I piskende regn, tåke og sludd, klarte jeg på den 5. dag å sjangle meg over mållinja på toppen. Jeg smiler lykkelig (eller gal?) til kamerat, men bildet er tatt etter en god del kalorier, både i fast og flytende form. Egentlig så jeg slik ut da jeg passerte målstreken:

Ja. bildet er ekte. Dette er grunnen til alt du leser denne bloggen. Det er slik vi ser ut når vi går fort på fjellet.

 

Vi ser ikke slik ut. Det er fake og tatt halvveis etter 10 minutter i koma på rygg.

 

Glemmer alltid å ta utsiktbilde fra toppen, men her er i alle fall fra min faste rasteplass. Det er der jeg legger meg ned. Uten denne hvilen kommer jeg mer rett og slett ikke opp.

 

Jeg skal ikke snakke så mye om disse tablettene mine, men faktum er at uten dem hadde jeg ikke kommet meg gjennom dagene. Jeg kan ikke stå lenger enn maks 15 minutter i slengen, så jobben som kokk/kjøkkensjef klarte jeg rett og slett ikke å gjennomføre lenger.  For å unngå å bli uføretrygdet prøvde/prøver jeg å bygge opp en nettbutikk jeg kan leve av. Et sted der jeg kan sette meg så mye jeg vil uten at det går ut over kundene, for jeg får pakket i mitt eget tempo og sendt til avtalt tid likevel. Likevel hadde jeg aldri i verden klart dette uten tablettene.

 

Av og til trenger man tabletter, medisiner. Det betyr ikke at man er rusmisbruker, at man tar disse tablettene for å kjenne at at det bruser i hodet, vi tar tablettene for å rett å slett kunne gjennomføre dagen uten å gå i koma. Det er kun folk med skikkelige smerter som kan forstå. Det handler ikke om rus, men om overlevelse.

 

Uansett, i dag har jeg kuttet ned på pillene, med alt det har medført av smerter, for å kunne ta en ekstra dose før jeg gikk opp Komsalaia. Skal ikke si at jeg ble smertefri, ikke i det hele tatt, de siste sju minuttene er det bare et Herrens mirakel at jeg i det hele att overlevde, men starten var mindre vond og gjorde at jeg trengte akkurat et par pauser mindre pauser enn i går, og Æ KLARTE DET!

 

Ha en helt fantastisk kveld, for det skal nemlig jeg!
(Pølser, pils og 90 days to wed på Discovery +)

 

😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til tross for den fantastiske tiden, nesten under en time, så var det faktisk  en tung tur opp i dag. Snøen var råtten og og jævelig å tråkke på og i gjennom. Kroppen var stiv og støl etter tre dager med plutselig sjokktrimming, samt en en hel natt med John Arne Riise. I tillegg hadde jeg tatt i mot pallevis med varer på Hoftepluss, (noe jeg gjør hver tirsdag).

 

Etter Hoftepluss var det noen timer på jobb med nettbutikk og bok, før jeg, full av paralgin forte, satte meg i bilen og kjørte hjem til den lille familien min i Tollevika. Vi lå en times tid på gulvet og tygde på biteringer før jeg, ved uvurderlig hjelp av av Kone, tok sats og kom meg opp. Kledde på meg toppturgenseren, fylte kamelpungen, fant fram Coop sine jorbærbarer, samt en flaske med smoothie og satte av sted.

 

Måtte kjempe meg over en diger hvalross som hadde strandet på trappa, men det gikk overraskende lett, for hvalrossen virket nesten død. Lå i alle fall helt stille. Nesten som jeg selv ser ut etter en topptur 😉

 

Ok, skal prøve å være litt seriøs. Gikk ut døra med godt mot egentlig. Ja, kjente det murret faretruende i ryggen, men peiset på likevel. Dette prosjektet, 100 toppet på 100 dager, skal jeg gjennomføre!

 

På den, etter hvert, faste rasateplasse, ca 35 minutter fra hvalrossen, ble jeg liggende slik i 13 minutter.

 

og stirret opp mot Himmelen og ba Gud, vår herre, samt Jesus Kristus, ta vare på mine mine nærmeste…

 

Ja, bildene er tatt da jeg kom ned, men hadde gått og sugd og sugd hele turen, men ingenting kom ut. Da jeg satte meg ned var jeg helt sår i ganen etter all sugingen.

Mens jeg holdt på fikk jeg ikke bildet av John Arne Riise bort, men da jeg begynte å kna litt på slangen sprutet det endelig ut. Det viste seg at hodet ikke skulle stå stivt framover, men være bøyd i 90 graders vinkel for at det skulle sprute ut. Litt rart, men jeg svelget vellystig da det først kom.

 

Nesten under en time!

 

Tror dere jaggu ikke at jeg møtte en nydelig hund i dag også! Swix/Svix/Sviks het han, og var utrolig snill. Jeg er en ful og mannevond type, men jeg bare elsker disse setterne jeg møter på min vei! 😀

 

Nå blir det Norges beste bacalao, sofakrok og “90 days to wed”.

 

Jeg er så sliten! Ikke “sutresliten”, men godsliten, og det er så DEILIG!

 

HÆ, fikk du ikke med deg Konemor sin blogg i dag??? Ikke stress, du kan lese det HER 😀

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

(Lodder ut en klaps over kjeften til alle som håper på en skandale med meg og John Arne Riise i løpet av året)

‘

 

 

 

 

 

 

Var ikke hjemme fra jobb før halv seks, og for et par dager siden ville jeg nok laget meg et digert måltid, blogget om det, og deretter lagt meg på sofaen og spist noe søtt fra helgen til dessert, men det livet er definitivt over!

 

Jeg kyssa kjerringa, sønnen og den hellige ånd, tygde i meg en muslibar med jordbær, pakket sekken med vann, 2 muslibarer og en liten flaske smoothie og gikk av sted.

 

Jeg gikk fort og var full av energi. Ja, jeg pustet og peste, men mye mindre enn dagene førut. Faktisk så gikk jeg og drømte om at kveldens overskrift kunne bli “Til topps på UNDER en time!”

 

Det kunne jeg bare glemme! selv om jeg hadde fylt munnhulen med en neve rosa før jeg gikk, så slo ryggen seg fullstendig vrang. Etter 30 minutter var det såpass dårlig at jeg måtte stoppe opp og hvile i nesten et kvarter.

 

Jeg brukte tiden godt, spiste muslibar

 

og så på den fantastisk utsikten. Jeg er så glad i denne fjellknausen!

 

Etter pausen ble det litt lettere, og jeg kom meg faktisk nesten helt opp til toppen uten at ryggen verket mer enn det som er vanlig for tette mannfolk i førtiårsalderen på over 130 kg.

 

Topptur nr 3 av 100. Jeg er i gang og det føles helt fantastisk! 😀

 

Så dukket denne fantastiske lille skapningen opp! Alfa het han og tror han sa han var 14 måneder. For et utrolig vakkert lite vesen. I mitt univers tror jeg faktisk bare Lillebror og Datter kan måle seg. Ikke en gang Konemor når helt opp

 

(Hjelp fikk akkurat en øks i skulderen. Blør fryktelig. Er det noen som kan ringe 113, for dette tror jeg ikke kommer til å ende godt?)

 

Skulle avslutte med å vise palasset vi har kjøpt for alle pengene vi har lurt ut av dere, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å svalutte denne bloggen slik at jeg får beskyttet meg mot økseslagene fra Konemor. Ja, herregud, du er mye finere enn den hundevalpen, jeg lover!

 

Fine

 

 

 

 

 

 

Mitt nye hypomaniske prosjekt,  “100 toppturer på 100 dager“, er akkurat det jeg trengte for å komme meg over dørstokken og ut i naturen. Selv om det kjennes ut som noen har operert Dr. Mengele inn i korsryggen, så klarer jeg , riktignok ennå  ved hjelp av piller med varseltrekant på, å kreke meg, med livet som innstas og 113 på hurtigtast, helt opp til toppen av Komsatoppen 😀

 

Det var lettere i dag! På bildet skulle det se ut som jeg koste meg, men tror ikke jeg fikk det helt til akkurat, he he, men det var lettere. Pusten var betydelig bedre, (helt utrolig hvor fort det går), men ryggen betraktelig verre. Jeg vet ikke, men tror ikke Dr. Mengele i korsryggen skyldes prolapsen, for jeg har alltid fryktelig vondt i ryggen de første turene på våren, så tror det rett og slett handler om muskulatur. Det går seg nok til i løpet av en uke eller to 🙂

 

Fint vær, frisk luft og fersk svette. Skal ikke mer til for å gi meg et lykkelig øyeblikk i alle fall.

 

Hadde dessuten akkurat slukt i meg et par av disse små rakkerne. Ikke det verste jeg har smakt, men jeg liker de bed bringebær bedre. Det er et eller annet femi, noe damete, med kokos og sjokolade. Søtt og klissete. Selv om jeg har tilløp til manboobs, runde hofter og ei stor og deilig ræv, så er jeg mann for faen. Jeg er mann!

 

I går hadde jeg med meg en halvliter med vann, men den var jo neste drukket opp allerede før jeg begynte oppstigningen, så i dag lette konemor fram kamelpungen sin, en ryggsekk med en 3-lites vannsekk i, med slange som du bare kan føre til munnen når du er tørst. Det høres genialt ut, men er det egentlig ikke. Kanskje hvis du er kjempetrent, men for en type som meg, som puster, peser og er balanserer på en knivsegg mellom hjerteinfarkt og kunstig koma, han klarer ikke å både puste og suge samtidig. For kamelpungen er ikke motorisert slik at vannet flyter fritt fra pung til munn, nei man må suge, og man må suge relativt hardt, samtidig som du forsøker å pese deg til et oksygennivå som holder deg i live noen minutter til.

 

Bare 98 toppturer til, så er prosjektet fullført! 😀 Blir nok å variere toppene litt etter hvert, men den første uka, kanskje de to første, så går jeg nok bare opp på Komsatoppen, for den er nært og akkurat passe høy for en i min vektklasse.

 

Veien ned gikk overraskende fort, jeg krøket meg bare sammen som en ball og lot tyngdekreftene ta seg av resten. Traff en og annen furu, men de hadde jo ikke sjanse til å stoppe meg når jeg først hadde fått opp farten.

 

Nei da, men det gikk fort. Ble fylt med en voldsom energi på toppen, og nedover så jogget jeg så godt som en mann på min størrelse kan jogge i nedoverbakke på snø og isdekke. Totalt brukte jeg i dag 1 time og 40 minutter, mot gårdagens 2 timer og 20 minutter. Det er faktisk hele 40 minutter raskere enn i går! Tror dere det var en fornøyd Kokkejævel som rullet inn døra hjemme?

 

Jeg ble ikke lenge hjemme. Etter at jeg hadde fått igjen pusten, og ringt til 113 at faren var over, så tok jeg med meg bacalaoen jeg lagde i morges og kjørte til Svigermord. Konemor og Lillebror hadde vært der i mange timer allerede, og nå var det middagstid.

 

Satte leirgryta rett på grillrista og lot den stå der i 30 minutter.

 

Den ble skikkelig, skikkelig god! Legger ut gratis oppskrift i morgen, men husk

 

at du trenger en boks av dette hvis du skal følge oppskriften. Du kan bestille det HER 🙂

 

Etter middag, og en times tid med litt kaffing og soling, (virkelig et helt fantastisk vær i dag!), så dro jeg på jobb og pakket dagens ordrer. Ikke akkurat noe å bli rik på, men også Kaizers Orkestra startet en gang i det små. Husker den første konserten de hadde i Alta for mange herrens år siden. Tror det bare var 8 betalende som møtte opp. Året etter var det ikke en eneste ledig billett. Kanskje jeg skal  begynne å synge og bli popstjerne i stedet?

 

Å nei du, skomaker, bli ved din lest! Tror jeg har funnet min nisje akkurat nå i livet. 😀

 

Vet du hva jeg akkurat kom på? Jeg blir jo intervjuet i morgen i podcasten Farskapet 😀 Det burde du virkelig få med deg! De har også en konkurranse nå på sin Instagram, der du blant annet kan vinne signerte bøker fra sjølvaste the Kokkejævel! Du, intervjuet blir tilgjengelig fra klokka 04:00 i natt, så ligger du der og tenker på meg og ikke får sove, så kan du jo gå inn på Farskapet og høre stemmen min også. Blir på en måte en slags full pakke. Bedre enn det kan ikke en gift mann gjøre. Sorry!

 

Apropos gift mann, har du ennå ikke lest Konemors sin aller første bloggpost, så får du enda en sjanse HER 😀

 

Ha en vakker aften!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

Det var en veldig, veldig glad, stolt, fornøyd og litt sliten Kokkejævel som 1 time og 35 minutter etter at han deiset sitt tunge ben over dørstokken hjemme, kunne skrive inn sitt private navn i skryteboka på Komsatoppen (208 moh)! 😀

 

Jeg har hatt mitt å stri med, og dette var faktisk den første turen opp på Komsatoppen i år. Et helt fantastisk vær i Alta i dag, så utrolig bra dag for å prøve å komme seg ut av en ond sirkel.

 

Dette var ingen slanketur, bare en slags start for å komme meg i form igjen. Derfor pakket jeg med meg masse sukker og vann, slik at jeg ikke mistet bevisstheten, samt hadde noe å se fram til når jeg tok pauser.

 

For pauser ble det en del av, spesielt den første timen. Selv om jeg gikk ufattelig sakte, så gikk det ikke veldig mange meterne før jeg måtte ta opp telefonen fra lomma og småprate med hun, først irriterte, deretter veldig hyggelige, men dog bekymrede damen på 113. Hun hadde Sea-Kingen i alarmberedskap i verste fall. En trygghet tross alt.

 

Etter hvert som jeg kom meg høyere og høyere opp klarte jeg å nyte, litt i alle fall, både naturen og det helt fantastisk været. Tur og frisk luft er godt for både kropp og sinn!

 

Slutt med selfie, snu deg og beveg den feite rævva di oppover!

 

Ja, men jeg er jo så sliten! Her var det faktisk veldig tungt. Jeg er en stor mann, så snøen klarte jo (stort sett) ikke å holde meg, så jeg sank jo både til knes og helt inn til skrittet, på annen hvert skritt. Snøen syntes sikkert det var deilig og litt spennende å “ha seg” med topptungblogger, men personlig tenner jeg ikke på slikt.

 

Foretrekker banan…

 

Soria Moria Slott…

 

JA, jeg klarte det! Utrolig deilig følelse 😀 Lurer faktisk på om jeg skal “utnytte” mine hypomaniske tendenser og jogge en tur opp hver enste dag. Kroppen min SKRIKER etter trim, så tror sannelig jeg kaller denne dagen for Dag 1:100 og bare GJØR DET!

 

Etter at jeg hadde besteget Komsalaia, så unnet jeg meg en litt kortere rute ned. Det lønte seg tidsmessig, men det gjorde jævlig vondt! Sekundet etter at dette bildet ble tatt, så skled jeg på isen og ramlet så rund jeg var rett i bakken. Som en snøball begynte jeg sakte å rulle, og fikk større og større fart etter hvert.

 

Fikk heldigvis bremset opp før jeg traff en liten rød bil, og etter det var det velsignet asfalt resten av veien hjem 😀

 

15:35 satte jeg en sliten fot på trappa hjemme, nøyaktig 2 timer og 20 minutter etter at jeg startet. Sett i ettertid en fantastisk tur!

 

Livet er riktignok mer enn turer og rekreasjon. Hadde en avtale med Jørgensen om å prøvesmake kaffebønner av ekstrem kvalitet, brent her hos han i verdens nordligste kaffebrenneri, slik at vi snart kan lasere, bam-bari-bam, Kokkejævelkaffe! 😀

 

Her ser dere Jørgensen. Normalt sett stoler jeg ikke på så tynne folk, men han innehar en ekstrem kunnskap om kaffe, og er dessuten veldig hyggelig, så jeg gjør et unntak denne gangen 😉

 

Hurtigtrykk, Nord-Europas trolig beste trykkeri, både når det gjelder kvalitet og, ikke minst, service, har laget noen skisser til etiketter. De ferdige blir ikke slik, men tenkte det var moro å vise dere et førsteutkast 🙂 Vi satser på at vi kan selge kaffe både på Hoftepluss og i allerede i løpet av mai 😀

 

Kjørte så hjem, men kokte meg ikke kaffe i dette fantastiske været 😉

 

Jeg var så opptatt i morges av å framsnakke min fantastiske kone, les HER, at jeg glemte helt å fortelle dere at jeg jeg fsktisk, for første gang på mange måneder, skulle på “ordentlig” jobb på Hoftepluss. Ja, er jo innom hver dag, samt tar i mot hovedleveransen av varer på tirsdager, men jeg “jobber” liksom ikke.

 

Nå som det endelig er lov med koldtbord av en viss størrelse igjen, så måtte jo gammesjefen inn for å vise Kim jung Martin hvordan vi legger opp skikkelige koldtbord.

 

Siden jeg våknet halv fem, og var ferdig med koldtbordet halv ni, så lag jeg meg litt på sofaen og hørte på Abels tårn, etter at jeg hadde lekt litt med Lillebror og kranglet med ChristineEmile, og sovnet faktisk at og våknet ikke før de hadde flyttet fra meg i halv ett-tiden. Voldsomt spetakkel, men dagene går.

 

God lørdag!