Jeg vet ikke. Skulle bare opp i natt og ta meg et glass vann. Tror det var i tre-firetiden. Helt stille i huset. Ante fred og i alle fall ikke fare. Akkurat i det jeg kommer opp trappen får jeg en kjevle deisende rett over øyet. I all verden! Stua er full av nisser og Bollemus og Alvin står på spisebordet og gapskratter og kauker ut beskjeder til nissehæren. Nissehær? Hva i all verden er det egentlig som skjer, og hvorfor?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

“Legg han i bakken!” “Ha ha ha, han har julenissetruse på, noe så kleint!” “Lure meg med gamle smultringer er aldri lurt. Nå kan du angre!” “Tape han fast til bordet, fort mens han fortsatt er svimmel!”

Er det virkelig mulig? Skjer dette på ordentlig? Alt dette bare fordi jeg serverte ham harske smultringer for to dager siden. Trodde disse rampenissegreiene skulle være morsomt, ikke en kamp på liv og død. Ser lite humor i kjevle i øyet. Ja, jeg både vet og respekterer at folk har forskjellig humor, og jeg skal ikke skal være en slags overdommer over hva som er bra og ikke, men dette syns jeg rett og slett ikke var noe artig. Og nissene, hva har jeg liksom gjort dem? Og hvorfor i all verden er det kommet så tidlig. De pleier alltid å komme lille julaften, ikke 8. desember. Det er et eller annet som skurrer i hele denne historien. Den henger liksom ikke på greip.

Vet ikke hvor lenge jeg satt slik, men det føltes som en evighet. Kringsatt av nisser, det moderne symbolet på god jul. Ydmyket og nesten naken. Jeg gjorde det eneste riktige. Ja, det eneste jeg kunne gjøre. Jeg ropte på Kjærest.

Da hun kom opp endret stemningen seg totalt. Var liksom ikke måte på hvor lei seg de plutselig var. Alt hadde bare vært en misforståelse. De hadde ikke sett at det var meg, trodde jeg var en inntrenger. En falsk nisse siden jeg hadde julenissetrusa på. Faktisk Bollemus som førte ordet. Det er et eller annet med den musa der som jeg ikke stoler på. Luremus, moren hennes, var også slik. Framstod så godhjertet og snill, men så viste det seg, gang på gang, at hun var for god til å være sann.

Kjærest fikk meg løs. Nissene spredte seg og stemningen lettet etter hvert. Jeg drakk vannet mitt og gikk og la meg igjen. Litt fortumlet. Litt overrasket. Skjedde dette virkelig?

Da jeg sto opp i morges var alt normalt igjen. Ingenting tydet på at jeg hadde vært under fullt angrep i natt bortsett fra bildet Kjærest hadde sendt meg på mail. Bildet dere ser på nå. Det skjedde altså på ordentlig. Vi lever i en syk tid og enda er det bare 8. desember og femten dager igjen til jul. Nå kan tydeligvis alt skje. Hansken er kastet. Neste gang er jeg forberedt. Julekrigen er ikke over, den har så vidt begynt!

Les også:

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover