Så ringte de fra Mattilsynet…

“Hei, det er fra Mattilsynet. Vi har fått inn et par bekymringsmeldinger basert på et bilde du har lagt ut på bloggen”

 

Vi skulle akkurat til å dra på kontroll til helsesykepleier med Lillebror, men når Mattilsynet ringer, så tar du telefonen. Jeg hadde jo, ut fra et par aggressive kommentarer på bloggen, forventet en telefon derfra, så jeg var egentlig forberedt på en telefon.

Dette er bildet som skapte så voldsomme reaksjoner hos noen mennesker at de følte de måtte varsle Mattilsynet for å sette en stopper for denne helsefarlige nettbutikken, som, skrekk og gru, i en innpakkingssituasjon ar lagt vakumert og tørket reinkjøtt på stuegulvet. Ja, mat skal ikke ligge gå gulvet, men KOM IGJEN!

 

Jeg har jo merket meg av den aggressive tonen tonen disse melingene er skrevet i at det ikke bare er frykten for at folk skal bli syke av at vakuumert tørkakjøtt har ligget på gulvet, men også at de ikke akkurat kan karakteriseres som blodfans akkurat. Derfor spør jeg meg om disse “bekymringsmeldingene” egentlig er sendt inn Til Mattilsynet for å stikke kjepper i hjulene på meg, og i beste fall få stanset virksomheten.

 

Slik gikk det altså ikke! Jeg kan fortelle dere “bekymrede” HATERE der ute at jeg har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Mattilsynet i ATTEN ÅR og har hatt titall med kontroller fra dem opp gjennom årene. De VET at jeg kan og følger regelverket, men av og til i spesielt hektiske situasjoner kan enkelte prinsipper bli brutt. Dette skjer overalt og det vet Mattilsynet. Forskjellen på meg og resten er at jeg viser verden hvordan det er ut i virkeligheten og det står jeg for.

 

Mattilsynet består heldigvis av fornuftige mennesker og “fredet” nettbutikken fra hatene, og slo seg til ro med at jeg i NÆR framtid skal flytte virksomheten inn i egnet lokale, og at jeg inn til videre bruke Hoftepluss sitt kjøl- og fryseanlegg for oppbevaring. Kudos til Mattilsynet!

 

Det skal også nevnes at jeg også har blitt truet med Barnevernet fordi jeg har det litt rotete i stuen nå i oppstarten av nettbutikken. Da begynner hatet å strekke seg lenger enn det jeg kan forstå.

Hva har jeg egentlig gjort dere?

 

 

Hastemøte med senterledelsen!

I går ettermiddag tikket det inn en melding fra senterlederen om at ledelsen ønsket et møte med meg så raskt som mulig. I tidligere år hadde jeg fått hjertet i halsen, for de har en voldsom makt over oss leietakere. Det er tross alt de som bestemmer om vi får forlenge levebrødet vårt/leiekontrakten, eller ikke, men etter hvert har jeg blitt tryggere på meg selv, (samt betalt flere millioner av kroner i husleie), og forstått at vi er felles avhengig av hverandre. Uten leietakere, intet kjøpesenter og uten kjøpesenter, ikke så mange butikker. Dessuten har jeg ingen leiekontrakt å forlenge, for jeg er ferdig her om tre år, så jeg jeg trenger ikke deres “nåde” uansett.

 

Det var flere ting de ville ta opp med meg, blant annet en uttalelse jeg hadde gjort i lokalavisa der jeg undret over at spisestedene sto omtrent tomme i helga, samtidig som det “kokte” i korridorene på Amfi. Dette var det noen butikkledere internt som hadde reagert såpass kraftig på at de gikk til “læreren” og klagde sin nød. Greit nok det, men jeg syns voksne folk skal og bør snakke med hverandre direkte. Jeg står uansett for det jeg sa. Spisestedene, kanskje de tryggeste stedene å oppholde seg på et kjøpesenter pga ekstra strenge restriksjoner, blør uforholdsmessig mye mer enn de andre butikkene fordi folk har en oppfatning om at man burde holde seg unna serveringsteder.

 

Samtidig forstår jeg jo også at folk holder seg borte. Folk MÅ handle mat og andre viktige ting, men man MÅ ikke dra på café. Jo mindre man mingler med andre mennesker, jo mindre er sjansen for å bli smittet. Det er en vanskelig problemstilling og ulike mennesker har ulike meninger. Jeg liker en god og saklig debatt, så kommentar gjerne saken i kommentarfeltet, men gjør det på en skikkelig måte. Jeg orker ikke et sint kommentarfelt.

 

Jeg refererer ikke fra et lukket møte, men jeg kan fortelle hva jeg sa. Jeg sa at jeg ikke kom til å forlenge leiekontrakten i 2023 og at jeg er på jakt etter en eier som kan kjøpe meg ut, helt eller delvis, slik at jeg får tid til å konsentrere meg om de andre tingene jeg driver med; baby, blogg, bok,  og nettbutikk. Jeg sa også at jeg var åpen om, hvis jeg ikke lyktes å få inn en kjøper, at Amfi kunne heve min leiekontrakt og få inn andre leietakere. Selvfølgelig under forutsetning at mine ansatte ble ordentlig ivaretatt i et slikt eierskifte.

 

Det var et godt og konstruktivt møte. De har et helt senter å ta vare på, med over 75 ulike butikker og leietakere. Alle med ulike behov og innfallsvinkler. Jeg har bare min egen syke mor å kjempe for, og det er jo litt lettere. Jeg har, og har alltid hatt, et godt forhold til senterledelsen, spesielt senterlederen selv. Så spørs det nå da, skrekk og gru, hvordan forholdet blir etter denne bloggen om møtet, men jeg anser selv den for å være veldig innafor.

 

Der var lunsjen over og jeg må tilbake til jobb.

Ønsker dere alle en åpen og ærlig dag!

 

 

 

Hvorfor flirer de av kroppen min og ikke av trusa?

Det er ingen hemmelighet at jeg sliter med vekta. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. For fire år siden la jeg om kostholdet og gikk sakte, men sikkert ned 20 kg. Det siste året har alle disse kiloene kommet tilbake. 20 kg har på bare ett år festet seg på kroppen min. Årsakene er mange, men resultatet er det samme.

 

Kiloene skal bort igjen, og jeg skal atter veie tosifret, men inntil videre sitter de fast i kroppen min, og det er den kroppen jeg hver dag må vandre rundt med. Det er tungt, men det går forholdvis greit. Jeg syns jeg er penere når jeg har mindre fett og dobbelthake, men jeg klarer meg.

 

Jeg viser meg bevisst fram med lite klær. Vi snakker alle om at vi skal kle oss som vi vil og forbanner kroppshysteriet i samfunnet, men hva skjer når det faktisk kommer en profilert kar og faktisk GJØR det alle skriver så pent om på FB? Jo, de ler av denne feite fyren som er så teit, (tenk så flau ungene hans må være) at han viser fram en helt normal kropp. De blir kvalme av å se på ham og ler av at det ikke ser ut til at han har særlig til utstyr.

 

Folkens, kom igjen da! Ja, jeg har mage og i det siste har jeg fått slike “valkehofter”, men det betyr da faen ikkje at æ skal kle mæ inn i en burka fordet om! Jeg er ikke stolt over kroppen min. Jeg liker den ikke en gang, men jeg har valgt bevisst å vise den fram for faktisk å prøve å gjøre noe med holdningene der ute hos folk. Ungene skal ikke være flaue for at faren er tjukk. Bare innrøm det, hadde jeg vært 25 kg lettere så hadde jeg blitt lovprist for min vakre kropp.

 

Om jeg bryr meg på egne vegne? Ikke det grann! Over et år som blogger har gjort meg svært hardhudet, dessuten er jeg svært trygg på meg selv, men min bekymring går, som så mange ganger før, til skolegården. Når til og med Norges mest leste blogger blir “mobbet” for at han er så stygg og tjukk, så hvorfor ikke kaste også sende stygge meldinger til Berit i 4. klasse eller til David, som virkelig sliter med vekta?

 

Ja, jeg er for feit. Er ikke stolt av det, men gidder faen meg ikke å skjemmes over det heller. Jeg ønsker på sikt å bli lettere, men framt il det skjer så forbeholder jeg meg retten til å vise fram kroppen min hvis jeg vil. Blir du kvalm eller lattermild av å se på meg, så har du et jævlig stort holdningsproblem som du ikke burde spre videre i det offentlige rom.

 

Feite folk har alltid blitt ledd av, men verden går framover. I 2020 er toleranse for etnisitet, kjønn og seksuell legning en selvfølge vi får inn med morsmelka, men fortsatt vitser vi om andres kropper. Syns ikke noe om det. Ikke i det hele tatt faktisk. Skjemmes på vitsemakerenes vegne egentlig.

 

En lett og lystig natt ønskes!

(Eller dag, for jeg vil anta at de fleste leserer denne bloggen på dagtid, men vet det er et par tusen natteravner der ute, så hei på dere! 🙂 )

Har Kokkejævel plutselig blitt helbredet eller har han bare løyet for oss hele tiden?

Har registrert at det har vært noen surkuker i kommentarfeltet den siste tiden som har reagert på at jeg tilsynelatende klarer så mye, og jobber fra morgen til kveld med både nettbutikken, Lillebror og Hoftepluss, samtidig som jeg har prolaps, depresjon, skuldervondt og jeg vet ikke hva. Disse surkukene, eller gorrhysene mest sannsynlig, savner den tiden da jeg daglig surket og klagde over hvor fryktelig vondt jeg hadde det. Litt rart egentlig, men jeg tar alle mine lesere på alvor og tenkte, som vanlig, å prøve å gi et skikkelig svar på idiotiske kommentarer.

 

Vi kan ta det enkleste først. Skulderen, den venstre. Jeg dveler lite med fortiden, men det har vel blitt en og annen bloggpost om den. Fikk imidlertid operasjon for noen måneder siden, husker ikke når, og nå er den 100% fin. Siden det er en helt normal skulder finner jeg det lite spennende å nevne denne fortsatt. Tror det mest hadde blitt litt rart hvis jeg i tide og utide skulle skrive om en frisk skulder.

 

Prolapsen da? Det var jo ikke måte på surking og klaging i sommer over prolaps kombinert med ekstremt lange dager på jobb. Bloggkonseptet mitt får ta litt av ansvaret for at jeg ikke klager like mye på den lenger. Konseptet er nemlig å skrive om akkurat det som opptar meg mest akkurat i det jeg setter meg ned å skriver, og helt ærlig, det har vel skjedd et par mer spennende ting i livet mitt i det siste enn prolaps. Jeg tenker slutten av et svangerskap, redsel for døden, innelåst på lite rom på sykehus, fødsel, mer redsel, Lillebror, Lillebror, Lillebror, Lillebror, Lillebror, oppblomstring av korona, fare for nedstenging, nedskjæring, mulig konkurs, plutselig suksess med nettbutikk, osv. osv.

 

I tillegg har den den siste halvannen måneden blitt mindre og mindre vond, helt til for to uker siden kjente jeg nesten ingen smerte i det hele tatt. Jeg spiste nesten ikke tabletter lenger og ingen morfin. Så snudde det gradvis og de siste dagene har vært helt forferdelige. Nå er smertene omtrent like intense som de var på det verste, men jeg slipper å jobbe så ekstremt mye på betongulvene som jeg måtte i sommer. Heldigvis.

 

Har også fått en kink i nakken som gjør at jeg ikke kan snu meg i det hele tatt. Er ekstremt vondt og skal bestille time hos kiropraktor Ære Være Spangen I Det Høyeste med en gang klokka bikker åtte. Likevel har ikke dette hatt fokus nok den siste tiden til at jeg har nevnt det. Har dessuten redusert antall bloggposter, pgs enormt arbeidstrykk med nettbutikken og Lillebror, så har ikke hatt så mange muligheter til å nevne det heller.

 

Depresjonen da? Hadde ikke du, buhu, det så trist og trasig? Joda, går fortsatt på antidepressiva og tror hjernen min trenger det i lang tid framover. Jeg prøver å lære meg med mine psykiske utfordringer og kanskje heller bruke den til min fordel der jeg kan. Narsissismen min for eksempel, og mitt grandiose selvbilde, kan være greit å bruke når jeg skal framsnakke produktene jeg selger. Min maniske depresjon er også helt super til å få ting gjort når det er mye å gjøre, så får jeg heller leve med at jeg får mindre gjort når jeg ligger der nede.

 

“Nobody likes a sad face” sang Maria Mena en gang, og det har jeg bitt meg merke i. Vi mennesker kan være voldsomt omsorgsfulle en kort periode, men vi orker ikke folk som har kroniske lidelser. Ja da, du har vondt i foten,  men det jeg også. Fortell oss heller noe morsomt!

 

Slik er det. Hadde ikke hatt lesere igjen hvis jeg bare skulle surket og klaget. Ser ingen grunn til det heller. Jeg er en positiv fyr som til tross for min maniske depresjon klarer å utføre store ting i livet. Bortsett fra at jeg har blitt feit, noe som også kommenteres, noen blir til og med kvalme, så er jeg fornøyd med meg selv. Jeg ser lyst på livet, selv om en av mine bedrifter henger i en tynn tråd og jeg kan tape millioner av kroner. Det er bare penger. Jeg har tapt så uendelig mye mer før. Penger betyr absolutt ingenting.

 

Det som betyr noe er Lillebror, Datter og Kjærest. (Og selvfølgelig sønnene mine, men de begynner å bli voksne folk)

Mine tap har paradoksalt nok gjort meg til en mer positiv person. Det eneste jeg frykter er at Lillebror skal dø. Da blir alt annet lite,

 

Lag de en positiv dag du også! 🙂

(Og du, det gjør ingenting hvis du sprer litt glede til andre også. Hvem vet, kanskje du blir litt gladere av det du også. Skader i alle fall ikke å prøve…)

 

 

Vent til onsdag!

Reklame | Meg og mitt

Det har vært en så heftig helg i nettbutikken at vi er utsolgt for en lang rekke varer. Vi får imidlertid inn enormt med forsyninger tirsdag og onsdag, så hvis du vil ha størst mulig utvalg når du bestiller ville jeg ventet til onsdag med å bestille.

 

Noe av det som ventes inn er:

  • Røkt havlaks
  • Røkt laks fra Kranes kjøkken på Sørøya
  • Tørket reinkjøtt
  • Tørket reinhjerte
  • Tørket og røkt reinhjerte
  • Bare rein spekepølse
  • “Spell-Ola”
  • Pinnekjøtt av rein
  • Reinsdyrsnack(25 g)
  • Umberto spekepølse fra Mydland.(Urtespeket skinke i VERDENSKLASSE)
  • Frans Josef tapaspølse fra Mydland. (Å herre gud)
  • Havtrøffelsalt fra Molta
  • Moskuspølse!!!
  • Elgpølse
  • Håndlagde sjokoladeplater fra Honnibakes i Honningsvåg.(En ÆRE å kunne selge disse til dere!)
  • Ny ladning hæstkuker
  • +++

Du må gjerne bestille nå altså hvis du finner du du liker, for det er MYE igjen der inne, men hvis du ønsker noen av de produktene jeg ramset opp, så venter du, ok?

 

Ellers har jeg en litt sliten dag i dag. Ikke tom for energi, men er så mye tankevirksomhet ang. drifta. Snakker i telefonen hele tiden. Fikk også mail fra forlaget om at boka mi selger dårlig ute i butikkene akkurat nå. WTF, selger boka mi DÅRLIG?! Den som skulle ta Norge med storm og knuse alle rekorder. Tror den “bare” har solgt rundt 5000 eksemplarer. Skuffende, men dere fikser det, sant? Gå inn på ark.no og kjøp en bok i julegave til noen du er skikkelig glad <3

 

Skal forresten se på et lokale i morgen til Nettbutikken. Jeg har ikke overdrevet når jeg har sagt at dette virkelig begynner å bli stort, og jeg trenger sårt et lokale å drifte fra. Skal se på lokalet der salig “Han steike” og senere salig “Blomsterpikene” lå i. Perfekt lokalitet og størrelse. Jeg har ikke tenkt  gå i den klassiske fellen at man leier et alt for lite lokale slik at man ikke har rom for å vokse. Planen min er alltid å vokse. Det er en lidelse jeg har. Den kalles kjøpmannsyndromet. Da må man leie et lokale man kan vokse i. Uten at det er så dyrt at det kveler deg før du har blitt stor nok.

