Spørsmålet er høyst relevant og svaret er ja. Aldri noensinne tidligere har jeg publisert et “identifiserbart” ultralydbilde av noen av mine barn. Jeg har sågar vært litt motstander av det. Vet egentlig ikke hvorfor, men det handler vel litt om at mors liv skal være det tryggeste og mest beskyttede stedet på jorden.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Likevel valgte jeg å poste akkurat dette bildet av min 9. unge og det står jeg for. Det bildet av den lille gutten, min sønn, symboliserer absolutt alt denne bloggen handler om. Nemlig livet selv. Les innlegget HER

Så kan man selvfølgelig diskutere samtykkekompetanse, for ikke å nevne samtykkemulighet, opp og i mente, men sannheten er at foreldrene tar valg, gode eller dårlige, for barna helt fram til de blir myndige og kanskje vel så det. Noen av oss indoktrinerer dem til og med i en religiøs tro helt fra dem blir født. Vi døper dem i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn ofte før de har smakt annet enn morsmelk.

Vi prøver, etter beste evne, å oppdra dem til ærlige og anstendige mennesker, men vi har alle ulike metoder. Ikke alltid vi en gang er enig om hva som er en god oppdragelse, eller hva som er et ærlig og anstendig menneske. Noen oppdrar omtrent som det er hunder de har fått i hus mens andre igjen har helt flat ledelsesstruktur. De fleste av oss befinner seg vel på forskjellige nivåer mellom disse to ytterpunktene.

Hva er til barnas beste? Også det er jo i alle høyeste grad en definisjonsak. Jeg kan ikke for mitt bare liv tro at dette bildet, som bevisst ser helt likt ut som alle andre ultralydbilder, kommer til å bli en belastning for Aksel Johannes når han blir større. Ja, det beviser at han en gang i tiden lå inne i mamma sin mage, men er det egentlig så farlig? De fleste av oss har vel gjort det en gang. Tror heller ikke at det faktum at jeg skrev at han var 200 gram, noen har reagert på det også, kommer til å bli en ekstrabelastning i oppveksten.

Ja, jeg ønsket meg opprinnelig en jente og skrev åpent om det på bloggen. Les innlegget HER. Heller ikke dette tror jeg kommer til å tynge Aksel Johannes i særlig grad. I vår familie snakker vi om slike ting og vi kommer garantert også til å snakke om den intense redselen som fyller hele dette svangerskapet og jeg er helt overbevist om at han ikke kommer til å føle seg mindre ønsket bare fordi faren hadde vært litt mindre redd hvis det hadde vært en jente. Det finnes vel neppe noen mer ønsket unge enn han er, og verken faren eller moren kommer til å være redd for å fortelle akkurat det til han.

Tilbake til bildet og eksponering av barn. Jeg mener selv jeg er veldig flink til å skåne ungene mine på denne bloggen, men jeg vet jo at jeg har litt andre grenser enn mange andre. Hva Datter angår har hun full vetorett hva bilder og historier angår, men heller ikke hun er myndig og klarer å se de fulle konsekvensene av hva denne eksponeringen av henne betyr. Hvem gjør vel det?

I ytterste konsekvens så burde vil vel ikke dele bilder av noen barn, uansett alder, under 18 år, men ønsker vi egentlig oss dit?

Jeg er slett ikke ufeilbarlig, men jeg gjør begrunnede valg over alt jeg deler. Ja, jeg gikk over min egen grense da jeg postet ultralydbildet, men akkurat nå er det det aller fineste bildet jeg har og jeg er glad jeg gikk over streken, for den streken betyr alt for meg.

Aksel Johannes.

Pappa sin.

Ha en grensesprengende dag!