364 tusen takk for turen! :D

Jeg visste jo at jeg ikke kom til å gå “alene”, men at hele 364 000 mennesker skulle følge meg opp til toppen, det hadde jeg ikke trodd. Utrolig artig!

Her sitter jeg, fem på seks og “småprater” med dere før turen starter. Fader, jeg syns dette var skikkelig Artig!

 

Kone tok bilde av meg fra verandaen…

 

Og her zoomet hun inn. Husker faktisk da jeg sto der på det platået og svarte på et par spørsmål 🙂

Litt kipt, og utrolig urutinert av meg, at batteriet skulle flate helt ut tre minutter fra toppen. Trodde faktisk det skulle holde, men neste gang tar jeg med meg en powebank, for det blir definitivt en neste gang! Som jeg snakka om på turen tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på Alta 10-toppers i løpet av våren. 1 ny topp hver søndag, hadde ikke det vært litt artig? Blitt med meg på: Hjemmeluft-toppen, Komsatoppen, Lille Raipas, Utsiktspunkt Skoddavarre, Dønnavarre i Kviby, Borras Vestre, Losvarkollen, Ulvehenget i Rafsbotn, Bjørkeliting Talvik og Haldde.

 

Vi får se, blir jo lett litt “revet med”, men hvis dere vil bli med meg på tur, så tar jeg dere gjerne med. 🙂

Nå skal jeg dusje og gjøre meg ferdig med den der (jævla) maten til fotograferingen i morgen. Neste bok kommer ikke til å inneholde 75 retter, det er i alle fall helt sikkert!

 

Hvis det blir en tredje bok da. Jeg håper jo det, men det er litt opp til deg. For å få gi ut den 3. boka som jeg allerede har klart i hodet, så må denne boka selge like bra eller bedre enn den forrige. Jeg både håper og tror det, for denne boka burde egentlig finnes i et hvert hjem og inneholder alle disse rettene som man liksom burde kunne når man flytter for seg selv og blir voksen. Dette er boka jeg selv vil ha i bokhylla og kommer til å bruke flere ganger i året. Ha, det finnes google, men søker du på “lammelår” får du 314 000 treff. Hvilken av dem skal du velge? Da er det mye lettere å slå opp i den store k(l)oke boken. Der vil du finne det meste av det du trenger å kunne hvis du ikke er faglært, snobbete hobbykokk eller gammel husmor.

 

Turen opp Komsa legges ut HER så snart den blir tilgjengelig. (Det er snakk om noen få minutter)

 

Var dette gøy eller bare tull?

Blir du med meg oppover klokka seks?

Foto: Frikant

Klokka 18:00 i ettermiddag lar jeg mat være mat, fotografering være fotografering, og labber oppover Komsalaias stupbratte fjellsider på stutte og trøtte, men tapre og tålmodige føtter.

 

74 personer har så langt svart at de skal være med og hele 114 er interessert. Tror det kan bli en helt fantastisk tur i nydelig vær, og jeg gleder meg til å vise fra ruta jeg har gått nå i over en uke. Det er ikke all som er så heldig å bo rett ved et fjellmassiv av Komsalaias kaliber, men jeg er helt sikker på at du har noen topper der du også bor. Bakker i byen om ikke annet.

 

Dette er altså ikke en invitasjon til å gå sammen med meg! Jeg er ikke på noen som helst måte på jakt etter turkamerater. Trives aller best i mitt eget mutte, dystre og angstbiterske selskap, så kom fan ikkje te dørra mi klokka sæks, i den tru at vi ska gå i lag, før da dæng æ dæ og det mein æ!

 

Nei, bli heller med digitalt, jeg er mye triveligere på trygg avstand. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på min FB-side litt før seks og bare bli med! Klikk HER for å vise din interesse 🙂

 

 

Blir du med, ja eller nei?

 

 

 

 

 

Dag 8. Sur tur, men tøff og glad gutt. + Fenalårvinneren!

Selv om kroppen var på stiv og støl både her og der, kjentes faktisk ut som jeg kom rett fra en meget intensiv uke på en biseksuell treningsleir, så fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve å jogge litt i starten. Forsto jo umiddelbart at det var en idiotisk idé, men kjente likevel at kalkunklubbene under rumpa begynte å bevege seg i et salgs raskt tempo.

 

Ned bakken fra huset til Tollevika gikk det i et slags forrykende tempo.

 

Etter et freskt minutt var jeg nede og kalkunklubbene levde fortsatt sitt eget liv der nede, men jeg var veldig glad det var så kaldt og surt at det ikke var et menneske ¨grillet der nede, for menn på godt over 130 kg er et komisk syn.

 

Som ventet kom jeg meg ikke noe raskere opp til rasteplassen, til tross for tilløp til sexy jogging i starten. Det eneste som skjedde var at jeg ble forte sliten og fikk mer vondt i ryggen enn jeg har hatt siden jeg startet dette IDIOTISKE PROSJEKET!

 

Etter noen minutter på rygg er jeg midlertid klar som et strutseegg igjen, og gyver løs på siste halvdel av ruta.

 

Helt grei tid. Fire minutter tregere enn i går, men det er helt greit. Var tungt.

 

Våren har stoppet litt opp. 1 varmegrad og iskald vind har sørget for det. Er i grunnen helt greit. Når våren først er her er den over på et øyeblikk. Det er jo selve ventetiden, forventningen om vår og sommer som er det beste. Når den først har kommet blir man jo helt ærlig litt skuffa etter bare noen dager.

 

Jeg er så sliten nå, og skal snart legge meg på sofaen og se “90 days to wed”, men først:

 

Vinneren av fenalåret er:

Ingrid Bårdsen

Hennes stemme gikk til Christine, og vinner derfor et spist fenalår. Sorry, men det sto med liten skrift. Hadde du stemt meg meg hadde du ikke bare vunnet et skarve fenalår, men jeg hadde skjært det opp for deg, mens jeg foret deg og klødde deg på ryggen. Dagen etterpå hadde du blitt hentet av en privatsjåfør som kjørte deg og familien, eller hvem du enn måtte ønske å ta med deg, til 14 dager på Maldivene, men din stemme gikk altså til Christine, og premien ser du på bildet. Sånn kan det altså gå, men gratulerer uansett.

 

 

God helg, alle! 😀

 

 

 

 

 

7 dager på rad til toppen! :D (Bare 93 dager på rad igjen)

Jeg var, bokstavelig talt, i ferd med å drukne i mitt eget fett. Over et år med helt sinnsyke smerter klarte til slutt presse meg ut av min svært aktive jobb som kjøkkensjef, og inn i en roligere tilværelse som kokebokforfatter og netthandelforstander. I januar, og deler av februar, nådde jeg et absolutt bunnpunkt hva inaktivitet angår, da jeg stort sett enten sov, spiste eller lå på sofaen.

 

Smerter og depresjon er ingen god kombinasjon. Smertene gjør at det er vondt å røre seg og depresjonen gjør at du ikke bryr deg om hva du trøkker i deg. Du ser du legger på deg, kjenner det blir tyngre og tyngre å få på seg skoene, men du bryr deg ikke. Du baker heller en eplekake og spiser den med både krem, is og ekstra syltetøy. Du vet det er hinsides galskap det du tygger i deg, men du bryr deg ikke, og skjærer et stykke til.

 

Jeg hadde ikke vært på vekta siden februar en gang, og da var det 125 ett eller annet, men 134,3 kg, det gjør inntrykk skal jeg fortelle deg! Der og da bestemte jeg meg for å utnytte min hypomanske natur til å komme meg i bedre form i stedet for å sakte, men sikkert ete og drikke meg i hjel.

 

Jeg startet dermed prosjektet 100 toppturer på 100 dager, og det tror jeg faktisk er det lureste jeg noensinne har gjort, for akkurat nå er jeg ikke motivert til å begrense meg mer enn litt i matveien, men å komme meg ut og opp, det er jeg motivert for!

 

Smertene har vært helt hinsides vonde og lungene liksom fylt med tjære og kvist, men jeg har kommet meg opp, hver eneste dag! Under ser dere den voldsomme framgangen jeg har hatt på bare en uke. Jeg har gått akkurat samme løype hver eneste dag, fra endeleiligheten min, ned til Tollevikfjæra og oppover. Jeg vil anta at jeg kommer til å bruke ca 30 minutter på denne ruta når jeg virkelig kommer i bedre form. Kanskje allerede neste lørdag?

 

Dag 1: 1 time og 35 minutter

Dag 2: 1 time og 14 minutter

Dag 3: 1 time og 8 minutter

Dag 4: 1 time og 55 sekunder

Dag 5: 58 minutter og 32 sekunder

Dag 6: 52 minutter og 50 sekunder

Dag 7: 52 minutter og 16 sekunder

 

Da snøen smeltet så vi hvorfor det hadde vært så vanskelig å komme seg ut i vinter. Dørstokken hadde nemlig grodd seg utover og tatt menneskelig form. Han knurrer og griper etter meg hver gang jeg skal ta på meg skoene, men jeg har lært meg å sparke han i skrittet. Da blir det såpass ro at jeg får kommet meg over ham ut i friheten.

Starten. Går som dere ser rett forbi bilen, så selv om jeg fortsatt er helt avhengig av å ta meg noen tabletter ekstra 45 minutter før jeg går, så bor jeg altså så nært at jeg ikke trenger bil for komme meg ut på tur.

 

Her ser dere utsikten fra min faste rasteplass. Slik formen er nå tar det ca 25 minutter opp dit. Her legger jeg meg og hviler ryggen. I begynnelsen lå jeg et kvarter. I går lå jeg fem minutter. Det er ikke for pusten jeg trenger denne hvilen, men for ryggen.

 

Salig er de slitne, de kan dø trøtte.

 

Dette bildet ble tatt da jeg kjempet meg opp til toppen på dag 3 tror jeg.

 

Dette bildet tok jeg i det jeg ankom toppen i går (dag 7). Forskjellen er absurd stor!

 

Jeg er så glad jeg gikk i gang med dette prosjektet! Jeg hadde nok ikke klart å presse meg til dette i januar, da var jeg alt for sliten og langt nede, men’, til tross for tiltakende ryggsmerter, har jeg klart å gjennomføre denne første uken, og det gjør meg både glad og stolt.

 

Jeg håper jeg med mine daglige oppdateringer om dette kanskje kan motivere andre tjukkaser til å kjempe seg ned til skolissene, snøre dem og komme seg ut på tur. Kanskje ikke hver dag 100 dager til ende, men kanskje tre dager i uka?

 

Jeg aner ikke hvem som kom først av høna eller egget, det er heller ikke interessant, men jeg tar i alle fall 5 mg mindre kjemisk lykke enn jeg gjorde for en uke siden. Det føles også som en seier.

 

På søndag klokken 18:00 sender jeg direkte på FB. Da kan du være med meg, minutt, for minutt, for minutt, fra trappa hjemme og helt opp til toppen. Klikk HER for å melde deg på. Håper du blir “med” 🙂

 

Kan jeg, så kan du! Opp av sofaen og ut og rør på flæskeræva di!

 

 

Del gjerne hvis du kjenner minst en deprimert tjukkas! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kokkejævel vs. Komsalaia, minutt for minutt for minutt!

Nå har du sjansen til å bli med meg LIVE, minutt for minutt, opp det veldige fjellmassivet midt i Alta sentrum, Komsalaia , som med sitt høyeste punkt, Komsatoppen, ruver majestetiske 208 meter over havet.
I skrivende stund har jeg to aktive prolapser i ryggen, samt over 130 kg rundt magen og ræva. Likevel har jeg klart å komme meg over den veldige dørstokken, bøyd meg helt ned til skolissene og kommet meg ut og oppover.
Bli med meg og la deg inspirere! Om ikke annet for å se hvor fantastisk heldig vi i Alta er som har dette vakre fjellmassivet midt i byen vår.
Søndag 18:00 sender jeg LIVE PÅ FACEBOOK og du kan være med meg, stille spørsmål underveis, se på utsikten, høre min sexy kolsrøst osv 😉
Klikk HER for å melde deg på arrangementet 😀
Blir du med?

Dag 6: Barnetopptur! (42 minutter og 10 sekunder raskere enn dag 1 :D )

Det har vært et sant helvete på jobb i dag siden jeg har “spart” både morgen- og lunsjpillene, slik at jeg heller kunne ta dem 45 minutter før avgang. To hjelper ingenting. Det trengs dobbel dose hvis det skal ha litt effekt oppover der.

 

I dag gikk det faktisk ganske bra. Seks turer på rad har definitivt gjort noe med pusten, og når jeg da fikk bedøvd ryggen i en slik grad at den “bare” gjorde jævlig vondt, så havnet jeg ikke i koma en eneste gang. Spiste ikke opp alle energibarene mine en gang. Smoothien var også urørt. Jeg har rett og slett blitt i bedre form på en uke!

 

Mens jeg trasket og gikk der oppe fikk jeg en helt fantastisk artig idé som jeg tenkte å gjennomføre på søndag:

 

 

 

Dag 5: Til toppen på UNDER EN TIME!!! (36 minutter og 28 sekunder raskere enn dag 1)

I piskende regn, tåke og sludd, klarte jeg på den 5. dag å sjangle meg over mållinja på toppen. Jeg smiler lykkelig (eller gal?) til kamerat, men bildet er tatt etter en god del kalorier, både i fast og flytende form. Egentlig så jeg slik ut da jeg passerte målstreken:

Ja. bildet er ekte. Dette er grunnen til alt du leser denne bloggen. Det er slik vi ser ut når vi går fort på fjellet.

 

Vi ser ikke slik ut. Det er fake og tatt halvveis etter 10 minutter i koma på rygg.

 

Glemmer alltid å ta utsiktbilde fra toppen, men her er i alle fall fra min faste rasteplass. Det er der jeg legger meg ned. Uten denne hvilen kommer jeg mer rett og slett ikke opp.

 

Jeg skal ikke snakke så mye om disse tablettene mine, men faktum er at uten dem hadde jeg ikke kommet meg gjennom dagene. Jeg kan ikke stå lenger enn maks 15 minutter i slengen, så jobben som kokk/kjøkkensjef klarte jeg rett og slett ikke å gjennomføre lenger.  For å unngå å bli uføretrygdet prøvde/prøver jeg å bygge opp en nettbutikk jeg kan leve av. Et sted der jeg kan sette meg så mye jeg vil uten at det går ut over kundene, for jeg får pakket i mitt eget tempo og sendt til avtalt tid likevel. Likevel hadde jeg aldri i verden klart dette uten tablettene.

 

Av og til trenger man tabletter, medisiner. Det betyr ikke at man er rusmisbruker, at man tar disse tablettene for å kjenne at at det bruser i hodet, vi tar tablettene for å rett å slett kunne gjennomføre dagen uten å gå i koma. Det er kun folk med skikkelige smerter som kan forstå. Det handler ikke om rus, men om overlevelse.

 

Uansett, i dag har jeg kuttet ned på pillene, med alt det har medført av smerter, for å kunne ta en ekstra dose før jeg gikk opp Komsalaia. Skal ikke si at jeg ble smertefri, ikke i det hele tatt, de siste sju minuttene er det bare et Herrens mirakel at jeg i det hele att overlevde, men starten var mindre vond og gjorde at jeg trengte akkurat et par pauser mindre pauser enn i går, og Æ KLARTE DET!

 

Ha en helt fantastisk kveld, for det skal nemlig jeg!
(Pølser, pils og 90 days to wed på Discovery +)

 

😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dag 4: Til toppen på 1 time og 55 sekunder! (34 minutter og 5 sekunder raskere enn dag 1!)

 

Til tross for den fantastiske tiden, nesten under en time, så var det faktisk  en tung tur opp i dag. Snøen var råtten og og jævelig å tråkke på og i gjennom. Kroppen var stiv og støl etter tre dager med plutselig sjokktrimming, samt en en hel natt med John Arne Riise. I tillegg hadde jeg tatt i mot pallevis med varer på Hoftepluss, (noe jeg gjør hver tirsdag).

 

Arkivfoto

Etter Hoftepluss var det noen timer på jobb med nettbutikk og bok, før jeg, full av paralgin forte, satte meg i bilen og kjørte hjem til den lille familien min i Tollevika. Vi lå en times tid på gulvet og tygde på biteringer før jeg, ved uvurderlig hjelp av av Kone, tok sats og kom meg opp. Kledde på meg toppturgenseren, fylte kamelpungen, fant fram Coop sine jorbærbarer, samt en flaske med smoothie og satte av sted.

 

Måtte kjempe meg over en diger hvalross som hadde strandet på trappa, men det gikk overraskende lett, for hvalrossen virket nesten død. Lå i alle fall helt stille. Nesten som jeg selv ser ut etter en topptur 😉

 

Ok, skal prøve å være litt seriøs. Gikk ut døra med godt mot egentlig. Ja, kjente det murret faretruende i ryggen, men peiset på likevel. Dette prosjektet, 100 toppet på 100 dager, skal jeg gjennomføre!

 

På den, etter hvert, faste rasateplasse, ca 35 minutter fra hvalrossen, ble jeg liggende slik i 13 minutter.

 

og stirret opp mot Himmelen og ba Gud, vår herre, samt Jesus Kristus, ta vare på mine mine nærmeste…

 

Ja, bildene er tatt da jeg kom ned, men hadde gått og sugd og sugd hele turen, men ingenting kom ut. Da jeg satte meg ned var jeg helt sår i ganen etter all sugingen.

