Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Reklame | The Kokkejævel

Reinsdyrsburger med bacon, fetaost, urtebakte poteter og tyttebærkrem

Selv om dette først og fremst er en blogg om livet MELLOM måltidene, så føler jeg jo at jeg må dele av mine aller beste oppskrifter med jevne mellomrom. Er jo tross alt the Kokkejævel.

Dette er en fantastisk god og saftig burger som jeg med stort hell serverer på Hoftepluss, et av mine serveringsteder oppe i kulden og mørkets rike, eller Alta, Finnmark som det er omtalt som på kartet.

I stedet for klassisk burgerost kjører vi fetaost i foodprocessor sammen med litt timian, rosmarin, peppermix og litt solikkeolje til en jevn masse. Når dette smelter, sammen med bacon, på toppen av burgeren, skal du slett ikke se bort fra at tidlig tenåringsuhell plutselig kommer tilbake med full kraft. Ukontrollert og gjentatte ganger. Pass øyet til den som sitter rett over deg. Skjer ikke med alle, men advarer likevel. Er så flaut.

REINSDYRSBURGER

1 kg kjøttdeig

500 gram reinskav

Kjør skavet dypfrosset i foodprocessor. Tin litt før du blander inn i kjøttdeigen.

Er du så heldig at du har kvernet rein- eller elgkjøttdeig trenger du naturligvis ikke “jukse” på denne måten. Velger likevel denne varianten siden folk flest ikke har tilgang på slikt.

1 vaniljestenger, frøene

2 ts tørket rosmarin

2 ts grovmalt svart pepper

10 gram salt

20 gram hvitløk

20 gram løkpulver

25 gram potetmel

1 god ss tomatpuré

0,5 dl flytene margarin med smørsmak

0,4 dl flytende viltfond

2 ts  liquid smoke

(finner du ikke det i butikk kan du bruke finhakket bacon av GOD kvalitet. Ikke kjøp noe rask!)

Kjøres på foodprocessor

3 dl vann

Kna kjøttdeig, reinskav, potetmel og krydderblandingen godt sammen. Spe med vannet, litt etter litt. Farsen skal være jevn og fin.

Resten fikser du selv. Jeg ble ikke sendt ned til verden for å detaljstyre hvordan du former baller, presser de flate og steiker dem i en stekepanne. NOE må du da ha lært opp gjennom! I alle fall hvis du er så interessert i burgeroppskrifter at du har lest hit. Ærlig talt!

IKKE GJØR DEG TIL KJELTRING FOR EN REINSDYRSBURGER!

Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.

Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.

Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år!

Vi smattes!

Foto: Reiulf Grønnevik, Altaposten

For akkurat en uke siden bestemte jeg meg for at jeg skulle bli Norges mest leste blogg, men det var bare ett problem: Jeg hadde jo ingen blogg og ikke ante jeg hvordan man lagde en heller!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter litt prøving og feiling rundt forbi på nettet, jeg har virkelig ikke peiling på slike ting, så fant jeg ut at blogg.no, Norges største bloggportal, var stedet å være hvis jeg skulle bli den mest leste bloggen. Da støtte jeg på et nytt problem: Det var ikke mulig å opprette blogg der, eller her blir det vel nå haha, man måtte blir en såkalt miniblogger på miniblogg.no først! Smak på det ordet, miniblogger. Litt sånn pinlig, stakkarslig og småflaut. Litt sånn lua i hånda. Som å gå i banken før i tiden og be om lån.

Vel, må man så må man! Jeg bretta opp kokkeskjorta og skrev et par innlegg. Etter to dager der inne var jeg på 1. plass. Litt overrasket og superstolt tok jeg screenshot av topplista og sendte til Sønn. Se Sønn, pappa er på førsteplass!  “Hva er miniblogg for noe? Du må jo på blogg.no, det er det som betyr noe”. Der fikk jeg den! 

Jeg sendte en melding til support at jeg ikke ville være miniblogger lenger, for Sønn mener det ikke er kult nok og dessuten er det teit å være miniblogger hvis man er over hundre kg. Jeg ble overført til moderskipet, blogg.no, allerede dagen etter.

På torsdag denne uken skrev jeg mitt første innlegg her inne. Fredags morgen gikk jeg rett inn på 5. plass. Hva faen skjer, bare en dag! Tok screenshot av topplista og sendte den enda stoltere enn sist til Sønn. “Kult, men skulle ikke du ta den førsteplassen da?” Joda, men gi meg nu i ALLE fall en uke!

Lørdags morgen var jeg på 2. plass. Gidda ikke sende bilde til Sønn.

Så står jeg opp i dag, søndag, og klarte det faen meg! Er det lov å være litt småstolt? Ja, for fader, dette er jo sykt artig!

Screenshot til Sønn er sendt.

Så får man jo se da, om man blir en “one hit wonder” eller ikke. Tusen takk for at du leser meg i alle fall <3

Lørdags kveld. Smattestedene mine er stengt. Datter har mammahelg. Kjærest styrer på kjøkkenet. Lager noe limepai-greier. Jeg spiser egentlig ikke sukker, men kjærest er en feeder og vil at magen min til slutt kan pakke henne inn på kalde vinternetter, som en dissende dundyne. Hun får det nok til, hvis hun fortsetter på dette viset.

