Det er ikke alt man verken kan eller bør skrive, men alle som følger meg tett har sikkert forstått at ikke alt er like enkelt på sidelinjen av det som jeg blottstiller på bloggen. Slik skal og må det være. Min historie er ikke min alene. Heldigvis. Alternativet er total ensomhet og hvor forlokkende deilig den enn høres ut av og til, så spiser den deg opp til slutt den også.
I går kveld tikket det inn en melding. Skulle til å legge meg. Den var fra Datter. Hun som kom med lyset for 12 år siden. Hun lurte på om vi var hjemme i morgen, altså i dag. Sannelig jeg sier Eder; om vi så hadde vært på tur til Maldivene på juleferie i dag, så hadde jeg utsatt turen, uansett kostnad, og svart “ja da, klart vi er hjemme lille venn. Når tenkte du?”
(“Æ e ikke liten lenger, pappa!”)
Hva er lykke? Er det det lov å svare: “I kveld!”? Det har vært så fint, dere aner ikke. Bare vi to, god mat, besøk hos Maria (og Zico), senere både Bonus og Lillebror. Det har vært så fint. Jeg håper at strømmen er tilbake.
Så disse to da; den ene rasende ned i vekt og den andre opp. Se så diger han har blitt!
I kveld føler jeg meg heldig. Søster har jeg kjørt hjem og Kjærest og Lillebror har lagt seg. De var så trøtte, for han har styrt i hele natt pga den vaksinen. Masse bestillinger på kokkejævel.no og på Hoftepluss er vi faktisk, hold dere fast , over 90K i omsetning i dag! Det er 12K mer enn i fjor, men med tre mindre ansatte. Alt har gått fint. Man venner seg til alt.
Innrømmer at jeg opp gjennom har skrytt av staben selv om det har vært folk der som egentlig ikke har fortjent det, men akkurat nå har jeg BARE herlige mennesker bak disken som, til tross for at jeg mer eller mindre har vært fraværende i nettbutikken i fire uker, samt jobbet seg gjennom KRSFTIGE budsjettkutt og nedskjæringer, har forstått alvoret og jobbet på som helter, SAMTIDIG som det gode humøret er beholdt. Jeg bøyer meg i støvet for staben min!
Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått…
Hva lykke er? Vel, tror du forstår hva jeg mener. Har drukket tre øl. Burde sikkert ikke, men slik er det. Hører de står i dusjen nå. Etterpå er det “Luksusfellen” på soveromsveggen. Jeg elsker Kjærest. Jeg elsker Lillebror. Datter er tatovert på hjertet mitt, og det vet hun. Livet er greit akkurat nå. I morgen er det en ny dag, men den tenker jeg ikke på. Himmelen kan vente mens livet blir servert.
De fleste av dere har sikkert fått med dere at jeg hver eneste dag i adventstiden får en liten pakke fra Kjærest. Jeg har lenge lurt på hva jeg kunne gjøre for henne til gjengjeld, og i dag kom jeg endelig på det:
Er ikke det en fantastisk idé? Gikk inn på blomsterforretningen og kjøpte TRE forskjellige blomster, siden jeg ikke startet med dette før i dag. Planen er altså at denne buketten skal bli større og større helt fram til julaften. Kjærest ble kjempeglad.
Forhandlingene er endelig avsluttet, og vi fikk halt i land en avtale som både huseier og jeg er veldig fornøyd med! Her er lokalet som jeg skal leie! 175 romslige m2 der nettbutikken sakte, men sikkert kan vokse og gro uten voksesmerter.
Planen er like enkel som den er genial; samle sammen landets aller beste småskalaprodukter, og selge det til folk som liker å spise- og gi bort god småskalamat til venner og familie. Være en slags motvekt mot de store kjedenes ensidige fokus på pris og masseproduksjon. Kvalitet foran kvantitet. I over 20 år har jeg vært en frontsoldat i den gode smaks tjeneste. Jeg kan smak og jeg kan nå plukke ut de beste produktene til deg, uansett hvor du bor.
Som dere ser på bildene har jeg fått Frikant, de samme folka som fotograferte til boka mi, til å lage førsteutkast til vinduene i nylokalet. Hva likte du best?
I morges var jeg å slang med underleppa på bloggen igjen. Kom i skade for å si at man burde prøve alt i alle fall en gang i løpet av livet. (Les det famøse innlegget HER.) Tror de fleste er relativt enig i det, men det sier seg selv at man ikke burde prøve absolutt alt. Det var her jeg kom i skade med å eksemplifisere det man burde holde seg unna både med heroin og hestesex. Det burde jeg ikke gjort. Alt som kan misforstås blir naturlig misforstått av noen.
Dyresex er forbudt ved norsk lov og burde ikke stå på noen “to-do liste”. Det var aldri min intensjon å ufarliggjøre denne kriminelle handlingen. Syns fortsatt at man burde kunne spøke med det, uten at det nødvendigvis fører til at alle landets hester burde kikke seg en ekstra gang bak nakken før de sovner.
Heroin er heller ikke åpenbart helsefremmende, og jeg trodde jeg var nokså tydelig da jeg brukte det som eksempel på noe man ikke burde prøve i løpet av livet. Det er mye jeg har lyst til å gjøre/prøve før jeg dør, men å smelte skitten heroin med en lighter i en skje før jeg skyter det inn i en sliten blodåre står ikke spesielt høyt på den listen. Og hvis du har tungt for det: På “Kokkejævelsk” betyr det at jeg IKKE verken ønsker å prøve det selv eller å fremme dette dopet til andre.
Gjør også oppmerksom på at min siste setning heller ikke betyr at jeg ønsker å prøve andre narkotiske stoffer. Er også såpass oppegående at hvis jeg hadde dragning mot tunge, (eller lette for guds skyld), narkotiske stoffer, så hadde jeg neppe skrevet åpent om det. Det er én ting å være åpent om livets mange opp- og nedturer, men dyresex og narkomani er det best å holde for seg selv.
Om jeg i det hele tatt har noen grenser for hva som kan spøkes med? Jeg kommer bare på to grunner, og det er misbruk av barn og trakassering av andre mennesker forkledt som “humor”. Ellers tror jeg det er sunt at vi spøker om det aller meste.
Lurer også på, og jeg håper noen kan svare, for menneskesinnet er fascinerende, hva som gjør deg så opprørt, (føler jeg har spurt om dette før), over noe som åpenbart ikke går ut over noen andre enn, i verste fall, meg selv.
Til slutt var det ikke mer igjen av meg. Tenk dere selv, den cocky kokken med det skyhøye selvbildet, han med gammaglimt i øyeeplet og som gliste bredest av alle på bilder, han så til slutt ikke en gang sin egen skygge når han så seg i speilet.
Som en stein på en strand var jeg sakte, men sikkert blitt slitt ned. Det som begynte med en kampestein var nå bare grus igjen, og hadde jeg ikke blitt reddet fra stranden hadde jeg til slutt blitt til et bitte lite sandkorn. Deilig å tråkke på. Lett å skylle ut i havet.
Kjærest var viktig og riktig, men ikke nok. Til slutt gikk jeg til legen og sa: “Due, Petter, i tillegg til alt det andre som feiler meg, så tror jeg faktisk at jeg er deprimert og at jeg har vært det lenge. Har du noe kjemi som kan fikse meg, for jeg gidder ikke preike med psykologer og den slags tull. Jeg har masse arbeid som må gjøres, barnebidrag som skal betales, så gi meg en pille som fikser alt!”
Noe i den duren. Han tok nok ikke så lett på det, men lang historie kort, jeg fikk pillen.
Fire uker senere var livet mitt snudd opp ned.
Fra å våkne hver enste morgen og kjempe mitt livs kamp for å det hele tatt klare å stå opp og starte dagen, til å sprette opp og være klar til dyst. Det var som natt og dag, en lysbryter. Et herrens mirakel.
Det var en deilig måned.
Så gikk det selvfølgelig med den “lykkerusen” som med all annen rus, den dabber av og til slutt er den helt ute av kroppen. Jeg gjorde som en hver annen som er avhengig av kunstig stimuli, jeg doblet dosen, og fire uker senere var livet igjen verdt å leve.
Snodig, men sant.
Det er der jeg er i dag, på den doble dosen. Jeg er ikke lykkelig, men jeg karer meg. Problemene i livet mitt, de jeg aldri skriver om på bloggen, kan ikke løses med verken rusmidler eller piller, men av og til kan livet føles bedre for noen timer med kjemi. Det blir vanskeligere å vanskeligere, men jeg prøver. Balansegangen er viktig. Kjærest setter grensene. Selv kan jeg være grenseløs av og til. Det er ikke bra.
Nei, jeg har det ikke bra i dag. Sikkert ikke verre med meg enn med deg, men det er nå en gang jeg som fører ordet på denne bloggen. Derfor kom tanken at jeg skulle fortelle ærlig hva “lykkepillen” har gjort med meg:
VEKTØKNING
Jeg har på dette året gått opp over 20 kg. Tror ikke det er pillen i seg selv som er årsaken, men heller det at pillen gjør at jeg rett og slett gir mer faen. I alt for store deler av dagen gir jeg blaffen i om jeg legger på meg. Dette er et stort MINUS med antidepressiva.
VENNER OG NETTVERK
Uavhengig av nettverk pleier jeg å si at man blir mer og mer ensom for hvert barn man mister. Man ser hvem som er der, og de som ikke er der kutter du etter hvert ut. Første gang du mister så “glemmer” du med vilje de som ikke var der da du trengte dem som mest, men skjer det to ganger på rad så kutter du dem ut. Du gidder ikke, klarer ikke sitte og småprate med folk som ikke en gang sendte deg en sms da du druknet. Livet er for kort.
Disse følelsene forsterkes av antidepressiva, men gjør også at du ikke gidder å høre på “mainnskit”, som vi sier her oppe. Ikke slik du øker nettverket ditt i alle fall. Din verden blir mindre, bedre kanskje, men også litt mer sårbar hvis noen skulle falle fra.
Folk i min nærhet, der slikt er naturlig, som verken har kondolert meg med Storebror som døde eller gratulert meg med Lillebror som ble født, slike folk gidder jeg ikke forholde meg til. Ja, klart jeg smiler til dem og snakker høflig, men de er så små i mine øyne at jeg ikke bruker en kalori ekstra på dem. Noe jeg kanskje burde gjøre, med tanke på vektøkningen, men, igjen, livet er for kort.
KJÆRLIGHET
Også den flates ut og jeg må ofte bruke all min fornuft for å gjøre de riktige tingene. Jeg elsker Kjærest av hele mitt hjerte, men hjertet er av og til lite med antidepressiva. Jeg jobber hver eneste dag med saken, Kjærest vet dette, men det er selvfølgelig ikke lett. Psykisk sykdom er aldri lett!
MANGLENDE LYKKEFØLELSE
Jeg husker da Tuva, min redaktør i Kagge, ringte å sa vi hadde forhåndsolgt flere tusen bøker på et døgn, eller noe i den duren. De hadde aldri opplevd maken på 20 år. Jeg prøve med hele min stemme å virke oppglødd, men jeg brydde meg egentlig ikke.
Like fullt nå, for en uke siden, tok Kagge igjen kontakt. Boka solgte dårlig ute i butikk akkurat nå, om jeg ville være med på noe kampanjegreier. Joda, ville jo selvfølgelig det. Brydde jeg meg om salget? Ikke det grann!
Jeg havner ikke lenger helt ned i de dypeste dalene, men ser heller ikke toppene lenger.
ER DET I DET HELE TATT VERDT DET?
Mitt svar er et ubetinget JA!
Jeg har så mye å gi, og Kjærest og Lillebror kommer snart hjem. De har vært på trilletur i fader meg flere timer, blant annet innom “Ho Mor”, de han har fått spist og slappet av. Nå er de på tur hjem og jeg gleder meg. Skal lage litt mat til oss. Ikke ofte vi rekker å lage noe som helt her hjemme, men litt kylling i pita, uten løk, skal selv far klare på en halvtime.
Ønsker dere absolutt alt godt. Denne bloggen ble, som vanlig, ikke en gang i nærheten det jeg hadde sett for for meg, men den ble slik den ble.
Jeg bryr meg ikke. Går jo tross alt på “lykkepille”.
Jula jeg fylte 18 år fikk alle i familien en, i mine øyne, helt fantastisk julegave, nemlig alle mine beste dikt samlet i et hefte. Jeg skrev mye, og det hendte seg til og med av og til at jeg fikk det rimelig godt til. Noen av diktene har jeg postet på bloggen før, men det var for- og etterordet jeg tenkte jeg skulle dele med dere i dag. Jeg er ikke helt sikkert på hva jeg skal si. Det er ikke tvil om at det er skrevet med gammaglimt i øyeeplet, men likevel…
Og for de som har litt “tungt for det”, ja, det er jeg som er både “Gunnar Skalle” og “Torstein Berg” 😉
Nå må jeg jobbe! Nytter lite med grandios narsissistisk personlighetsforstyrrelse hvis man bare ligger på sofaen og ikke skaper noe som helst. NOE må jeg jo fylle all min grandiositet med!
Vi smattes!
Les noen av mine dikt, de fleste av dem ikke voldsomt grandiose, HER
Her ser dere lokalet vi bare er millimeter fra å leie. Et nedslitt, men flott lokale som passer perfekt til nettbutikken vår. Ca 120 m2, med mulighet for kjøl og frys, noe vi MÅ ha, så er dette egentlig perfekt.
Gleder meg til å få tilbake stua! Selv om det er utrolig artig med alle disse bestillingene, så begynner det å bli slitsomt, og irriterende faktisk, å vasse i bølgepapp, tapepistoler og flatbrød fra Finnmark. Det er 1. desember på fredag og hadde jo vært litt koselig å pyntet med noe annet enn sirupsaltet fenalår og hæstkuker fra Drit Forbanna.
Nei, skal bli godt å komme seg til et egnet lokale. Sier seg selv at vi ikke har plass til pallevis med emballasje i en fra før alt for trang leilighet. For ikke å snakke om alle varene som skal fylle pallevis med emballasje.
Kjærest synger på siste verset nå, og det forstår jeg godt. Det var ikke en slik barseltid, “barseltiden fra helvete”, hun hadde sett for seg. Jeg tror ikke det er alle kvinner som hadde godtatt at stua så slik ut fire uker ut i livet til den nyfødte sønn, så jeg føler meg veldig, veldig privilegert. Hvis hun ikke eksploderer da, Kjærest altså. Da vil jo alle produktene bli ødelagt, i alle fall fryktelig tilgriset og garantert umulig å selge, til og med på halv pris.
Nei, da var det bare å hive seg i gang med pakkingen igjen da! Fristen for innlevering på postkontoret er kl.15:00, så jeg har ingen tid å miste! Henger til og med etter, men vil jo prioritere å “snakke” med dere også. Det er jo tross alt bloggkonge jeg er, ikke netthandelbaron. Ennå…
Vi smattes!
Hvordan salget av de nye kjærestfortykkene gikk? Vel, forå si det slik, de 50 første ble revet vekk, så 50 nye ble umiddelbart bestilt opp og ligger nå ute for slag. Heldigvis produseres de lokalt i Alta, så ingen problem når vi trenger nye. Vernesenteret <3
Endelig har også Kjærest fått sitt eget forstykke/forkle som hun kan svinse rundt med. Raus som hun er så deler hun naturligvis rundhåndet, og selger det til andre kjærester på nettbutikken. Så er du, eller har du en kjærest, så kjøper du det HER.
Ellers går det i mye av det samme her hjemme denne uken. Hele familien er innom oss hver kveld for å hjelpe oss å pakke, samt sørge for at disse hektiske førjulsukene i dette alle første året blir så gode så mulig. Når mamma og pappa kaver rundt, så er det godt med en mormor, tante, søster eller onkel. De er forresten også ekstremt gode pakkere i tillegg. Billige, for ikke å si helt gratis, er de også, så fatter ikke at jeg ikke har tenkt på det før. Her har jeg i mange år betalt ut flere titalls millioner i lønn til ansatte når jeg egentlig kunne fått familien til å jobbe for en slikk og spekepølse. Man lærer så lenge man lever!
Det gjør jeg imidlertid ikke så veldig mye lengre, lever altså, hvis vi ikke kommer oss inn i et egnet lokale snart. I dag kom det to paller med emballasje. Hjelp.
I går kveld tok vi det rolig, så var ikke så mye som skulle postes i dag. Vi har gjort det slik at vi sender på mandager og torsdager, men klart vi sender andre dager også hvis vi har mulighet.
Fenalår av rein. En kulinarisk opplevelse for livet! Kjøpes HER, men gjør det fort før det blir fritt. Fikk bare inn et lite parti.
Ellers skal vi straks ned å se på det lokalet nå. Gleder meg til å vise dere bilder! Har allerede kjøpt et kjølerom. Brukt selvfølgelig. Viktig at kostnadene holdes så lave som overhodet mulig. Dessuten er det jo supert i et miljøperspektiv at man kan bruke tingene flere ganger.
Jeg beklager virkelig at jeg er så opphengt i denne netthandelen for tiden, men det tar virkelig all min tid. Takk for aså mange av dere handler. Planen er at både Kjærest og jeg kan leve av dette i framtiden. Så langt ser det lovende ut i alle fall.
Hvis jeg skal være helt ærlig, og det skal man jo, så aner jeg ikke hva jeg har satt i gang med dette nye galimatias-prosjektet mitt . På bildet ser dere dagens forsendelser. Over et tonn med delikatesser fra noen av de beste småskalaprodusentene som verden trolig har sett de siste hundre år.
En av disse kom tilfeldigvis bort til meg mens jeg kjørte toget til postkontoret. “Du vet det kanskje ikke Asbjørn, men du har berget jula for oss i år!” Nei, jeg visste jo ikke hvor dårlig det sto til, men det er selvfølgelig harde kår også for småskalaprodusentene, kanskje spesielt for småskalaprodusentene, og når det da plutselig kommer en gærning som plutselig skal leke nettbutikk-konge, og handler for over 100 000 kroner hos denne produsenten på bare en uke, så hadde trolig jeg også kommet bort og takket. Mulig jeg til og med hadde klinket til med en falske vin, hint hint 😉
Nei, det er gærne tider! Ikke HELT sikker på at Robin, sosusjefen, var like happy da han kom på jobb i morges og sjefen i løpet av natta hadde fylt kjøla med postsekker. Han har jobbet hos meg i over seks og og har sett det meste, men akkurat _dette_ tror jeg ikke han hadde sett for seg.
Det minner meg om at heg skal på befaring nummer 2 i morgen på det som kanskje blir det nye lokalet til nettbutikken, for her hjemme KAN vi ikke være lenger . Det er varer og emballasje overalt! Jeg ser penger i hver eneste eske, men Kjærest ser mest rot og kaos. Begge har rett.
Lokalet jeg er på jakt etter er ikke for lite, men heller ikke for stort. Trenger ikke betale mer enn jeg må. Det må være plass til et kjølerom og et lite fryserom. Lager og kontor. Ellers er jeg ikke kravstor. Dette er ikke en interiørbutikk, det er en netthandel for svingende!