 

Du, hvis du har bestilt noe i nettbutikken, er det greit for deg at jeg bare slapper av i dag og ikke pakker noe? Det har kommet inn ca 60 ordrer i dag, kan jeg pakke dem i morgen? Så får jeg ligget litt på sofaen. Se en film. Slappe helt av før jeg gyver løs i igjen i morgen og onsdag?

 

Hils jorden, jeg reiser hjem!

 

 

 

De små ting

Natta har vært kort, men god. Aner ikke om han har sovet eller vært våken, for jeg har vært bevistløs fra halv ett til halv fem. Ser når jeg skriver det at det er jo egentlig ikke så fryktelig lenge…

 

Hører han holder på å våkne når jeg står opp. Lager litt koselyder og et og annet “skrik”. Dere vet, ikke et ordentlig skrik, men lyd som høres ut som begynnende gråt. Jeg kunne spist ham opp, men i likhet med sjokolade hadde det vært en kortvarig glede, og jeg hadde garantert, igjen i likhet med sjokolade, fått kjempedårlig samvittighet etterpå.

 

Så står jeg opp fra min fantastiske nye seng, (bruk penger på seng!) og går inn på badet og ser at Kjærest at gjort en liten gest. Ikke den store saken, men kjenner jeg blir varm i hele meg. Det er henne jeg vil ha. Det er dette jeg vil. Dette og kanskje vaske veggen bak tannbørstene snart.

 

Oppe i stua begynner det snart å se normalt ut. Takk og lov. Holder på å flytte alle varene til et annet rom. Det blir litt mer tungvint når vi skal pakke forsendelsene, men vi kan ikke ha stua fullt av varer i lengden. Vi skal leve også.

 

Det går sykt mye varer! Her se dere helgens forsendelse. Det er faktisk et par sekker til som jeg ikke fikk med på bildet… Det er så artig at nettbutikken har gått over all forventning i disse usikre tider. En voldsom trygghet for meg og min familie. Nå vet jeg at uansett hvordan det går med Hoftepluss, så vil jeg ha noe å leve av likevel.

 

Hovedgrunnen til at det har gått så bra er naturligvis at jeg har samlet, (er fortsatt langt fra ferdig), mine absolutte favorittprodukter fra mine favorittleverandører. Det betyr kvalitet over absolutt hele linja og kvalitet selger. En annen viktig faktor for denne suksessen er faktisk dere. På mange måter har dere vært med på å bygge opp denne nettbutikken ved å markedsføre den med delinger. Du kan ha så god nettbutikk du bare vil, men hvis ingen vet om den blir det dårlig salg. Dere bidrar til at mange, hver eneste dag, får vite om den, og vi har tusenvis av nysgjerrige innom hver eneste dag.

Tusen, tusen takk for det!

 

Nå må jeg på jobb, på Hoftepluss altså. Nedskjæringen begynner i dag. Blir spennende å se hvordan vi klarer oss, men til forskjell fra andre steder der det blir kuttet “på gulvet”, så står sjefen selv midt på gulvet og merker følgende av bemanningskuttet.

 

Ekstremt rare tider. På den ene siden sliter jeg som faen med den ene bedriften, mens den andre går over all forventning. Hvorfor jeg ikke kjører netthandelen gjennom Hoftepluss spør du? Godt spørsmål, og det er flere grunner til det. Den første grunnen er at hvis jeg så hadde gjort, så hadde omsetningen fra nettbutikken bare gått med i “det store sluket” på jobb og det er langt fra sikkert at pengene hadde berget driften og alle de ansatte. For det andre er nettbutikken min nye “baby”, mitt nye liv. Det er den jeg skal leve av nå kontrakten med Amfi er over om tre år, for uansett hva som skjer så legger jeg Hoftepluss ned om tre år. Jeg er sliten av så stor og tungvint drift med så mange ansatte. Jeg lengter etter mindre forhold. Egoistisk? Vel, jeg bestemmer selv hvilke bedrift jeg vil drive. Det handler også litt om å ta vare på seg selv og helsa. Jeg har blitt 43 år og babypappa. Da må man ta en gjennomgang av livet og finne ut hva man har tid og helse til å satse for fullt på.

 

Uansett, nå må jeg stikke.

 

Vi smattes!

 

 

 

 

Ferdig for i dag!

Da gir jeg meg for i dag. Klokka er snart midnatt og hadde vært greit med litt søvn før jeg skal på jobb klokka seks i morgen tidlig. Håper han er forholdsvis rolig i natt. Selv om det er hun som, uten unntak, tar han de nettene jeg skal på jobb tidlig, så lager han jo lyd. Av og til skingrende lyd. Vel vel, det hører med til moroa. Det er langt verre med unger som ikke skriker. Det vet jeg alt om.

 

De har forresten gått ned i sengen allerede. Ligger og ammer og venter på  meg. Er så koselig når vi legger oss vi tre. slapp av, han sover i egen seng, men når de pupper eller når vi er våkne er han hos oss. Jeg koser meg skikkelig. Å bli babypappa i en alder av 43 kan virkelig anbefales. Kjenner at jeg tør å bli litt mer glad i ham for hver eneste dag som går. Hadde jeg fått lov av Kjærest så hadde jeg skrevet side opp og side ned om ham, men hun vil ikke det og det er jeg glad for. Han skal ikke bli en såkalt bloggunge, men siden han er en så ufattelig stor del av mitt liv så må han jo nevnes i blant. Kanskje det til og med kommer et bilde på tirsdag når han er en hel måned gammel. Da er han dobbelt så gammel som storebroren ble. Det høres kanskje rart ut, men det gjør meg glad.

 

På bildet ser dere det jeg har rukket å pakke i dag. Skal sende det i morgen tidlig, men lar det stå på kjøla i natt så det er skikkelig kaldt før pakkene legger ut på vandring til hele Norges land.

 

Nei, nå gir jeg meg! Han er lys våken og i godt humør der nede. Det er så artig at han har blitt så stor at man kan ligge å “snakke” med ham uten at han konsekvent lenget etter puppen. Og lydene som kommer ut av en glad baby er helt ubetalelige! Gjør meg rett og slett lykkelig.

 

God natt!

Søndagsrapport fra Alta (Vet, lam overskrift, men kom ikke på en skikkelig saftig klickbait, så da går jeg heller motsatt vei)

Reklame | Meg og mitt

Er nede på jobb en tur. Kjærest og Lillebror ligger fremdeles i senga, eller, Kjærest sitter og Lillebror spiser og spiser. Jeg er veldig glad jeg kjøpte henne det soveromstven, for det er mange timer i løpet av et døgn som tilbringes akkurat der. Så kan man selvfølgelig si at ungen fortjener fullt fokus, men herregud, man kan ikke sitte å stirre ned på en unge, hvor skjønn han enn måtte være, absolutt hele tiden. Derfor TV.

 

I morgen starter nedskjæringene. Timetallet på FyFader blir mer enn halvert, men på Hoftepluss kutter vi, foreløpig, bare en full stilling. Vil se julehandelen litt an et par uker før jeg gjør noe mer. Har trua på Hoftepluss i jula. Vi har så mange høykvalitetsvarer fra lokalprodusenter at jeg tror vi kommer til å selge godt med julegaver i år også. Har nevnt det før, men har også merket en betydelig “støttehandling” denne uken, der folk bevisst kommer å handler bare fordi de vil beholde oss også etter denne krisen. Det varmer.

