To ansatte smittet positivt tidligere i dag og sykehuset stengte umiddelbart ned. Inntil situasjonen avklarer så vi ikke lov til forlate rommet vårt. Ikke en gang for å hente oss en kaffe fra automaten rett utenfor rommet. Pleierne leverer, med munnbind, alt vi trenger.
Helt greit egentlig, for jeg har sovet i hele dag. Verden utenfor finnes ikke lenger og jeg klarer å stenge alt ute. Da sover jeg. Deilig!
Vi rakk forresten en liten tur på kiosken i morges før vi ble låst inn. Bakverk er lov under fødsler tror jeg at at jeg har lest et eller annet sted. Husker ikke hvor. Trolig her i min egen blogg.
Ja, fødselen har stoppet helt opp. Håper det skjer noe i løpet av kvelden og natta. Nå er vi klare og uthvilte, så just bring that baby on!
Gir beskjed så snart jeg vet noe mer. Nå skal jeg sove litt til. Er jo ikke veldig mye annet å gjøre.
Klokka er 06:52 og akkurat nå sover de begge to. Forholdene tatt i betrakting har det vært en forholdsvis rolig natt. Fordelen med å bli sendt på sykehus i stedet for å nattevalse rundt hjemme med smerte og redsel, er at her propper de kvinnfolka full av paralgin forte og morfin slik at mannfolka kan få seg en godt natt søvn uten så mye klynking og klaging.
For la oss være ærlige, det er et voldsomt leven på fødende kvinnfolk.
Som dere sikkert har forstått så har det ikke skjedd noe av vesentlig betydning i natt. Det har vært modningsrier hele natten, men hun har mer eller mindre sovet siden ett. Har selvfølgelig vært våken flere ganger, men hun har sovnet igjen. Selv, arme mannen, sovnet jeg i tolvtiden og sto ikke opp før rundt fem. Har snakket med henne fra tid til annen gjennom natten, men alt har vært rolig.
Akkurat nå, hvis jeg skal våge meg på å bli litt privat uten at hun vet det, så snorker hun faktisk. Ikke bare sånn litt søtt og sjarmerende, men som en voksen mann. For bare fire minutter siden lå hun og klynket seg gjennom en rie. Jeg er s¨glad vi er i trygge hender slik at hun faktisk tør å sove. Dessuten, hvem er det som hadde kommet på, hvis de ikke hadde vært på sykehus, å stappe i seg paralgin forte for å sove når riene startet. Ikke jeg i alle fall.
Var snø over fjellet da jeg kjørte i går. Jeg skulle ha mistet lappen for lenge siden på sommerføre, men på vinterføre kjører jeg som en gammel kjerring. Fikk sleng uten evne til å rette den opp og skled rett mot en trailer og den sikre død like etter at jeg hadde tatt lappen som 18-åring, og siden har jeg hatt voldsom respekt for vinterføre.
(Vi endte i grøfta og ingen liv gikk tapt, men skrekken sitter fortsatt i meg)
Selfie fra fødestua i Alta mens jordmor rekvirerer ambulanse. Veldig spente, men veldig glade
Viktig med dårlig humor. Eller kanskje ikke…
Oi sann, Norges mest delte sak!
Jeg er helt fullstendig overveldet over at så mange mennesker, nesten en storby, bryr dere om hva som skjer med oss nå. Setter utrolig stor pris på det. Sjeldent har vel en unge vært så ønsket av så mange. Tusen, tusen, tusen, tusen, tusen, takk for alle lykkeønskninger!
Nå skjer det noe bak meg her! Virker som om villdyret våkner. Er det nå det skal skje?
Da var ventetiden over. Vi kjører over fjellet til Hammerfest, der sykehuset ligger, jeg i bil, hun i ambulanse. Turen tar i overkant av to timer hvis ikke fjellet et stengt grunnet uvær. Det skjer ofte på vinteren, men vi finnmarkinger lar ikke en stengt fjellovergang stoppe en god fødsel, vi bare graver ut en snøhule i veikanten med inngang øverst, så mor bare kan føde ungen rett ned i den lune hula.
Skjer rett som som det er, men ikke så vanlig i oktober. Fjellet er nok glatt, men åpent. Var å skifta til piggdekk i går for sikkerhets skyld. Fikk bare på følelsen at jeg fikk bruk for dem og det gjorde jeg.
Guttene begynte (endelig) å bli store. Tre på rappen fra jeg var 19 år, samtidig som man gikk på skole, læretid og en overraskende jobb som kjøkkensjef, med alt det medfører, begynte å kjennes på kroppen. Det hadde vært tøffe tak noen år, men jeg begynte etter hvert å se en “ende på slitet” nå som alle tre snart gikk på skolen. Gledet meg faktisk til årene som skulle komme. Det er er lettere å kombinere en krevende jobb med unger som begynner å bli store.
Helt til jeg plutselig en dag kom hjem til en positiv test.
Jeg ville ikke ha ham. Sier det rett ut, for det var slik det var. Ville hun skulle ta abort. Jeg vet jeg høres ut som et monster nå, men jeg orket ikke flere unger. Var ferdig med småbarnslivet. Ville videre. Var sliten og alt, alt for ung.
Det ble ingen abort. I stedet kom det ut en fantastisk flott unge som hadde de mest spesielle øynene du kan tenke deg. Det så ut som han bar på all verdens visdom. Hadde innsikt. Jeg vet ikke, tror de ofte har det. Lille Vakre hadde de samme øynene.
Selvfølgelig elsket jeg ham når han først kom ut. En utrolig behagelig fødsel, (for meg), og han er faktisk den eneste av mine barn jeg har klipt navlestrengen på. En helt fantastisk gutt, men likevel visste både han og jeg at han ikke hadde vært her hvis jeg hadde fått det som jeg ville i utgangspunktet. Hadde jeg fått viljen min hadde livet gått videre uten ham.
Fire måneder senere gikk livet videre. Jeg fikk viljen min. På den aller verst tenkelige måten.
-Ka e det nu han ræmje ætter, den ungen?!
Jeg var litt irritert. Vi skulle på ferie dagen etter, til Finland. Jeg var så sliten. Sommeren hadde vært lang og ekstremt mye å gjøre på jobb, samtidig som man hadde tre gutter pluss en baby i hus; dag og natt. Gikk opp og la meg sammen med ham. Var uansett trøtt og slapp i tillegg å pakke til ferieturen. Vinn-vinn for alle parter.
Han hadde vært litt surken i det siste, men ikke syk. Diger unge. Sterk som en okse. Klarte selv å klatre ut av sprinkelsengen som sto helt inn til dobbeltsengen og over til meg. Vi pratet litt sammen før vi sovnet begge to. Kun en av oss våknet igjen.
Jeg hadde glemt alt dette. Husket ikke at jeg hadde sagt disse ordene kvelden før han døde. Sikkert fortrengt det. Ikke alt som er sunt å bære på.
For noen uker siden ble jeg mint på disse ordene. Disse forbannede ordene som jeg ikke kan få usagt. Siden har de gnagd meg 24 timer i døgnet.
Han hadde kloremerker i ansiktet. Jeg trodde jeg hadde drept min egen unge med de fæle, grove hælene mine. Obduksjonsrapporten som kom et halvt år etterpå beviste min uskyld, men det var 6 tunge måneder. Drap overskygger harde ord, og da jeg ble “renvasket” var heldigvis ordene også borte. Helt fram til noen uker siden.
I dag blir jeg kanskje pappa igjen. Kjærest er hos jordmor i dette øyeblikk, Jeg har blitt 13 år eldre og veldig, veldig mye klokere. Da Lille Vakre kom i fjor sommer var det som at jeg fikk en helt ny sjanse. En sjanse til å gjøre godt igjen. Alt jeg har gjort feil. Alt jeg har sagt, alt jeg har gjort, og som jeg kanskje ikke ville gjort i ettertid. Det var veldig, veldig tøft for meg at han også døde. Han var så ønsket, så elsket.
Han er ikke noe mindre ønsket han som kommer nå, men han er på mange måte mindre elsket. Frykten for at han plutselig skal bli borte er gjort at jeg ikke har turt å elske han betingelsesløst. Før nå. Han fortjener at jeg skyver alle andre følelser til side og gir han absolutt alt det gode jeg har i meg. Helt betingelsesløst. Jeg får bare være så redd jeg bare vil, men denne ungen som kommer snart er både ønsket, elsket og kommer til å få en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Jeg kommer til å kjempe en kamp for resten av mitt liv for å ikke skjemme han fullstendig bort å ikke gi ham absolutt alt han peker på. Jeg kommer helt ærlig til å legge meg i sølepyttene når det regner slik at han ikke skal bli våt på beina. Jeg kommer ikke til å ha grovt mel i pannekakene hvis han ikke liker det og i alle fall ikke nekte han kvelds hvis han nekter å spise det jeg har laget til middag.
Jeg skal være større, sterkere, klokere. For ham. For alltid.
(Jeg måtte bare få dette ut av systemet før han kommer. Dette er kanskje min mørkeste hemmelighet. Nå er den ikke hemmelig lenger. Tilgi meg Far, for jeg har syndet.)
Gikk og la meg ganske tidlig i går slik at jeg skulle være klar i fall det skulle skje noe i løpet av natta. Som jeg skrev til dere i går så var det noe som var annerledes med Kjærest. Stram i magen og et økende antall kynnere. Det er ikke det samme som rier, men det var ikke tvil om at noe var i ferd med å skje. Spørsmålet var bare når.
Jeg ble vekket klokka fem. Ikke av Kjærest, men av min egen blære. Måtte rett og slett stå opp og tisse. Irriterende, men lakenskift er langt verre. Hørte Kjærest vri seg der oppe i sofaen. Hun sitteligger der oppe hver natt nå. Senga blir for myk. Ingen barnegråt.
Da jeg sto opp “på ordentlig” i sjutiden så jeg at fødselsbagen var bært fram, men det jeg kanskje reagerte mest på var at spisebordet var fullt av julegaver! Nei, jeg spurte ikke, men spurte hvordan hun hadde det. Både hun og katta var våken. Katta er full av orm og kastet seg om halsen på meg da jeg kom opp trappa. Hun er helt utsultet for tiden og da virker det nesten som om hun er glad i meg, men jeg lar meg ikke lure. Katter bryr seg ikke om deg. De vil bare ha mat. Spesielt når de har makk i magen.
Tilbake til Kjærest. Hun var som sagt våken da jeg sto opp. Ikke riktig like sulten som katta, da det ikke er så voldsomt stor plass igjen i den magen. Hele natta var fylt med kynnere og et stadig økende press nedover. Ikke fødsel, men noe er definitivt i gjære. Gir det seg ikke i løpet av ettermiddagen ringer vi jordmor. En av de få fordelene med å ha mistet er at man kan ringe til jordmor når man vil uten å virke hysterisk.
Sitter på jobb nå og gjør de aller siste forberedelse slik at jeg kan bli borte noen dager. Tror jeg skal legge vekk bloggen nå og konsentrere meg om arbeidet, for jeg vet ikke hva denne dagen kommer til å bringe. Med mindre jeg står og vasser i fostervann så gir dere en oppdatering i kveld. Jeg forstår at det ikke er bare vi som venter på denne babyen.
I “morgen” kom Lille Vakre til verden. Han kom ni dager før termin. Den gang ble magen stram “natt il i dag”. Jeg var bortreist. Kom meg ikke en gang hjem til fødselen. Denne gangen reiser jeg ingen steder.
Vi tar det med ro. Ingen kynnere akkurat nå, men en del kramper over magen. For alt vi vet er det ingenting, men vi er så spent. Nervene har gravd seg inn i hver pore i huden. Vi prøver å slappe av med nye episoder av “Første date”. Artig program. Klarer det litt.
Kjærest er straks ferdig med babyteppet. Hun begynte på det for tre dager siden. Er det normalt å være så flink eller er det bare jeg som er forelsket? Hun sitter jo ikke bare å strikker, gjør jo masse annet også. “Ferdig” hørte jeg akkurat nå fra sidelinjen. Imponert!
Det skjer så mye negativt i livet mitt, samtidig som dette mirakelet er i ferd med å bli virkelighet, at det er litt vanskelig å holde riktig fokus, men snakka med Mamma i telefonen i dag og hun sa at akkurat nå har jeg bare én ting å fokusere på, og det er sønnen min som snart kommer til verden. Mamma har ikke alltid rett, men akkurat nå tror jeg hun snakker med visdom.
Hvis det ikke skjer noe ganske snart så kommer jeg til å legge meg om ikke lenge slik at jeg får mest mulig søvn i fall det skulle skje noe noe i løpet av natten. Fødsler er ikke bare en kraftanstrengelse for mor, men kanskje først og fremt for far. Kun mor blir tilbydd epidural og lystgass, far i beste fall litt lunken kaffe og en svett panne. Her har jordmødre landet rundt en jobb å gjøre. Far i forsetet! burde blitt det nye slagordet til Norske Jordmødres Landsforening. Gratis tips fra meg. Sender ikke faktura.
Skal gi meg nå. Er bare så spent. Foten er veldig mye bedre forresten hvis det var noen som lurte. Spiser ikke så mye smertestillende lenger. Styrer i alle fall ikke livet. Den rollen har definitivt blitt tatt over av en viss kar i en viss mage på en viss dame.
Det hender seg at hjertet mitt flommer over av kjærlighet, og da er det ofte Datter som får gjennomgå. I går var en slik dag. Jeg fant fram 10 av de bildene av oss to jeg kanskje er mest glad i. Nydelige bilder av en aldeles nydelig jente. Jeg kalte innlegget for Skjønnheten og udyret og delte det på FB.
Det ble ikke slettet, men bildet jeg valgte som toppbilde kom ikke gjennom nåløyet for sømmende adferd på nett og de sladdet derfor hele greia. Har vi blitt helt fullstendig hysteriske for absolutt alt? Les HER og bedøm selv,
(Og ja, for helvette, ikke at du har noe med det, men jeg spurte Datter på forhånd om bruk av bildene, men tror ikke på noen som helst måte at denne kjærlighetserklæringen, hvor flau den enn måtte være, hadde ødelagt barndommen hennes hvis jeg hadde postet dem “uten lov”. Vi må ikke gå helt av hengslene og oppdra aspeløv.)
Da ungene var små og ettermiddagene ekstremt travle, så hendte det rett som det var at jeg stekte vafler til middag. Aldri “vanlige”, men vafler som jeg kunne servere med (nesten) like god samvittighet som brødmat. Det er ikke nytrekt torsk med lever og rogn, men det metter magen og holder ungene i gang fram til kveldsmat.
PS! Disse vaflene inneholder ikke kardemomme så smaksmessig passer det til alt vanlig pålegg, både ost, kjøtt og fisk.
(Kan halveres eller droppes helt hvis du som meg egentlig burde få fingrene klipt av med en rusten avbitertang hvis du så mye som nærmer deg et vaffelhjerte)
2 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
1 ts natron
3 dl rømme/kulturmelk
1 dl flytende margarin (ev. 100 g smeltet)
6 dl melk
Piskes lett sammen noen sekunder
1 dl havrekli
1 dl havremel
5 dl hvetemel
Pisk kjapt inn i melkeblandingen
La røra stå å svelle 30-60 minutter. Blir veldig mye bedre av å stå litt. Hvis du ikke klarer å vente en halv time på vafler så er nok buksene så pass trange at vafler kanskje ikke er det rette akkurat i dag, hva?
IKKE GJØR DEG TIL KJELTRING FOR ET PAR KRONER!
Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀
Vi smattes!
Klikk HER for andre gode vaffeloppskrifter fra meg 🙂
Elias kom til havna og da måtte vi jo ta oss en tur ut på sjøen
Fantastisk bilde!
Fullkommen kjærlighet
Har væt på et par tre “bilferier” bare du og jeg. Her på vei mot Kleiva
Om masse toppturer
og andre turer…
Hver eneste celle i kroppen min er villig til å kaste meg foran en trailer hvis det kunne redde deg. Du er den aller fineste jenta jeg vet om. Intenst glad i deg. Herfra og inn i evigheten.
Det har vært et voldsomt styr. Natta startet, som så mange ganger før, at jeg gikk og la meg, hørte på Abels tårn eller Dagsnytt 18, og sovna. Etter at den verste nyforelskelsen ga seg så styrer Kjærest som regel litt ekstra. Strikker. Ser på noe trash på TV. Syr. Hekler. Et eller annet. Alltid noe. Så kommer hun også.
I natt har jeg ikke hatt det godt. Det har nesten ikke vært ørens fred å få. Hun har sukket og stønnet, vridd og vrengt seg rundt i sengen. Virker ikke som om hun i det hele tatt har brydd seg om at jeg trenger min skjønnhetssøvn for å fungere skikkelig. Nei da, flere ganger opp av senga, inn på do og tilbake igjen. Spør du meg så er det rimelig egoistisk. Ikke riktig at man kan gi så fullstendig blaffen i andre selv om man er gravid. Lov å vise hensyn selv om man ser ut som en kanonkule. Helvette heller! Må faen meg den ungen komme snart så det blir litt nattero!
Ja, særlig at jeg er irritert på Kjærest. Skal nok litt mer til en noen ødelagte netter. Min kjærlighet til henne er absurd og absolutt. Sånn er det. Jeg vil være der for henne. Overalt. Alltid.
Faen, denne bloggen begynner å ligne en kioskroman, ha ha!
Jeg rakk ikke skrive til dere før jeg dro på jobb i morges, var så innmari trøtt, som før nevnt, men nå har jeg lunsj og da tenker jeg naturligvis på dere, kjære kulinaster.
Vi har en ny fyr på jobb i dag. Virker som en stødig type. Voksen, hvis man kan kalle folk i midten av 20-årene for voksen, he he. Har satt han på det vi kaller “frityrvakta” FyFader hele uka, altså hovedansvaret for varmmaten på FyFader. Det er en fin vakt å starte på hvis man er litt oppegående, for der er det helt klare retningslinjer for hva man skal gjøre.
Vakta mi er ferdig klokka to i dag og da skal jeg faktisk ha en fyr på intervju til den ledige stillingen som Salatbarsjef. Blir spennende. Ansetter ingen hvis de ikke passer perfekt. Har blitt for gammel til å brenne meg på sjefsstillinger. Slike stillinger er langt viktigere enn folk tror og passer slett ikke for alle. Jeg har ofte sett ekstremt flinke folk bli redusert til middelmådigheter når de plutselig skal ha overblikk og lede andre på en god måte etter bedriftens prinsipper om kvalitet, økonomi og arbeidsmoral. Det er ikke for alle.
Etter intervjuet bærer det av sted for et møte med vår klesleverandør til nettbutikken, Kokkejævel.no. Julegavesalget er like om hjørnet og da må vi være på hugget. Håper vi får det skikkelig til med nettbutikken. Da har man plutselig et ben til å stå på og er ikke så avhengig av Hoftepluss. Samtidig er det jævlig mye jobb å bygge opp en skikkelig nettbutikk og ingen av oss har vært den beste utgaven av oss selv de siste månedene, men litt har vi i alle fall fått til og mer kommer.
Om babyen har kommet? Nei, men på onsdag er det ni dager til termin og det var da Lille Vakre kom, så det kan skje når tid som helst. Hun har begynt med litt andre smerter der nede, men er ikke blitt “sjuk” ennå, som det kalles her oppe når fødselen er i gang. Bare Gud vet, men han bryr seg vel neppe. Han gjorde i alle fall ikke det forrige gang.
Til slutt MÅ jeg få gratulere min “bestman”, med 43-årsdagen! Tør ikke legge ut bilde av ham, for han er ikke like pr-kåt som meg, men bursdag har han uansett og nå er han i alle fall gratulert på en relativt stor plattform.
Gratulerer med dagen, Roger!
Og ikke nok med det! Min vakre niese Linea blir 14 år i dag. Gratulerer med dagen til deg også. Husker med glede da du ble med Datter og meg til Kleiva for to år siden. Vi MÅ ta en tur til før dere blir “voksne”!
Flere som har bursdag i dag? Hyll deg selv eller noen du er glad i i kommentarfeltet 🙂