Der andre bloggere trives best på rød løper, så trives jeg best på grå. Da kan jeg labbe rett inn i stua med stadig nye forsendelser uten å grise til. Vakkert er det ikke. Ei heller miljøvennlig, men det er praktisk.
Som dere ser har jeg montert opp en antibac i yttergangen. Vi tar ikke mot så mye besøk i disse tider, men de som kommer må vaske seg før de trer inn i hallen.
Nei da, slapp av, har selvfølgelig ikke glemt av Hoftepluss. Selv om jeg har satt av hele denne uke til nettbutikk og Lillebror, så er jeg innom et par timer om dagen, og i dag var jeg der og gjorde om diskene til juledisker. Enste vi mangler er Norges DESIDERT beste pinnekjøtt, men det ankommer disken i morgen, og da er vi klar for julesalget 2020.
Må forresten nesten få lov til å, nok en gang, skryte av folka mine! Det er i krisetider hva man ser hva som bor i folk og siden jeg liker namedropping, så vil jeg trekke fram ei tøtta som trolig blir litt overrasket nå, men Ellinor, du e fan mæ fantastisk å ha i disse tider! Du gjør virkelig ditt ytterste for at vi skal, ikke bare komme oss gjennom krisa, men komme oss gjennom med hodet høyt hevet. Godt jobba!
Må avslutte nå. Skal pakke et par timer før jeg kryper til køys. Kjærest og Lillebror har allerede dratt. Unner Kjærest litt søvn nå. Hun er sliten. Økedøgn tar på og det har faen meg nesten ikke vært annet enn “økedøgn” de siste fire ukene! Hun gjør en kjempejobb med Lillebror. Uten henne hadde jeg fader meg slitt. Hadde riktignok ikke hat Lillebror heller når jeg tenker meg om, men hadde slitt uansett. Elsker henne. Selv om vi begge begynner å bli slitne. Om fjorten dager kommer nettbutikken til å dabbe av og det blir litt lettere. Det unner jeg deg, KjærestE!
Husk forresten at ALLE som handler i nettbutikken denne uken kan vinne det du er på bildet og mer til! Verdi over 5000 kroner. Vi kommer ikke til å proklamere vinneren før de har fått gaven i posten, slik at det skal bli skikkelig spennende. Her bestiller du kanskje bare en sjokolade fra HonniBakes, så får du alt dette…
God natt!
Forresten, bestiller du fra NÅ, kl.21.04 og fram til i morgen tidlig kl. 07:59, så kan du vinne et fenalår. Også dette blir bare tilsendt en random kunde. Elsker å kunne gjøre slike overraskelser!
Jeg har jo etter hvert blitt vant til å lese om hvor jævlig det må være for mine eldre barn å vokse opp med en far av mitt “kaliber”, men de siste ar dagene har liksom kommentarfeltet blitt mer infamt å mer enn antydet at Lillebror ikke er på et egnet sted for en god oppvekst. Det ble spurt om ikke Barnevernet burde undersøke oppvekstvillkårene til denne arme gutten. I tillegg måtte jo også Mattilsynet kobles inn.
ALDRI noensinne før har jeg fått så mange støttemelinger fra en “stand” som etter det innlegget. Ingen uttrykte voldsomt bekymring, snarere tvert i mot, og det har vært voldsomt godt for meg å lese. Vanligvis preller hatkommentarer av meg som vann på gåsa, men Barnevern og Mattilsyn er, for en som først og fremt har bygget opp identiteten sin som far og kokk, det største alvor.
Desto mer gledelig er da støtten er barnevernansatte fra hele landet, her representert av et bilde og den første kommentaren jeg fikk fra “Barnevernet”:
“Jeg har jobbet i barnevernet i 9 år, og stua mi ser sånn ut (jeg har til og med ryddet litt i dag)”
Tenk at en så liten setning kan bety så mye.
Tusen takk!
(Både bilde og sitat er selvfølgelig brukt etter forespurt tillatelse.)