 

Nei, det er fryktelige tider. Tenker spesielt på de ansatte, og da først og fremst de deltidsansatte. I alle hovedsak skoleelever som jobber ved siden av skolen for å tjene penger. Jeg elsker slik ungdom, og da smerter det ekstra at det er de som først rammes ved ved nedskjæringer. Likevel er det slik det må være. De fast ansatte er voksne og har både hus- og billån, og kanskje også egne unger som skal forsørges. Da strekker jeg meg meget langt for å skåne dem, men klart at et eller annet sted går grensen der jeg først og fremt må tenke på bedriftens overlevelse. Vi er ikke der riktig ennå, men jeg ser grenseovergangen, uten kikkert.

 

Min egen, og min families, framtid ser heldigvis ut til å være sikret. Det virker som jeg har truffet en nisje i nettmarkedet som ikke var mettet, nemlig mine favorittprodukter fra mine favorittleverandører. Det gir meg trygghet og ro til å også gønne på for Hoftepluss og Fy Fader. Økonomisk angst skaper sjeldent gode kreative løsninger, og nå som jeg ikke lenger er redd for å måtte selge leiligheten tror jeg at fokuset mitt nå er der det skal, nemlig å berge driften.

 

Jeg jobber fra morgen til kveld, hver eneste dag, men slik må det være akkurat nå. Det er gøysesong kan du si, og jeg hadde vært idiot hvis jeg heller hadde funnet ut at jeg ville slappe av og ta “barsel” noen uker nå. Barsel kan jeg ta i januar, for da vet jeg det blir rolig, både i nettbutikken og på Hoftepluss.

 

Jepp, må jobbe videre, men vit at jeg ser sykt takknemlig, og ydmyk faktisk, for at jeg får lov til å oppleve en slik suksess med nettbutikken. Tusen takk for at du handler mine favorittprodukter. Jeg er helt sikker på at du, eller de du gir dem til, blir fornøyd, for dette er produkter som jeg stiller meg 100% bak. Jeg vet de er gode. Hvis ikke ville jeg ikke solgt dem. Det er det positive med min butikk, det finnes faktisk ikke dårlige produkter der.

 

Skal hilse fra Kjærest. Fikk akkurat en melding fra henne. Hun er ennå ikke ferdig å amme. Herefred, jeg er glad jeg ikke har melk i mannepuppene mine, for jeg hadde ikke giddet å sitte slik i timevis. I alle fall ikke med et salig smil om munnen.

 

Vi smattes!

 

For nettbutikk klikk HER

 

(Syns du det begynner å bli litt mye reklame nå, eller forstår du at jeg prøver å bygge opp noe som krever at jeg nevner det ganske ofte nå i begynnelsen? Det er jo dessuten alt jeg gjør for tiden, bortsett fra å sove, og jeg har jo alltid skrevet om det jeg gjør, enten det er stort eller smått. Dette er i alle fall bedre enn å skrive om hvor vondt jeg har i ukevis, hehe ;))

Denne gangen er det alvor!

Reklame | Meg og mitt

Jeg NEKTER å tape kampen mot korona! Derfor gjør jeg nå KRAFTIGE grep på både FyFader og Hoftepluss for å prøve å overleve denne krisen.

 

På bildene ser dere maten vi serverer på FyFader framover. Vi har kuttet ut to av seks varmedisker og i tillegg kutter vi ut 3 av fire salatdisker. Dette, pluss noen andre grep, gjør at vi kan redusere lønnskostnadene der inne med 75%. Det er fryktelig trist for de ansatte, men det er helt nødvendig hvis de skal ha en jobb å komme tilbake til etter krisen.

 

 

På Hoftepluss reduserer vi også utvalget for å unngå svinn og dessuten bruke mindre arbeidstimer. Jeg håper å kunne gi alle som er i fast 100% stilling jobb ut året i alle fall. Hva som skjer i januar og februar er det ingen som vet.

 

Vi har også tatt en lang rekke andre grep for å redusere kostnadene. Selv har jeg redusert lønnen min helt ned til 35K i måneden. Noe mindre enn det nekter jeg å jobbe 24 timer i døgnet for. Da legger jeg heller ned og får meg en vanlig jobb som normale folk og er ferdig for dagen når går hjem.

 

Hart snakket med manga andre serveringsteder i det siste. Det fortelles om omsetningssvikt på 60-70%. Helt ville falltall. Det skal liksom ikke være mulig i virkeligheten, men vi lever i en tid der absolutt ingenting er umulig lenger.

 

Selv er vi ikke riktig like hardt rammet. FyFader kanskje, men ikke Hoftepluss. I kriser som dette opplever vi at veldig mange kommer og handler hos oss bare for å støtte, og det setter vi utrolig stor pris på. Tusen, tusen takk! Hvis vi overlever dette så er det takket være dere.

 

Til slutt vil jeg bare oppfordre alle til å kjøpe så mye dere kan hos små lokale aktører. Forretninger som du virkelig kommer til å savne hvis de blir borte. De finnes over hele landet, så er ikke bare meg og mine. Ta vare på oss. Vær så snill.

 

Nei, nå skal jeg hjem! Jobber bare til 12 i dag, har jo tross alt en netthandel å drifte(rekk opp en hånd alle som er lei av at jeg gnåler og gnæger om djævla en netthandelen. Du vet den nettbutikken der jeg samler alle mine favorittprodukter fra mine favorittleverandører og gjør den tilgjengelig for alle i hele landet?)

 

Lag en fantastisk lørdag, folkens!

 

(Tenk at jeg kan ha det så bra som jeg har nå bare litt over et år etter at livet mitt ble bombet sønder og sammen. Menneskesinnet er merksnodig, men vi overlever alt. Kjenner faktisk veldig på dårlig samvittighet fordi jeg har klart å “gå videre”. At jeg klarer å være glad på virkelig, ikke bare late som. At jeg kan våkne opp om morgenen og glede meg til dagen.

 

Jeg har det veldig godt akkurat nå. Ingenting kan knekke meg. I alle fall ikke et virus! Jeg er som en kakerlakk og kryper bare videre hvis du deler meg i to. Ser at det var et lite heldig bilde å bruke, men du forstår hva jeg mener.

 

Jeg overlever. Alt.

Kroken på døra, igjen!?

Julehandelen er bare en liten uke unna, men i stedet for å pønske ut gode tilbud og saftige delikatesser som kan gjøre julen enda deiligere, så må jeg heller, nok en gang, sitte her og pønske ut formuleringer til permitteringsvarsler til samtlige ansatte. Det er en tragedie!

 

Erna ber oss holde oss unna folk, og for oss som lever av så mange folk som mulig blir det vanskelig. Det er nesten ikke folk igjen her. Som regel er det flere ansatte enn kunder ,og det sier seg selv at slik kan vi ikke holde på. Noen må ta grep og jeg er Noen.

 

Hoftepluss klarer seg i desember. Folk må ha mat og i julen vil mange spise godt, EKTE og lokalt. Det er Fy Fader, verdens største salat- og snackbar, jeg er bekymret for. Det er trangt. Det er billig. Et konsept som er avhengig av “svart med folk” for å lønne seg. Det blir ikke svart med folk i år. Det blir ikke det.

 

Jeg stenger ikke ennå, men kommer , i første omgang, til redusere åpningstidene, så får vi se etter hvert hva som skjer. Man må nesten ta ting uke for uke nå, men det som bekymrer meg aller mest er at det er i november og desember vi tjener inn såpass at vi kan tåle de rolige vintermånedene. Hva skjer når januar og februar kommer uten at vi kan tære på en god julehandel?

 

I dag går mine tanker til en samlet restaurant- og utelivsbransje. Byene kommer mest sannsynlig ikke til å være  til å kjenne igjen på andre siden av Viruset. Tror dette kommer til å bli langt styggere enn vi våget å tro i sommer da alle piler pekte oppover. Alle visste det ville komme en bølge nummer to, men vi trodde ingenting kunne bli verre enn bølge en.

 

Sannelig jeg sier Eder, det er langt verre å stenge under julehandelen enn det er å stenge i mars og april!

 

Heldigvis vant Biden da, hvis ikke hadde jeg investert i et kraftig tau…

 

Og du, alt blir ikke bra for alle! Vi finner ut av det, men ikke si at det blir bra. Det kommer til å bli helt jævlig for mange. Det er sannheten.

 

Forts. følger…