling?

          Det er ikke godt nok å legge seg flat etter at man har tråkket så grundig over all anstendighet?
          Neivel, da tåler jeg veldig bra at du ikke syns jeg har rett.

            1. Hva med å slutte å oppføre seg som en ustabil og furten tenåring som skal tøffe seg og ‘sjokkere’?
              Men det blir vel lite cash av det.

              1. Var det du som snakket om hersketeknikker? Det jeg BURDE slutte med er å faktisk SVARE anonyme troll som deg. Prøv å tell hvor mange ukvemsord du egentlig har brukt om og til meg i denne lille samtalen. Jeg vet ikke hvem av oss som egentlig er verst.

    2. Hvordan kan du skrive noe slikt? Humor? Det er så hårreisende at jeg knapt kan tro hva jeg leser.
      Dette skriver en pappa om sin lille baby? En pappa som har to små som ikke fikk lov å vokse opp.
      Det finnes ikke ord for min forakt for deg!

        1. Men hvorfor tillater du deg dette da? Mangler du et filter ang hva som er greit å legge ut?

          Og at du flåsete hevder at du er et dårlig menneske gir ikke et bedre inntrykk av deg. Det er en svært passiv ageessiv måte å møte kritikk på.

          1. Merker på måten du skriver på at det egentlig ikke spiller noen rolle hva jeg svarer deg. Du har bestemt deg for lenge siden hva du mener om meg, men på generelt grunnlag kan jeg si at jeg svarer som regel i samme tone som jeg blir snakket til. Snakker du ordentlig til meg, så får du et ordentlig svar tilbake.

            1. Jeg syns ikke at jeg snakket til deg på en dårlig måte. Men jeg registrerer at du stadig svarer på kritikk med hersketeknikk. Det er vel også en måte å rettferdiggjør sine handlinger på.
              Du får fortsette å melke dine barns død for klikk, det er kun din egen samvittighet som kan sette grenser for det.

              1. “Fortsette å melke mine døde barn for klikk”. Pent sagt. Sikkert bare jeg som overreagerer når anonyme mennesker spyr slike ting ut av seg, men som sagt, det spiller nok ingen rolle hva jeg skriver til deg over hodet.

    3. Gratulerer med dagen, dette fortjener dåkker 🙏🏻 Vi som har lest dine skriverier en stund, vet at du skriver rett fra hjertet, og er ikke alltid heldig med hvordan sluttresultatet bli seende ut, dette må vi bare tåle, istedenfor å kritisere, så må vi heller heie på deg 👏👍😀

    4. Henger meg på de siste innlegg, men vi som leser deg, vet hva som ligger der.
      GRATULERER MED dagen til kjærest og resten av alle damer 🌹🌹

    5. Jeg tenkte akkurat som Kirsti.
      Vi som leser bloggen din jevnlig, vet hvordan du formulerer deg og hvordan du vil få fram ditt budskap, men den setningen syns jeg ble feil. Særlig med ordet “fortjener”. Som sagt skjønte hva du ville fram til, og er ikke ment som kritikk men her har du nok servert haterne en mulighet på gullfat til å angripe deg.

    6. Jo råere språk du bruker, jo mer skinner gjennom av DEG. Selv om du kanskje prøver å skjule det, enten for oss eller for deg selv?
      Om bruken av “shaken baby syndrome” burde vært med eller ikke, er ikke det det handler om. Liker godt at du ikke er politisk korrekt, er derfor du treffer så godt!
      Helt enig med deg, noen fortjener det mer.
      Gratulerer med morsdagen til Kjærest og alle andre der ute som fortjener det mer💞

    7. Takk for din tilbakemelding! Jeg vurderte det da jeg skrev det, og revurderte det da jeg så din tilbakemelding, men lar det stå. Etter mitt skjønn både morsomt og rått/brutalt samtidig.

    8. Denne meldingen skulle jeg ønske jeg kunne legge privat så det ikke ble synlig for alle. Orker egentlig ikke fyre opp noe i et kommentarfelt som lett tar fyr.
      Du skriver godt, rått og nakent om det svarteste alvor og det myke i livet.
      Jeg skulle bare ønske du tok vekk setningen om «shaken syndrom». Det ble litt feil.

      Alt godt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg