Venner og vinningskriminelle

Sov lenge i dag. Kvart over sju. Har kontor, og oppgjøret ble tatt i går kveld, så ikke kjempestress med å komme meg ned på jobb riktig ennå. Ble vekket av at det var fire menn av utenlandsk opprinnelse  som prøvde å hugge seg gjennom veggen med brekkjern og øks. Trodde min siste time endelig var kommet, men gjemte meg likevel under sengen mens Kjærest sjekket hva i all verden som sto på. Det viste seg, burde tenkt så pass, at det bare var de håndverkerne som hadde startet med å rive bordkledningen av veggene. Hele borettslaget skal etterisoleres og få ny bordkledning. Det bråker visst voldsomt, men slapp å dø av brekkjern i hodet i alle fall.

 

Vel oppe i stua ser jeg at noen tydeligvis har blitt venner igjen. Er alt for trøtt til at jeg syns det er artig. Kjenner faktisk jeg blir litt irritert. De har tatt dagens pakkegave fra både Datter og meg og hevder liksom at det er deres. La oss være ærlig, det kan ikke kalles annet enn simpelt tyveri. Likevel tror jeg de skal få beholde den gaven. Hvis det er det som skal til for at de fortsatt skal være venner så er det greit for meg egentlig. Spørs om Datter er enig. Det er den største pakken i dag, og hun hadde gledet seg veldig til den. Hun får ta den kampen med dem selv. Jeg orker faktisk ikke.

 

 

 

 

Hevnen er visst søt…

Skal faktisk innrømme at jeg trodde Strikkenisse og Rampenisse var blitt venner igjen etter i går , men der tok jeg visst kraftig feil! Strikkenisse har tatt loven i egne hender og bygd et fengsel av to stoler som han har plassert på spisebordet og regelrett bare fengslet Alvin uten verken lov eller dom. For å ikke bli avslørt har han forkledd seg som en skurk, men ærlig talt, det er veldig lett å se hvem det er. Jeg kan nok være både enfoldig og trøtt, men skal litt mer til for å lure meg altså!

 

Blir nødt til å ta en alvorsprat med disse guttene, for det kan ikke fortsette på denne måten. Det startet koselig med godteri til frokost, men siden har det utviklet seg i feil retning. Greit nok med litt nissestreker, men dette går over styr!

 

 

Kneblet

I går var vi hos svigerfar og sydde lammerull. (Mer om det en annen gang.) Tok med oss en nisse som Kjærest hadde strikket for mange år siden. Det var tydeligvis ikke populært! Da jeg sto opp i morges var stua nærmest rasert. Lå bøker og ark utover gulvet. Blomster og lys var veltet. Så ut som det hadde vært en vill slosskamp her oppe. Har ikke hørt noen ting, men det må jo ha skjedd i løpet av natten.

 

Den arme strikkenissen var i utgangspunktet sjanseløs, helt uten armer og bein som den er. Et lett bytte, selv om han er flere ganger så stor som Alvin. Likevel har han gjort god motstand, men måtte til slutt gi tapt for den mye mindre rampenissen. Han later som ingenting der han sitter og smiler, men det er helt tydelig hvem som står bak. Det er i alle fall ikke katta.

 

Jeg tenker at dette slett ikke har vært morsomt for Strikkenisse, selv om Rampenissen sier at det bare var for moro skyld og at “begge var med på det”, men han forstår etter hvert at dette kanskje ikke var den beste måten å ønske velkommen nye nisser, og at han også hadde blitt lei seg hvis noen hadde gjort dette mot ham.

 

Jeg velger å tro ham. Alle kan gjøre feil, også rampenisser. Strikkenissen har det, etter forholdene bra, og sier han er villig til å tilgi. De hadde det tross alt morsomt til å begynne med, men så var det noen som trakk fram en taperull og hele situasjonen kom ut av kontroll.

 

 

Ha en riktig fin mandag, snart er det jul!

 

 

Mens han sover…

Jeg er så inn til margen trøtt for tiden. Sovner på sofaen hver eneste kveld. “Eneste” jeg tenker på er hvordan jeg skal skal klare å lose bedriften gjennom julehandelen på en god måte. Den betyr alt for en liten bedrift som min. Uten en god julehandel stopper alt opp av seg selv, og jeg må begynne å blogge på heltid, hehe.

 

Sovnet på sofaen ja. Vi satt og så en eller annen koselig julefilm i går kveld. Julenissen ramlet ned fra et tak og døde?, og en håpløs, skilt far måtte ta på seg drakten for å føre magien videre. Vet ikke hvordan det gikk siden jeg sovnet, men tipper denne håpløse faren endelig ble anerkjent som en god far til slutt. Haha, kom akkurat på at han brente kalkunen i ovnen og måtte slukke brannen med brannslukningsapparat. Håpløs type, men han prøvde i alle fall.

 

Mer enn man kan si om meg selv. Neida, jeg brenner ikke kalkunen, men jeg er heller ikke god til å organisere til jul. Skape den gode, lune stemningen som gjør så godt for både barn og voksne. Gikk og la meg i sengen rundt elleve. Besvarte noen jobbrelaterte meldinger og sovnet igjen. Kjærest var fortsatt våken.

 

Så står jeg opp da. 07:10. Lenge til meg å være. Fortsatt trøtt, det gir seg ikke, men får ikke sove videre. Ikke har jeg tid til det heller, for skal på jobb og ta varebestillinger innen 12:00, vaske milkshakemaskin, ta månedsoppgjør og annet småplukk som ikke kan vente til i morgen. Blir møtt av dette synet! En slags alv har invadert spisebordet og kastet seg over sjokoladekaka , men i tillegg har han visst ordnet i stand frokost til Datter og hennes overnattingsgjest. Ikke akkurat en frokost anbefalt av helsedirektoratet, men en 1. søndag i advent som jeg vil tippe et hvert barn vil huske. Lenge.

 

Så snur jeg meg. La faktisk ikke merke til den da jeg gikk opp trappa tidligere. Var for trøtt, men ser den nå her jeg sitter i sofaen med pulverkaffen min. Det er dæven døtte ordet i stand en adventskalender til meg også! Er det mulig? Har faktisk aldri hatt pakkekalender før. Var så misunnelig på de få som hadde det da jeg var liten, men fikk det aldri selv. Før nå! Mann, 42, med pakkekalender!

 

Gave nummer 1. Akkurat det jeg trengte! Var søt da. Jeg er en veldig heldig mann. Vet ikke helt hva jeg har gjort for å fortjene alt dette, og kjenner er lite sting av dårlig samvittighet, for jeg har jo ikke ordnet noe. Får kjøpe noen blomster i alle fall. Er ganske god på å kjøpe blomster, men kjenner jeg skal bli enda bedre. Må bare bli ferdig med julehandelen først, og vaktlistene, bloggen, bestillingene og alt annet. Skal bare, skal bare. Helt til det til slutt ikke er tid til annet en søvn.

 

Kanskje jeg heller burde, i alle fall noen minutter, sette meg ned hver dag og gjøre noe godt for de som er rundt meg. De som er der for meg og gjør alt for at jeg skal ha det bra? Kanskje de fortjener noe tilbake for all denne omsorgen. Ser nå at jeg skriver om meg selv som om jeg er en håpløst egoistisk mann som bare tenker på meg selv. Det er jeg ikke, men jeg kan bli bedre på disse små tingene. Disse lysene i hverdagen som betyr så mye.

 

Skal i alle fall lage middag til dem i dag. Det er liksom min greie. Det er jo også et slags lys.

 

Håper på en fin adventstid til dere alle. Ta vare på de som er rundt deg. Plutselig kan de være borte