Mens jeg holdt på fikk jeg ikke bildet av John Arne Riise bort, men da jeg begynte å kna litt på slangen sprutet det endelig ut. Det viste seg at hodet ikke skulle stå stivt framover, men være bøyd i 90 graders vinkel for at det skulle sprute ut. Litt rart, men jeg svelget vellystig da det først kom.

 

Nesten under en time!

 

Tror dere jaggu ikke at jeg møtte en nydelig hund i dag også! Swix/Svix/Sviks het han, og var utrolig snill. Jeg er en ful og mannevond type, men jeg bare elsker disse setterne jeg møter på min vei! 😀

 

Nå blir det Norges beste bacalao, sofakrok og “90 days to wed”.

 

Jeg er så sliten! Ikke “sutresliten”, men godsliten, og det er så DEILIG!

 

HÆ, fikk du ikke med deg Konemor sin blogg i dag??? Ikke stress, du kan lese det HER 😀

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

(Lodder ut en klaps over kjeften til alle som håper på en skandale med meg og John Arne Riise i løpet av året)

 

 

 

 

 

 

Til toppen på 1 time og 8 minutter! (6 minutter raskere enn i går :D )

Var ikke hjemme fra jobb før halv seks, og for et par dager siden ville jeg nok laget meg et digert måltid, blogget om det, og deretter lagt meg på sofaen og spist noe søtt fra helgen til dessert, men det livet er definitivt over!

 

Jeg kyssa kjerringa, sønnen og den hellige ånd, tygde i meg en muslibar med jordbær, pakket sekken med vann, 2 muslibarer og en liten flaske smoothie og gikk av sted.

 

Jeg gikk fort og var full av energi. Ja, jeg pustet og peste, men mye mindre enn dagene førut. Faktisk så gikk jeg og drømte om at kveldens overskrift kunne bli “Til topps på UNDER en time!

 

Det kunne jeg bare glemme! selv om jeg hadde fylt munnhulen med en neve rosa før jeg gikk, så slo ryggen seg fullstendig vrang. Etter 30 minutter var det såpass dårlig at jeg måtte stoppe opp og hvile i nesten et kvarter.

 

Jeg brukte tiden godt, spiste muslibar

 

og så på den fantastisk utsikten. Jeg er så glad i denne fjellknausen!

 

Etter pausen ble det litt lettere, og jeg kom meg faktisk nesten helt opp til toppen uten at ryggen verket mer enn det som er vanlig for tette mannfolk i førtiårsalderen på over 130 kg.

 

Topptur nr 3 av 100. Jeg er i gang og det føles helt fantastisk! 😀

 

Så dukket denne fantastiske lille skapningen opp! Alfa het han og tror han sa han var 14 måneder. For et utrolig vakkert lite vesen. I mitt univers tror jeg faktisk bare Lillebror og Datter kan måle seg. Ikke en gang Konemor når helt opp

 

(Hjelp fikk akkurat en øks i skulderen. Blør fryktelig. Er det noen som kan ringe 113, for dette tror jeg ikke kommer til å ende godt?)

 

Skulle avslutte med å vise palasset vi har kjøpt for alle pengene vi har lurt ut av dere, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å svalutte denne bloggen slik at jeg får beskyttet meg mot økseslagene fra Konemor. Ja, herregud, du er mye finere enn den hundevalpen, jeg lover!

 

Fine

 

 

 

 

 

 

Til topps på 1 time og 14 minutter! (11 min raskere enn i går :D )

Mitt nye hypomaniske prosjekt,  “100 toppturer på 100 dager“, er akkurat det jeg trengte for å komme meg over dørstokken og ut i naturen. Selv om det kjennes ut som noen har operert Dr. Mengele inn i korsryggen, så klarer jeg , riktignok ennå  ved hjelp av piller med varseltrekant på, å kreke meg, med livet som innstas og 113 på hurtigtast, helt opp til toppen av Komsatoppen 😀

 

Det var lettere i dag! På bildet skulle det se ut som jeg koste meg, men tror ikke jeg fikk det helt til akkurat, he he, men det var lettere. Pusten var betydelig bedre, (helt utrolig hvor fort det går), men ryggen betraktelig verre. Jeg vet ikke, men tror ikke Dr. Mengele i korsryggen skyldes prolapsen, for jeg har alltid fryktelig vondt i ryggen de første turene på våren, så tror det rett og slett handler om muskulatur. Det går seg nok til i løpet av en uke eller to 🙂

 

Fint vær, frisk luft og fersk svette. Skal ikke mer til for å gi meg et lykkelig øyeblikk i alle fall.

