Jeg vet ikke hva du liker å gjøre når snøen virvler ned fra absolutt alle kanter, og vinden pisker mot ansiktet ditt når du får presset ut ytterdøren, men jeg liker å gå topptur i slikt vær. Herre Gud, finnes da ikke dårlig vær, bare dårlige knær!

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Toppbildet er fra nettopp toppen, og vinden roet seg faktisk ned noen minutter slik at jeg fikk tatt den obligatoriske toppselfien, samt skrevet meg inn i boka. I dag var det jo nesten litt “jubileum”, for var den 14. toppturen på 14 dager.

(Veide meg da jeg kom ned. Legger ut i morgen tidlig, men kan røpe at jeg ikke har gått opp i vekt, men klarer du å gjette hvor mye jeg har gått ned?)

Her ser dere meg ved foten av Komsalaia. Ved friskt mot selv gårdagens tur friskt i minne, (les om den HER), så skal jeg faktisk gi mine kritikere rett i én ting: Ja, jeg er komplett idiot, for dette, det er intet annet enn galskap.

Rett så det var, mens jeg, omtrent halvveis til toppen, sto og klamret meg til en kampestein for å berge liv og lemmer, midt under en usedvanlig kraftig vindråke, hører jeg lyder bak meg på det som en gang var en sti. Der kommer det en smilende kar i et voldsomt tempo trampende opp.

“Hva er du for en”, skriker han til meg for å overdøve vinden, “som står her og gnager på en energibar proppfull av sukker. Vet du ikke at raske kalorier ikke er godt for kroppen. Spesielt ikke for en kropp som din. Hvordan, og når,  gikk det egentlig så galt med deg?”

Så trasket han bare videre

og ble til slutt helt borte.

Da jeg kom fram til boka prøvde jeg å se om han hadde skrevet seg inn. Det hadde han ikke. Var han egentlig virkelig? Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg var så sliten som et overflodsmenneske kan bli da han kom, men han fikk meg, med sitt vinnende vesen, på beina igjen. Jeg gikk en stund i hans fotspor, før vinden visket også disse ut.

Til tross for alt, eller nettopp derfor, har jeg det veldig bra akkurat nå. Tusen, tusen takk for at du gidder å følge meg i tykt og tynt og opp og ned. Betyr mye. Det er også utrolig artig at så mange av dere liker eksperimenteringen min med både lyd og bilde, for der kommer det nemlig mye mer etter hvert. Artig med litt nytt! Nå har jeg jo omtrent bare skrevet til dere i halvannet år, og da er det på tide med en kombinasjon. Hvor ofte det blir vet jeg ikke ennå, det vil sikkert variere, men trolig ganske ofte i starten før jeg finner “formen”.

Planen, i tillegg til de kulinariske filmsnuttene, er at jeg først skriver en blogg om et emne som opptar meg der og da. Dernest jabber  jeg i vei om emnet i videopodcasten “Kokkejævel jorre mainnskit om:” 

Tror dere det blir bra eller?

Nei, nå er steika ferdig og jeg kan utnytte til fulle at jeg har forbrent 1159 kalorier på dagens topptur. Jeg slanker meg ikke, jeg lever!.

Ønsker dere alle en helt fantastisk fredagskveld/lørdagsmorgen og husk:

Kan jeg, så kan du!

Kyss og klem fra

Kokkejævel

(Jodel har kastet seg over Konemor. (Det tok en uke). Les HER hvorfor. (Nei, du vil heller ikke forstå det…)

Jeg så jo det var ruskevær da jeg startet, men ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg hvor jævlig denne turen egentlig skulle bli. Flere ganger vurderte jeg å snu. Ikke bare fordi det bare ble tettere og tettere snøkav, men kanskje mest fordi jeg ble så sliten, så fort.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Her ser dere utsikten fra den faste rasteplassen. Kameraet, eller kanskje helst fotografen, klarer ikke å fange opp at det er like tett snøkav rundt meg som det er i utsikten.

Her ser dere rasteplassen for to dager siden…

Men like blid!

Jeg kjempet meg, skritt for skritt, oppover, men det var tidvis såpeglatt på bergflekkene. Kanskje verken riktig tid eller sted for en tjukk brillejesus full av tinnitus, gangsperre, prolaps og paralgin forte.

Soria Moria i dag.

Soria Moria i går.

Soria Moria for tre dager siden.

I dag igjen… Det blåste som besatt fra nord, sør, øst eller vest. Kan ingenting om himmelretninger (heller).

Stolt toppfarer kom seg opp til slutt. Etter en slik tur forstår jeg meget godt de som bare totalt utmattet setter seg ned på Mount Everest og rett og slett ikke klarer mer. Jeg var på nippet et par ganger jeg også, men hadde væt litt flaut å omkommet på Komsalaia. Ettermælet mitt er frynsete nok fra før om jeg ikke i tillegg også skulle dø bare 213 meter over havet, under 1,5 km fra hjemmet mitt, bare fordi jeg var feit og det snødde litt.

Ka du trur råttan i septiktanken min på Kvinneguiden sku ha kosa sæ hvis æ hadde omkommet. Herre fred, ser førr mæ at det formeli hadde kokt der oppi septiktanken når de læsste om det på Konemor sin blogg dagen ætter. Snuta og hala og dopapir og bæsj i en salig blanding. Og lyden. Klare dåkker “se” for dåkker lyden av dettan ættermælet?  Et slags ormebol, bærre at det e rotte som kose sæ.

Sorry, ble bare litt revet med. Kom meg heldigvis helskinnet hjem. Konemor hadde faktisk vært litt bekymret for meg. Hun tok dette bildet fra verandaen da hun kom hjem. Da hadde været faktisk roet seg.

Det ble ingen rekord i dag, men jeg lever. Brukte 53 minutter opp til toppen (47,5 i går), og det er jeg, forholdene tatt i betraktning, meget godt fornøyd med.

Det var en skikkelig, skikkelig tung tur i dag. 1153 kalorier brukt. Det er en seier at jeg ikke snudde da jeg hadde aller mest lyst, men jeg fortsatte. Steg for steg, og klarte det! Tror dere det var en sliten, men meget glad Kokkejævel som skrev seg inn i boka?

Nå, mat og “90 days to Wed”

#kanjegsåkandu

Fine

Les også dages blogg fra Konemor:

Å miste kontroll over egen kropp

(Tipper det er MANGE som kan kjenne seg igjen…)

Jo da, takk som (endelig) spør! Vi sitter nå en gang fast i den feite ræva di, det er liksom ikke slik at at vi har noe som helst slags valg. Hvis du bestemmer deg for, lagt der oppe i det psykohodet ditt, at du, les vi, (av absolutt alle idiotiske idéer i hele verden), å trampe opp og ned 100 fjelltopper på 100 dager, så står ikke vi to igjen med mye valg, gjør vi vel?

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Her er det bare å sette den ene foten foran den andre og se hvor langt det bærer. Vi har jo til en viss grad etter hvert vent oss til de digre rumpeballene dine og den stadig voksende magen, men det har jo ikke akkurat vært så mye arbeid på oss siden julehandelen i fjor egentlig. Ja, du har tuslet rundt i nettbutikken din, men stort sett har du holdt deg i ro. 

Du er sikkert en trivelig type, men må du være så ekstrem i alt du gjør? Først ingen trim i det hele tatt, så plutselig, helt ut av intet, bestemte du deg for å bli en fjellgeit. (Vi skal kalle deg for fjellbukk når du blir kvitt geitepuppene). Hvorfor han du ikke går, tja, fire/fem ganger i uken og la oss hvile et par dager? Du har hørt at muskler trenger noe som kalles restitusjon, eller bryr du deg overhodet ikke om hva verken eksperter eller andre måtte mene? Du bare peiser på uansett.

Vi er slitne nå! Stive, støle og ustelte. Vi trenger i alle fall en dag for å komme oss på, ja, beina igjen!

Takk for tilbakemeldingene, gutta! Som sjef er det viktig å lytte til de som jobber under deg og nå har jeg lyttet. Jeg vil be dere bare være litt mer tålmodige. Jeg er helt sikker på at det vil bli lettere, også for dere, etter hvert. Hvis vi bare klarer å komme oss under 130 kg så er mye gjort. Da er jeg sikker på at også dere begynner å synes at dette er et artig opplegg.

Inntil da, hvil dere fram til kl. 17:00. Da skal vi nemlig ta ny rekord. Vi, altså dere, skal vakle opp på intet mindre enn 45 minutter. Årsbeste så langt er 47,5 minutt.  Det klarer to tøffe karer som dere. Staute og sterke. Jeg har virkelig troen på dere, gutta!

Bamseklem

#kanjegsåkandu

Følg meg opp på

100 toppturer på 100 dager

Akkurat kommet ned fra min 12. tur på rad opp Komsatoppen. Lånte Kona sin pulsklokke for å sjekke hvor langt, høyt og tungt turen egentlig egentlig er, men først og fremst for å se det aller, aller viktigste: Hvor mange kalorier og fett jeg har forbrent mens jeg peste og presset meg oppover. Vi kommer tilbake til det.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Her ser dere fjellgeita (fjellbukken). Prøvde faktisk å smile, men ser jo at jeg ikke fikk det til. Tar du bilde av en ku (fjellbukk), så får du bilde av en ku (fjellbukk).

Var egentlig ganske tungt å gå. Nysnøen sugde seg fast til skoene som om det for hver eneste skritt lå en prostituert med dårlig råd, uansett kjønn, og sugde seg desperat fast i håp om høyere avkastning på jobben. Etter hvert utviklet jeg en teknikk for å komme meg løs fra den prostituerte snøen munnhule. (Vi går kjapt videre til enste bilde før dette bare blir ekkelt)

Slik så Soria Moria ut i dag. Jeg blir alltid så glad når jeg kommer hit. Fem minutter og bare en stigning igjen før man er ved veis ende.

Fant forresten en broddsko eller hva det heter. La den på benken på toppen, så hvis du som bare har gått fra den ene brodden uten å merke noen ting finner den på toppen. Minner meg om den gangen da jeg fant en elektrisk rullestol inne på handicaptoalettet en søndags morgen på salig Alfa Omega. Da har det vært en bra fest da!

Far stakk overraskende innom på toppen og sa hei. Alltid koselig når han har tid til en liten prat. Han har jo så mange, så ikke veldig ofte Han rekker å følge opp meg, men når det skjer er det alltid stor stas.

På vei ned fulgt jeg derfor den smale sti…

Nå vet jeg at turen totalt er på 3,75 km. Opp til toppen fra huset mitt er det 2 km.

Puls bryr meg midt på ryggen

Fart er litt artig. Jogger på en slags måte nedover, og det har tydeligvis gått ganske fort i enkelte svinger…

Ja da, dette kunne jeg jo googlet!

Dette derimot er interessant!

Og ikke minst dette! Jeg er jo helt åpen og ærlig om at det ikke er for utsikten jeg gjør dette, men for å bli slank, sexy og deilig.

Nei da, men jeg gjør dette, 100 toppturer på 100 dager, fordi jeg, akkurat nå, ikke klarer å redusere kaloriinntaket tilstrekkelig til å veie det jeg ønsker, altså mellom 100 og 110 kg. Da kreves andre tiltak. Jeg er godt i gang og jeg kjenner det har skjedd noe. På lørdags morgen skal jeg veie meg. Da er det 14 dager siden jeg veide over 134 kg.

Det er ikke meningen å fokusere så mye på vekt, men samtidig så er det jo inspirerende når vekta går ned. Kanskje man da klarer å kutte ut en fristelse eller fire, bare fordi man ser at det virker. Hvis vekta hele tiden går litt oppover så ender det til slutt med at man gir litt faen. En sjokolade, øl, ekstra biff, potetgull etc. fra eller til spiller ingen rolle, men det gjør det!

Hvis jeg kan, så kan du også! Jogging er ikke for alle, men man forbrenner trippelt så mange kalorier på en topptur enn samme distanse på flatmark. Dørstokker burde forbys!

Nå skal jeg lage meg mat. Med god samvittighet! 😀

Vi smattes!

Les også:

Hvordan kunne det egentlig gå å galt på bare tre år?

Jeg visste jo at jeg ikke kom til å gå “alene”, men at hele 364 000 mennesker skulle følge meg opp til toppen, det hadde jeg ikke trodd. Utrolig artig!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Litt kipt, og utrolig urutinert av meg, at batteriet skulle flate helt ut tre minutter fra toppen. Trodde faktisk det skulle holde, men neste gang tar jeg med meg en powebank, for det blir definitivt en neste gang! Som jeg snakka om på turen tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på Alta 10-toppers i løpet av våren. 1 ny topp hver søndag, hadde ikke det vært litt artig? Blitt med meg på: Hjemmeluft-toppen, Komsatoppen, Lille Raipas, Utsiktspunkt Skoddavarre, Dønnavarre i Kviby, Borras Vestre, Losvarkollen, Ulvehenget i Rafsbotn, Bjørkeliting Talvik og Haldde.

Vi får se, blir jo lett litt “revet med”, men hvis dere vil bli med meg på tur, så tar jeg dere gjerne med. 🙂

Nå skal jeg dusje og gjøre meg ferdig med den der (jævla) maten til fotograferingen i morgen. Neste bok kommer ikke til å inneholde 75 retter, det er i alle fall helt sikkert!

Hvis det blir en tredje bok da. Jeg håper jo det, men det er litt opp til deg. For å få gi ut den 3. boka som jeg allerede har klart i hodet, så må denne boka selge like bra eller bedre enn den forrige. Jeg både håper og tror det, for denne boka burde egentlig finnes i et hvert hjem og inneholder alle disse rettene som man liksom burde kunne når man flytter for seg selv og blir voksen. Dette er boka jeg selv vil ha i bokhylla og kommer til å bruke flere ganger i året. Ha, det finnes google, men søker du på “lammelår” får du 314 000 treff. Hvilken av dem skal du velge? Da er det mye lettere å slå opp i den store k(l)oke boken. Der vil du finne det meste av det du trenger å kunne hvis du ikke er faglært, snobbete hobbykokk eller gammel husmor.

Turen opp Komsa legges ut HER så snart den blir tilgjengelig. (Det er snakk om noen få minutter)

Var dette gøy eller bare tull?

Klokka 18:00 i ettermiddag lar jeg mat være mat, fotografering være fotografering, og labber oppover Komsalaias stupbratte fjellsider på stutte og trøtte, men tapre og tålmodige føtter.

74 personer har så langt svart at de skal være med og hele 114 er interessert. Tror det kan bli en helt fantastisk tur i nydelig vær, og jeg gleder meg til å vise fra ruta jeg har gått nå i over en uke. Det er ikke all som er så heldig å bo rett ved et fjellmassiv av Komsalaias kaliber, men jeg er helt sikker på at du har noen topper der du også bor. Bakker i byen om ikke annet.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Dette er altså ikke en invitasjon til å gå sammen med meg! Jeg er ikke på noen som helst måte på jakt etter turkamerater. Trives aller best i mitt eget mutte, dystre og angstbiterske selskap, så kom fan ikkje te dørra mi klokka sæks, i den tru at vi ska gå i lag, før da dæng æ dæ og det mein æ!

Nei, bli heller med digitalt, jeg er mye triveligere på trygg avstand. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på min FB-side litt før seks og bare bli med! Klikk HER for å vise din interesse 🙂

Blir du med, ja eller nei?

Selv om kroppen var på stiv og støl både her og der, kjentes faktisk ut som jeg kom rett fra en meget intensiv uke på en biseksuell treningsleir, så fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve å jogge litt i starten. Forsto jo umiddelbart at det var en idiotisk idé, men kjente likevel at kalkunklubbene under rumpa begynte å bevege seg i et salgs raskt tempo.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Ned bakken fra huset til Tollevika gikk det i et slags forrykende tempo.

Etter et freskt minutt var jeg nede og kalkunklubbene levde fortsatt sitt eget liv der nede, men jeg var veldig glad det var så kaldt og surt at det ikke var et menneske ¨grillet der nede, for menn på godt over 130 kg er et komisk syn.

Som ventet kom jeg meg ikke noe raskere opp til rasteplassen, til tross for tilløp til sexy jogging i starten. Det eneste som skjedde var at jeg ble forte sliten og fikk mer vondt i ryggen enn jeg har hatt siden jeg startet dette IDIOTISKE PROSJEKET!

Etter noen minutter på rygg er jeg midlertid klar som et strutseegg igjen, og gyver løs på siste halvdel av ruta.

Helt grei tid. Fire minutter tregere enn i går, men det er helt greit. Var tungt.

Våren har stoppet litt opp. 1 varmegrad og iskald vind har sørget for det. Er i grunnen helt greit. Når våren først er her er den over på et øyeblikk. Det er jo selve ventetiden, forventningen om vår og sommer som er det beste. Når den først har kommet blir man jo helt ærlig litt skuffa etter bare noen dager.

Jeg er så sliten nå, og skal snart legge meg på sofaen og se “90 days to wed”, men først:

Vinneren av fenalåret er:

Ingrid Bårdsen

Hennes stemme gikk til Christine, og vinner derfor et spist fenalår. Sorry, men det sto med liten skrift. Hadde du stemt meg meg hadde du ikke bare vunnet et skarve fenalår, men jeg hadde skjært det opp for deg, mens jeg foret deg og klødde deg på ryggen. Dagen etterpå hadde du blitt hentet av en privatsjåfør som kjørte deg og familien, eller hvem du enn måtte ønske å ta med deg, til 14 dager på Maldivene, men din stemme gikk altså til Christine, og premien ser du på bildet. Sånn kan det altså gå, men gratulerer uansett.

God helg, alle! 😀

Jeg var, bokstavelig talt, i ferd med å drukne i mitt eget fett. Over et år med helt sinnsyke smerter klarte til slutt presse meg ut av min svært aktive jobb som kjøkkensjef, og inn i en roligere tilværelse som kokebokforfatter og netthandelforstander. I januar, og deler av februar, nådde jeg et absolutt bunnpunkt hva inaktivitet angår, da jeg stort sett enten sov, spiste eller lå på sofaen.

Smerter og depresjon er ingen god kombinasjon. Smertene gjør at det er vondt å røre seg og depresjonen gjør at du ikke bryr deg om hva du trøkker i deg. Du ser du legger på deg, kjenner det blir tyngre og tyngre å få på seg skoene, men du bryr deg ikke. Du baker heller en eplekake og spiser den med både krem, is og ekstra syltetøy. Du vet det er hinsides galskap det du tygger i deg, men du bryr deg ikke, og skjærer et stykke til.

Jeg hadde ikke vært på vekta siden februar en gang, og da var det 125 ett eller annet, men 134,3 kg, det gjør inntrykk skal jeg fortelle deg! Der og da bestemte jeg meg for å utnytte min hypomanske natur til å komme meg i bedre form i stedet for å sakte, men sikkert ete og drikke meg i hjel.

Jeg startet dermed prosjektet 100 toppturer på 100 dager, og det tror jeg faktisk er det lureste jeg noensinne har gjort, for akkurat nå er jeg ikke motivert til å begrense meg mer enn litt i matveien, men å komme meg ut og opp, det er jeg motivert for!

Smertene har vært helt hinsides vonde og lungene liksom fylt med tjære og kvist, men jeg har kommet meg opp, hver eneste dag! Under ser dere den voldsomme framgangen jeg har hatt på bare en uke. Jeg har gått akkurat samme løype hver eneste dag, fra endeleiligheten min, ned til Tollevikfjæra og oppover. Jeg vil anta at jeg kommer til å bruke ca 30 minutter på denne ruta når jeg virkelig kommer i bedre form. Kanskje allerede neste lørdag?

Dag 1: 1 time og 35 minutter

Dag 2: 1 time og 14 minutter

Dag 3: 1 time og 8 minutter

Dag 4: 1 time og 55 sekunder

Dag 5: 58 minutter og 32 sekunder

Dag 6: 52 minutter og 50 sekunder

Dag 7: 52 minutter og 16 sekunder

Da snøen smeltet så vi hvorfor det hadde vært så vanskelig å komme seg ut i vinter. Dørstokken hadde nemlig grodd seg utover og tatt menneskelig form. Han knurrer og griper etter meg hver gang jeg skal ta på meg skoene, men jeg har lært meg å sparke han i skrittet. Da blir det såpass ro at jeg får kommet meg over ham ut i friheten.

Starten. Går som dere ser rett forbi bilen, så selv om jeg fortsatt er helt avhengig av å ta meg noen tabletter ekstra 45 minutter før jeg går, så bor jeg altså så nært at jeg ikke trenger bil for komme meg ut på tur.

Her ser dere utsikten fra min faste rasteplass. Slik formen er nå tar det ca 25 minutter opp dit. Her legger jeg meg og hviler ryggen. I begynnelsen lå jeg et kvarter. I går lå jeg fem minutter. Det er ikke for pusten jeg trenger denne hvilen, men for ryggen.

Salig er de slitne, de kan dø trøtte.

Dette bildet ble tatt da jeg kjempet meg opp til toppen på dag 3 tror jeg.

Dette bildet tok jeg i det jeg ankom toppen i går (dag 7). Forskjellen er absurd stor!

Jeg er så glad jeg gikk i gang med dette prosjektet! Jeg hadde nok ikke klart å presse meg til dette i januar, da var jeg alt for sliten og langt nede, men’, til tross for tiltakende ryggsmerter, har jeg klart å gjennomføre denne første uken, og det gjør meg både glad og stolt.

Jeg håper jeg med mine daglige oppdateringer om dette kanskje kan motivere andre tjukkaser til å kjempe seg ned til skolissene, snøre dem og komme seg ut på tur. Kanskje ikke hver dag 100 dager til ende, men kanskje tre dager i uka?

Jeg aner ikke hvem som kom først av høna eller egget, det er heller ikke interessant, men jeg tar i alle fall 5 mg mindre kjemisk lykke enn jeg gjorde for en uke siden. Det føles også som en seier.

På søndag klokken 18:00 sender jeg direkte på FB. Da kan du være med meg, minutt, for minutt, for minutt, fra trappa hjemme og helt opp til toppen. Klikk HER for å melde deg på. Håper du blir “med” 🙂

Kan jeg, så kan du! Opp av sofaen og ut og rør på flæskeræva di!

Del gjerne hvis du kjenner minst en deprimert tjukkas! 🙂

Det har vært et sant helvete på jobb i dag siden jeg har “spart” både morgen- og lunsjpillene, slik at jeg heller kunne ta dem 45 minutter før avgang. To hjelper ingenting. Det trengs dobbel dose hvis det skal ha litt effekt oppover der.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I dag gikk det faktisk ganske bra. Seks turer på rad har definitivt gjort noe med pusten, og når jeg da fikk bedøvd ryggen i en slik grad at den “bare” gjorde jævlig vondt, så havnet jeg ikke i koma en eneste gang. Spiste ikke opp alle energibarene mine en gang. Smoothien var også urørt. Jeg har rett og slett blitt i bedre form på en uke!

Mens jeg trasket og gikk der oppe fikk jeg en helt fantastisk artig idé som jeg tenkte å gjennomføre på søndag: