En hel time med, om og av Kokkejævel.

Se eller hør episoden HER

Da har jeg bestemt meg! Innen 3. mai 2022 skal jeg, en tett kokk (43,5) fra Nord, uten en eneste kjendisvenn, ja knapt noen venn i det hele tatt, sende Norges mest populære podcast.

 

I likhet med bloggen, så vil jeg heller ikke i podcasten snakke dritt om andre for å trampe meg oppover lista, men det betyr slett ikke at det ikke blir masse pisspreik i programmet, for det blir det!. Dere som følger livesendingene mine på FB vet at det knapt blir tid til annet enn pisspreik og negativ omtale, men da rettet mot meg selv, ikke andre.

 

Jeg vil være en motvekt til alle der ute som er så “morsomme” på andres bekostning.

 

Liveseningene på FB ja. Inntil podcasten er oppe og går vil du hver dag klokken 16:00 kunne se eller høre meg live på FB. Det kaller jeg for “Kokkejævel jårrer mainnskit om: Så følger et eller annet tema

 

Disse livesendingene har blitt kjempepopulære, og hver dag er det ca 7000 mennesker som ser hele eller deler av programmet. Det er ufattelig artig og jeg trives som plommen i egget. Tenk, bare høre meg selv prate i en hel time til ende. Fantastisk!

 

Formen på podcasten blir nok litt annerledes, men jeg bruker livesendingene til å “finne formen”, så blir nok litt i samme gate, men som alt annet jeg gjør vil det være i en konstant utvikling.

 

Nei, skal ikke legge ned bloggen. Bloggen er liksom “moderskipet” eller “The Real slim Shady” om du vil. Ekstremt glad i å skrive til dere og kommer til å fortsette med det så lenge det er noen som vil lese 🙂

 

Når starter jeg med podcast? Vel, må aller først finne ut hvordan jeg gjør det, men satser på at første sending er på lufta i løpet av helgen allerede. 😀

 

Hva er egentlig en podcast? Det er bare et radioprogram du kan høre på når DU vil 🙂

 

 

 

Kommer du til å høre på?

 

(Se/hør dagens videopodcast HER)

 

 

Reklame | [email protected]

Lyst på jobb eller kjenner noen som har det?

 

Det lakker og lir mot sommer og pandemien slipper mer og mer taket. Folk er i ferd med å komme ut av hulene sine. Det betyr samtidig at det blir mer og mer å gjøre på Hoftepluss og Fy Fader. Det blir det lokale arbeidsplasser av!

 

Martin, sjefen over den aller fleste sjefer, ansetter nå flotte folk i både små og store stillinger. Planen er at de nye skal være ferdig opplært og klar tikl å tjene inn sin egen lønn i løpet av mai, men han kan også vente litt hvis det dukker opp en helt fantastisk mann, kvinne eller transperson, uansett nasjonalitet, men norsk eller godt engelsk må sitte, da vi faktisk tjener våre penger av å selge. Ikke kroppene våre, men varene som vi anbefaler.

 

Merker at jeg, som vanlig, er i ferd med å kødde til hele denne stillingsannonsen, så det aller beste er nok at dere bare ringer Marin direkte på telefon 469 31 357 eller sender mail til [email protected].

 

Lyst på jobb eller kjenner noen som har det?

[email protected]

469 31 357

 

Del gjerne innlegget hvis du bor i Alta eller omegn! 😀

 

Kulinarisk hilsen

Gammelsjefen

 

Da er det (heldigvis) snart over! 😀 Den siste av fem fotodager har kommet. Det har vært et rotterace, spesielt forberedelsene til de to første fotograferingene, men etter hvert som jeg har kommet inn i det har det blitt lettere og lettere. Kanskje litt for lett, for i helga har jeg ikke akkurat jobba meg i hjel med dette prosjektet, men tror resultatet vil bli veldig bra likevel.

 

Nærmere 75 retter vil du hå velge mellom når den store k(l)oke boken kommer ut. Alle sammen, (de fleste i alle fall), like kjappe og enkle å lage som en pose med gryterett fra Toro, men selvfølgelig med den magiske Kokkejævel-vrien som gjør hvert eneste måltid til en fest.

 

Etter at denne boken kommer ut skal du i alle fall slippe å gå rundt å lure på hva du skal ha til middag, det er i alle fall sikkert!

 

De neste par ukene nå kommer nesten i sin helhet til å gå til å ferdigstille manuskriptet, finskrive oppskriftene, samt prøve å få til en litt underholdende tekst . Ikke en slik “krampeartig” tone, men et løst og ledig språk. Dette er jo tross alt en kokebok, ikke en bok om dårlig nord-norsk humor.

 

Det blir selvfølgelig ny videopodkast i dag og dere kan allerede nå sende inn tema dere ønsker jeg skal prate om, eller spørsmål dere lurer på. Dette gjør dere i kommentarfeltet, enten her eller på FB. Foruten seerspørsmål vil det naturligvis bli en del (piss)preik om både den nye og den gamle boka, og kanskje, men bare kanskje, får vi også Konemor som gjest! 😀

 

Hei, vet dere hva jeg foreslår? Gå inn på bloggen hennes HER og skriv i kommentarfeltet at dere ønsker henne som gjest i dag! Det er lett å si nei til meg, men det blir ikke like lett for henne hvis dere ber henne komme. Jeg er et geni! 😀

 

Geni eller ikke, nå må jeg faktisk komme meg av gårde! Klokka har bikket seks og (siden jeg har vært så lat i helga) har jeg enormt mange forberedelser igjen. Timene flyr og plutselig er klokka ti og fotografen kommer. 10:15 skal første rett være klar til fotografering og 14:00 skal vi være ferdig med alt. Så enkelt og så vanskelig.

 

Og ikke få meg til å sette i gang om ryggen og foten!

 

Videopodkasten starter i dag 15:30 på FB, og varer som vanlig en liten time. Vil du se/høre den direkte må du være klar da, men den kan naturligvis både ses og høres når tid på døgnet du vil som opptak.

 

Vi smattes!

På den 16. toppturen på rad skulle altså behovet for kjappe kalorier utebli hele veien opp. Ikke en eneste gang kjente jeg at det svimlet foran øynene eller at beina ikke lot seg rikke et eneste skritt til uten påfyll. Det var fryktelig tungt i dag også, men det var tungt på en annen måte. Energien fra de to bananene jeg tok før jeg dro, samt reservelagrene jeg har lagret i hver rævball, holdt faktisk hele veien opp, og ned!

 

Det er jo ikke all verdens nyhet, men det betyr at formen definitivt er på stigende kurve. Et hvert friskt, voksent menneske burde være i stand til å gå opp Komsatoppen, selv fra Tollevika, uten påfyll av ekstra energi, og med dagens seier kommer jeg definitivt til å prøve å gjenta det samme i morgen. Ingenting er bedre enn at jeg i stedet for å fylle på 2-300 kalorier i barer pr tur, heller kan brenne ræv, hofter og mage.

 

Kjenner jeg er litt kjørt nå, så skal gjære ferdig de siste forberedelsene til i morgen, samt å rydde på kjøkkenet før vi spiser en sen middag, Pulled og panert kyllingburger. (Oppskriften finner du i nyboka.)

Se gjerne dagens livesending HER. Tema er oppførselen til godt vokse folk på sosiale medier, pluss masse annet mainnskit! 😉

 

Vi smattes!

Det har vært en lang natt. Tradisjonen tro på 1. mai så kastet jeg meg på flaska og rullet rundt med russen hele natta. Utrolig befriende å feste skikkelig sammen med folk som er over halvparten så gammel som deg. Legge ringen fra seg hjemme og bare gi skikkelig faen i både smittevernregler, ekteskapsløfter, etikk og moral. Rett og slett bare leve som om morgendagen aldri kommer.

 

Nei da, riktig så ille er det heldigvis ikke, men det føles sånn. Kroppen er skikkelig mørbanket og musklene kjennes ikke bare ut som kjøttdeig, men som stekt kjøttdeig. De er så stramme, stive og støle at jeg går rundt her som, (hvis vi igjen skal bruke russemetaforen), hele russebussen, gutta altså, har harvet over meg hele natta. Det gjør så vondt!

 

Klokka er snart ti og søndagen har så smått startet her i Tollevika. Lillebror har spist masse grøt og er egentlig snart klar for dagens første lur. Fint liv å være baby. Været er nydelig der ute, men det hjelper ikke meg, for i dag må jeg gjøre ferdig de rettene. Har vært sløv både fredag og lørdag, og det må jeg “betale” for i dag, men blir nok ferdig skal du se.

 

Skal spise litt frokost før jeg setter i gang. Anbefaler dere alle å lese Konemor sin blogg i dag, (les den HER), for da får dere se hvilket prosjekt hun holder på å strikke til meg, men som aldri blir ferdig. Delvis fordi hun holder på med så mye annet hele tiden, og delvis fordi hun må rekke den opp fordi jeg har blitt litt mer voluminøs kan du si… 😉

Vi smattes!

 

 

Tusen takk for turen! ( Se den fra start til slutt HER)

Helt fantastisk at så mange har lyst til å bli med meg på disse turene. Noen bare en del av veien, mens mange tusen  faktisk blir med helt opp til toppen, og ned igjen!

 

Akkurat nå er jeg en sliten, men meget, meget privilegert mann.

 

Da jeg stupte inn døren hjemme og gispet etter luft, var det som å komme til et helt annet univers. Da jeg fikk pusten tilbake, tatt meg en øl og sendt dere en siste hilsen, (se den HER) så oppdaget jeg jo at det var helt tomt i stua. Ingen lyd. Klokka var rundt åtte, så trodde jeg hadde gått og lagt seg. Turte ikke bråke, så gikk helt stille på do og tisset. Listet meg opp igjen så stille som en mann i min vektklasse kan klare.

 

-Asbjørn, kommer du ned?

 

Det viste seg at de faktisk var inne på badet og badet. Hadde ikke hørt noen ting, men var fryktelig sliten også. Gikk ned. Han var ferdig med badingen og lå på stellebordet og var i et helt fantastisk humør. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å formulere meg vakkert, men han blir så skikkelig glad når han ser meg. Tror og håper at han allerede er blitt glad i pappaen sin, selv om det er mamma som er selve bærebjelken i hele tilværelsen hans.

 

Jeg er så glad for at han finnes. At vi faktisk tok sjansen etter Katastrofen og skapte ham. Det var slett ingen selvfølge for en mann som i utgangspunktet var ferdig med unger, og som plutselig sto der med to erfaringer som de aller fleste bare leser om. Skulle jeg igjen utsette meg for denne voldsomme voldsomme belastningen? Alle disse månedene med dårlig søvn og stive skuldre?

 

Ja, det skulle jeg, og Lillebror var et faktum. Herregud, som jeg elsker den ungen!

 

Mens disse ordene er skrevet har jeg hørt på lydene fra soverommet. Først sangene fra mamma, så litt småknirking, før lydene ble svakere og svakere og sjeldnere og sjeldnere. Lyden av en elsket gutt som sovner er ubeskrivelig.

 

Har ikke bare sittet med våte øyne og lyttet til en gutt som sovner. Har også gjort i stand litt mat. 1 kg småpotet, 1 pk fløte, 1 ts salt, 1 ss godt krydder uten salt, en løk i skiver og fire sopp som bare lå og slang i kjøleskapet uten noen mål og mening. 225 grader varmluft i 30-40 minutter gjør underverker.

 

Fant også noen pepperbiff som jeg tenkte jeg skulle steike.

 

Og et kalkunbryst, men det er riktignok til boken 😉

 

Klarer ikke skrive mer nå. Takk for at dere følge meg og gir meg mulighet til å gjøre så utrolig mye rart. Husk å klikk på overskriftene når dere scroller dere nedover, då får jeg noen øre når du likevel leser meg 🙂

 

Riktig god helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om jeg innrømmer at jeg har vært på vekta et par ganger i løpet av disse to ukene, så var jeg likevel ganske spent da jeg kom ned fra Komsalaia i går. Drakk minimalt på turen og spiste bare én energibar full av sukker, (og kanskje en banan og en energibar til før jeg dro), og en aldri så liten smoothie midtveis for å klare de siste kneikene. Ellers ingenting.

 

Jogget, eller gogget, ned fra toppen for maksimal svetteeffekt. Ventet fem minutter etter at jeg kom hjem før jeg kledde av meg, for å presse ut de aller siste dråpene fra hudporene. Tisset en liten seig skvett og tørket meg godt med en håndduk slik at det ikke skulle være overflødig svettevekt på ryggen eller gjemt i en armhule.

 

Alt dette forarbeidet til tross, bare ett kg ned på 14 dager!!! Litt skuffende, innrømmer det. Selv om jeg helt bevisst ikke har slanket meg i denne perioden, altså redusert energiinntaket, (kanskje snarere heller tvert i mot), så hadde jeg likevel håpet på litt mer “lønn for strevet”. Neste uke skal det bli andre boller. Det vil si, det blir ingen boller!

 

For å kompensere for den manglende vektnedgangen vil jeg heller fokusere på min vakre mage, (127 cm). Dette skriver jeg uten ironi, for da jeg startet dette prosjektet sto den rett og og var knallhard som et trommeskinn, av fett. Jeg tok dessverre ikke bilder av det, men den var relativt voldsom. Det er den jo fortsatt, men det har skjedd noe!

 

Foruten at den har blitt mindre, har den blitt “slappere”. Den er ikke så stram lenger. Fettet er der, (uff, dette ble egentlig en litt mer ekkel blogg en jeg hadde tenkt), men det har liksom “løst seg litt opp”, og gjort seg klar, håper jeg, til fettforbrenning.

 

Uansett vekt eller magemål, jeg er veldig, veldig, veldig glad for at jeg satte i gang med dette spinnville prosjektet. Det har uten tvil bidratt til at jeg er i litt bedre form, og bedre skal den bli, men viktigst av alt, disse turene har gitt meg masse ekstra energi og livsglede. Etter en veldig tungt vinter trengte jeg virkelig et energiløft, og det har jeg virkelig fått med disse turene.

 

Det betyr slett ikke at jeg er fornøyd med vekta. På disse turene har jeg brukt om lag 14 000 kalorier mer enn jeg ellers ville gjort. Enkelt kalkulert betyr det en vektreduksjon på 2 kg, men ingenting er riktig like enkelt som på et papir. Jeg har jo også spist mer enn vanlig. Ikke bare diss energibarene og bananer, men også mer mat, for jeg er jo sulten når jeg kommer ned.

 

Dette har jeg bevisst latt skje, for det aller viktigste for meg disse ukene har vært at jeg kom meg ut og opp hver dag uten å dø, så fikk jeg heller ta tak i energiinntaket når jeg var kommet meg skikkelig i gang.

Vel, nå er jeg skikkelig i gang, og det er på tide å også tenke på hva jeg putter inn i munnen. Det er ikke alt man trenger å svelge selv om det er godt. Jeg har 86 toppturer på rad igjen. I skapet er det fire pakker energibarer. De skal jeg spise opp, men kommer ikke til å kjøpe nye. 250 ml smoothie skal jeg fortsette med, men jeg skal lage dem selv. Vi har tatt vare på alle flaskene, så kommer nok en del smoothie-oppskrifter etter hvert 🙂

 

Søte saker skal fortsatt være lov, men utelukkende i helgen, fortrinnsvis lørdag, og ikke torsdag til mandag.

 

Vel, nå skal jeg spise litt frokost og sette i gang med den kokebokmaten. Skal gjøre ferdig kyllingrettene i dag.

 

Jeg svarer eller drodler over alle deres kommentarer her:

 

Kokkejævel jorre mainnskit om: Slanking, (eller det stikk motsatte), kosthold, livsstilsendring og bla, bla, bla