 

Hadde dessuten akkurat slukt i meg et par av disse små rakkerne. Ikke det verste jeg har smakt, men jeg liker de bed bringebær bedre. Det er et eller annet femi, noe damete, med kokos og sjokolade. Søtt og klissete. Selv om jeg har tilløp til manboobs, runde hofter og ei stor og deilig ræv, så er jeg mann for faen. Jeg er mann!

 

I går hadde jeg med meg en halvliter med vann, men den var jo neste drukket opp allerede før jeg begynte oppstigningen, så i dag lette konemor fram kamelpungen sin, en ryggsekk med en 3-lites vannsekk i, med slange som du bare kan føre til munnen når du er tørst. Det høres genialt ut, men er det egentlig ikke. Kanskje hvis du er kjempetrent, men for en type som meg, som puster, peser og er balanserer på en knivsegg mellom hjerteinfarkt og kunstig koma, han klarer ikke å både puste og suge samtidig. For kamelpungen er ikke motorisert slik at vannet flyter fritt fra pung til munn, nei man må suge, og man må suge relativt hardt, samtidig som du forsøker å pese deg til et oksygennivå som holder deg i live noen minutter til.

 

Bare 98 toppturer til, så er prosjektet fullført! 😀 Blir nok å variere toppene litt etter hvert, men den første uka, kanskje de to første, så går jeg nok bare opp på Komsatoppen, for den er nært og akkurat passe høy for en i min vektklasse.

 

Veien ned gikk overraskende fort, jeg krøket meg bare sammen som en ball og lot tyngdekreftene ta seg av resten. Traff en og annen furu, men de hadde jo ikke sjanse til å stoppe meg når jeg først hadde fått opp farten.

 

Nei da, men det gikk fort. Ble fylt med en voldsom energi på toppen, og nedover så jogget jeg så godt som en mann på min størrelse kan jogge i nedoverbakke på snø og isdekke. Totalt brukte jeg i dag 1 time og 40 minutter, mot gårdagens 2 timer og 20 minutter. Det er faktisk hele 40 minutter raskere enn i går! Tror dere det var en fornøyd Kokkejævel som rullet inn døra hjemme?

 

Jeg ble ikke lenge hjemme. Etter at jeg hadde fått igjen pusten, og ringt til 113 at faren var over, så tok jeg med meg bacalaoen jeg lagde i morges og kjørte til Svigermord. Konemor og Lillebror hadde vært der i mange timer allerede, og nå var det middagstid.

 

Satte leirgryta rett på grillrista og lot den stå der i 30 minutter.

 

Den ble skikkelig, skikkelig god! Legger ut gratis oppskrift i morgen, men husk

 

at du trenger en boks av dette hvis du skal følge oppskriften. Du kan bestille det HER 🙂

 

Etter middag, og en times tid med litt kaffing og soling, (virkelig et helt fantastisk vær i dag!), så dro jeg på jobb og pakket dagens ordrer. Ikke akkurat noe å bli rik på, men også Kaizers Orkestra startet en gang i det små. Husker den første konserten de hadde i Alta for mange herrens år siden. Tror det bare var 8 betalende som møtte opp. Året etter var det ikke en eneste ledig billett. Kanskje jeg skal  begynne å synge og bli popstjerne i stedet?

 

Å nei du, skomaker, bli ved din lest! Tror jeg har funnet min nisje akkurat nå i livet. 😀

 

Vet du hva jeg akkurat kom på? Jeg blir jo intervjuet i morgen i podcasten Farskapet 😀 Det burde du virkelig få med deg! De har også en konkurranse nå på sin Instagram, der du blant annet kan vinne signerte bøker fra sjølvaste the Kokkejævel! Du, intervjuet blir tilgjengelig fra klokka 04:00 i natt, så ligger du der og tenker på meg og ikke får sove, så kan du jo gå inn på Farskapet og høre stemmen min også. Blir på en måte en slags full pakke. Bedre enn det kan ikke en gift mann gjøre. Sorry!

 

Apropos gift mann, har du ennå ikke lest Konemors sin aller første bloggpost, så får du enda en sjanse HER 😀

 

Ha en vakker aften!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel