Whiskypepper er akkurat det navnet tilsier: Pepper med whisky! Det er snakk om hel, svart pepper fra Belén (Brasil), som har blitt lagt i eikefat med single malt whisky fra Skottland og modnet i flere uker. Deretter har pepperen vært gjennom en omhyggelig tørkeprosess, slak at whiskysmaken og aromaen forblir i den tørre pepperen.
Smaken er av både pepper og whisky, inkludert de deilige røykaromaene fra maltwhiskyen. Smaken er mest intens rett etter at whiskypepperen kvernes eller knuses. Det gjør den også ekstra godt egnet til et bordkrydder.
Bruk whiskypepper som annen, hel pepper. Den er særs god til biff, rødt kjøtt generelt (også vilt), men passer også ypperlig til f.eks. pastaretter, fiskeretter og søtretter (sjokolade, frukt, m.m.).
Ingredienser: 55 g whiskypepper (hel sort pepper fra Brasil, og 2 % Scotch maltwhisky)
Heftig “hjemmelaget” tacokrydder der du kun trenger en teskje eller to pr kjøttdeig. Dette krydderet passer like godt til rødt kjøtt/kjøttdeig som til kylling, svin, fisk og grønnsaker med. Et skikkelig godt krydder uten den minste smak av industri!
Dette er en kryddermiks etter amerikansk (teksansk) modell, med sterke innslag av meksikanske mattradisjoner. Den inneholder alle smake du trenger for å lage autentiske fajitas. Krydderblandingen er småsterk.
Fajitas er for øvrig opprinnelig fra Texas og inngår nå i det populære texmexkjøkkenet. Det er snakk om marinerte og godt krydrede strimler av typisk storfe eller kylling, som regel stekt sammen med strimler av løk og paprika. Strimlene stekes på høy varme i en massiv jernpanne, gjerne en fajitapanne. Dette serveres typisk i tortillas, gjerne med en tacosaus, chilisaus og revet ost – noen liker også guacemole eller rømme til. Fajitas er nå en del av matkulturen i store deler av USA og Mexico, og også økende grad populært i Europa.
Pakken inneholder også en autentisk oppskrift for å lage enkle fajitas.
Innhold: 75 g kryddermiks (inkl. røkt paprika, spisskummen, oregano, chili, lime, hvitløk og 13% salt)
Ingen allergener; ingen kunstige tilsetningsstoffer.
Dette er et grillkrydder slik det lages i Mexico, inkludert større mengder chili dyrket i nettopp Mexico. Det er først og fremst chipotlechili som har blitt brukt, en meksikansk, røkt chilitype som er ganske mild. I Mexico heter grillet kjøtt carne asada, og det marineres gjerne med mye krydder og sterke smaker. I Mexico ville denne krydderblandingen, omstendelig, hett Condimento para carne asada.
Som rub: Gni enkelt inn kjøttet med dette krydderet pluss salt og (oliven)olje kort tid før steking/grilling.
Til marinade: Kjør limesaft, cherrytomater, sjalottløk, hvitløk, mye asador og salt i blenderen. Legg gjerne til mer chili, korianderblader og soyasaus. Mariner kjøttet i 2 til 24 timer før det grilles. Dette fungerer særs godt til grillspyd!
Til salsa: Stek løk og hvitløk i olivenolje, rør inn tomat, limesaft, asador og salt. I tillegg passer også soyasaus, sukker og chipotle en adobo godt i denne sausen. Kok til sausen er jevn. Pynt gjerne med korianderblader.
Innhold: Chili (bl. a. chipotle, ancho), paprika, krydder, oregano og sitrusfrukt:
Selv om jeg av ulike private årsaker, (skal fortelle en annen gang), har takket nei til omtrent absolutt alt av henvendelser fra media det siste året, og bloggen etter alle praktiske formål er lagt brakk, så syns jeg fortsatt det er hyggelig å kunne dele litt om meg og mitt til dere. Først og fremst på Facebook. Der “alt” startet.
Jeg har alltid likt kommentarfelt, og i den grad jeg har tid og helse til det, så prøver jeg fortsatt å være aktiv i mitt eget. Det er det ikke alle som liker. Det virker som om noen mener det nærmest er uhørt at den som kommentaren er myntet på faktisk svarer tilbake.
“Hvis man bretter ut livet sitt for klikk og oppmerksomhet, så må man tåle at ikke alle er enig!”
Ja, det må man i aller høyeste grad tåle, men å svare tilbake, “forsvare” seg, betyr ikke at man ikke tåler å bli motsagt, det betyr at man tar kritikken på alvor. Min erfaring er at dette gjør kommentatoren rasende. Det går i svart, og uansett hva man argumenterer eller skriver, så gjentas bare første poeng. Som selvsagt gjerne er sterkt syrlig og, sett fra mitt ståsted, et forvrengt, ofte nedsettende, og misforstått syn på mitt eget budskap. Eller meg som person.
Jeg føler ikke at jeg “bretter ut livet mitt for klikk og oppmerksomhet”. Selvfølgelig ønsker jeg en viss grad av oppmerksomhet, det ligger vel i selve kjernen av sosiale medier, men jeg har som sagt takket nei til alt som kunne gjort meg mer “kjent”, så føler meg ikke utpreget oppmerksomhetssyk.
Så var det heller ikke meg dette skulle handle om, men om deg. Se for deg at min deltagelse på sosiale medier er en slags personlig invitasjon til deg om å komme inn i mitt hjem, inn i min stue. Se så for deg at kommentarfeltet på en måte er sofaen min. Jeg serverer kaffe og kanskje noe godt å bite i. Jeg tåler godt, og tidvis liker også, en god diskusjon i sofaen min, men det er lite konstruktivt, og dårlig stil, hvis du skulle begynne å kalle meg ting over bordet. Sette diagnoser og kanskje begynne å rope de samme ordene igjen og igjen.
Hvis man kjenner at den du er på besøk hos og som serverer deg kaffe, irriterer deg så voldsomt at du kjenner behov for å bruke ukvemsord eller kallenavn, da er det på tide å takke pent for kaffen og gå ut.
Tusen takk til alle dere flotte mennesker der ute som gjør mine kommentarfelt levende og vitale! Til sammen er det ca 85 000 mennesker som følger meg på sosiale medier. Det sier seg selv at ikke alle kan være enig med meg i ett og alt. Jeg elsker en god diskusjon, og har jeg tid tar jeg den gjerne med akkurat deg. Det eneste jeg krever er anstendighet og et minimum av saklighet. Jeg er fra Vesterålen, så er ikke hårsår, men tåler selvsagt ikke å bli spyttet på. Ingen gjør det.
Jeg håper du fortsatt vil komme på kaffe, men du står selvsagt også helt fritt til å takke nei.
PS! Håper dere forstår min kvasiintellektuelle metafor ikke egentlig, i alle fall ikke utelukkende, handler om meg selv, men om hvordan debattklimaet i stort har utviklet seg over hele fjøla. Det handler ikke lenger om å bli enig, men om å fornedre og latterliggjøre mest mulig. Vi gjør det sikkert, bevisst eller ubevisst, alle sammen i større eller mindre grad. Det er i alle fall verdt en refleksjon.
Som dere kanskje husker veide jeg ikke mindre enn 141,1 kg 1. januar. Selv om jeg er 183 cm på strømpelesten, så finnes det egentlig bare ett dekkende ord for en slik vekt, nemlig bælfeit.
Nok en gang var jeg altså i ferd med å ete og drikke meg i hjel. Det siste året har jeg omtrent ikke gitt meg selv begrensinger i det hele tatt. Jeg har stappa i meg absolutt alt jeg til en hver tid har hatt lyst på. Har stappa i meg det jeg ikke har hatt lyst på også. Har bare stappa og stappa.
januar var det (nok en gang) slutt. Ingen stapping på ukedager. (Kun på lørdager). Har ikke veid maten slik som spist, men jeg har konsekvent bare spist 4 måltider om dagen. Ingen mellommåltider. På kvelden, etter siste måltid klokka 20, har jeg gitt meg selv lov til å spise så mange epler og pærer jeg vil. Ingen øl i ukedagene.
1. januar 2023
1. februar 2023
Resultatet ble litt over 8 kg på en måned. Det er jeg godt fornøyd med! Målet for (den korte måneden) februar er å komme meg under 130 kg. Det kommer jeg til å klare!
På årets første morgengry måtte jeg naturligvis rulle meg opp på vekta for å se om jeg hadde nådd fjorårets hårete mål om vektoppgang, og gjett om jeg hadde lyktes! Aldri tidligere har jeg gått opp så mye på ett og samme år, og aldri tidligere har jeg vært så tung som jeg er nå. Det føles helt fantastisk. Jeg er så lykkelig og fornøyd!
Det er ingen garanti for noen, heller ikke for meg, uansett hvor mye du jobber eller hvor fin/flott/fantastisk du ordner butikken din, at det kommer tilstrekkelig mange gjester til butikken slik at den faktisk blir lønnsom.
På mange måter kan du si at jeg har satset absolutt alt på denne julehandelen. Alt jeg har tjent på boksuksessene og alt jeg fikk for salget av Hoftepluss og FyFader har jeg brukt til å bygge opp sortimentet til det det er i dag. Vi snakker ikke titalls millioner, men vi kommer fort opp i 2-3 millioner hvis vi begynner å fintelle blant reinhjerter, marsipanroser og villaks.
Da monner det liksom litt lite å dra inn litt i overkant av 27 000 kroner fredagen fire uker før jul. Målsettingen i dag var 50 000 i eventyrbutikk og 50 000 på nett. Altså 100 K til sammen. Fasiten ble altså fattige 27 000 i butikk og litt over 20 000 på nett…
Ja da, jeg vet det ennå er lenge igjen til jul og jeg vet jeg har det på denne måten hvert eneste år, men jeg legger alltid så sinnsykt mye i potten, alltid briste eller bære, at det er et Herrens mirakel at jeg ikke har bekymret på meg et blødende magesår for mange år siden.
Nei, skal ikke sitte inne og sutre! I morgen er det atter en dag. Til og med lørdag, og da, og DA kommer vi til å gruse aller tidligere rekorder!
Jeg kjørte fra jobb halv åtte. Måtte rekke apoteket. Kom hjem til kald og tom leilighet. På kjøkkenbenken lå en håndskrevet lapp. Hun hadde tatt med seg ungene og flyttet til mora. Orket ikke mer av den jævla “EVENTYR”butikken! Ønsket meg “lykke til” med julesalget. Jeg trengte ikke møte på Familievernkontoret, for hun ville ha full omsorg, enten jeg var enig eller ikke. Jeg brydde meg jo uansett mest om pinnekjøtt og marsipanroser.
Nei da, jeg tuller selvfølgelig bare! (?) Ikke at jeg dro tidlig hjem, men at de hadde flytta fra meg. En skjebne verre enn døden! Grøsser bare ved tanken. På kjøkkenbenken lå en halv pizza fra Peppes og en hel tjukklefse (uten smørfyll, jeg hater smørfyll!). Hun og søsteren baker hvert år før jul, og i dag var visst dagen. Koselig, og UTROLIG gode lefser!
Alle sov. Satte meg selvsagt foran PCen. Bestillinger, mail, reklamasjoner, spørsmål, forespørsler og Fanden S. Oldemor. Så slo det meg, det er faktisk bare en time jeg skal legge meg. Hvor mye får jeg egentlig gjort? Kanskje jeg heller bare skal ta HELT fri? Se på lineært TV eller noe?
Bildet er fra i fjor og en helt annen butikk enn dagens helt vanvittige eventyrbutikk, men smilet illustrerer hvordan jeg har det inni meg akkurat nå. De siste ukene, kanskje månedene, har jeg bokstavelig talt vasset i kaos og rot. Stort sett har jeg klart å holde butikken i relativ respektabel stand, men de trange bakrommene/lagrene har vært, også der helt bokstavelig, til å gråte over.
Det er ikke spesielt sunt for et menneske å jobbe slik over tid. Ikke er det veldig sunt for et ekteskap heller. Det har egentlig vært det verste. Hun har gjort det hun har kunnet for å hjelpe meg, men jeg har jo hele tiden visst at hver eneste time hun hjalp meg måtte hun ta fra arbeidet med bacheloren. For ikke å snakke om ungene…
I dag ansatte jeg Kristina! Voksen. Masse erfaring. Flink og trygg med kunder. Ser og gjør også “usynlig” arbeid. Selv om dette bare var første dagen ser jeg forskjell på butikken allerede!
Jeg tillater meg å senke skuldrene litt. Kombinert med pakkehjelpen fra min svigersøster, min Datter, og alt det uvurderlige Konemor bidrar med, så tror jeg faktisk vi skal klare å gjennomføre julehandelen på en måte der alle slipper levende ut. (ha ha)
I fjor klarte jeg meg alene. I år ble det mer og mer åpenbart at jeg ikke gjorde det. Greit nok. Jeg solgte en bedrift med 20 ansatte for å få litt ro. Nå er det på’an igjen…