Men paien er ikke ferdig ennå! Først SAME SOM NACHOS!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Enkel mat, men fader så godt hvis man oppjusterer råvarene bare bittelitt.

I stedet for kjøttdeig:

Fres reinskav sammen med løk og frøene fra en vaniljestang. Vanilje og rein/vilt er en helt FANTASTISK kombinasjon. Jeg liker også et lite dryss med fersk rosmarin på slutten. Og selvfølgelig kvernet svart pepper og salt.

I stedet for Norvegia/Jarlsberg:

Jeg bruker smaksrike oster fra mitt eget område. VELDIG mye bedre! Du har sikkert lokalproduserte oster der du bor også. Bruk dem, så holder de dem i live og du får en fantastisk mye større smaksopplevelse.

I stedet for kjøpt tomatsalsa:

Hakk opp et par tomater, litt agurk, rødløk og 1 fedd hvitløk og litt FERSK koriander. 1 ss ketshup og 1 ss tomatpure. Pepper, litt olivenolje. Og chili selfølgelig. Smak deg fram, men ALT smaker bedre enn den kjøpte. Du skal få en HELT nøyaktig oppskrift fra meg en annen gang.

I stedet for lettrømme:

Bruk seterrømme for svingende! med litt hakket hvitløk, persille og sukker. Skulle gjerne gitt deg en oppskrift på en helt fantastisk hvitløksdressing, men kjærest står der inne og vrikker på rumpa og det frister så sykt mye. Må nesten avslutte nå kjenner jeg.

Beklager!

Lørdags kveld. Alt var så fint. Helt rolig. Det regnet ute, men inne var det skikkelig lun og koselig stemning. Vi hadde kommet inn i en god rytme. Etablert rutiner som virket for oss alle. Blitt kjent med han. Trygge. Blitt glad i han. Skikkelig, skikkelig glad i han. Han var så fin.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Han var så klar i blikket. Det hadde han vært helt siden han ble født, men det hadde skjedd noe i dag. Vi snakka om det. Han “så” oss nå. Fulgte etter oss med blikket. Visste liksom hvem vi var. Han var ikke en nyfødt bylt lenger, men en bevisst baby.

Vebjørn og jeg hadde tre felles interesser: Pupper, mat og soving

22 år etter at jeg fikk min første sønn, bare 19 år gammel, står jeg nå, snart 42, og skifter bleier på det som på mange måter var min andre førstefødte, siden det er to forskjellige mødre. Vi KOSER oss! Både jeg, Vebjørn og den nye mora

Han veide så tungt, selv om kanskje var den letteste av alle mine barn. De har vært giganter på mellom fire og fem kg da de pressa seg ut av den arme mora. Vebjørn veide bare 3290 gram. Han nådde akkurat å ta igjen fødselsvekta før han dro.

Jeg har bildebevis på at han var sinnsykt glad i pappaen sin!

Å bli pappa i godt voksen alder har vært en stor berikelse. Alle feil man sikkert har gjort gjennom livet har man lært av. Litt klokere, mye tryggere og med masse erfaring var jeg klar for å starte på nytt. Disse tretten dagene var kanskje de beste i hele mitt liv og heldigvis var vi ikke redde.

En helt perfekt dag er over. Sankthans aften i morgen. Vi legger oss, alle tre. Vi har det så godt. Så sovner vi. Tvers gjennom lykkelige.

For akkurat to uker siden i dag la kulden og mørket seg over Alta. Et helikopter med fem ungdommer og en pilot styrtet rett i bakken under en lokal musikkfestival. Sjokkbølger av sorg, fortvilelse og avmakt spredte seg som svarte pulsslag gjennom byen. Som et gapende sår strømmet stadig ny og grufull informasjon mot oss i dagene som fulgte. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Hva vi skulle si. Hvordan vi kunne hjelpe. Hvordan vi kunne bygge opp noe som var fullstendig ødelagt.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

I all vår avmakt sendte vi hjerter fram og tilbake til hverandre på fb. Bedriftene tonet ned sin markedsføring. Lys ble tent i de tjue tusen hjem. Vi sendte kondolansemeldinger til de pårørende. I alle fall til de vi kjente navnene til. Vi gjorde det vi kunne for å vise medfølelse og respekt, men det virket liksom ikke. Tragedien var rett og slett for stor.

Foto: Roald Johansen, iTromsø

Helt til de kom hjem fra obduksjon i Tromsø torsdag i forrige uke. Spontant, bare på noen timers varsel, samlet hele byen seg og tok i mot ungdommene på sin siste kjøretur inn til Alta. Med lys, fakler, blomster og tårer viste Alta sin siste respekt med å møte opp. Vise at Alta bryr seg. At Alta gråter. At Alta føler så inderlig med de som står igjen. Alta sørger over sine.

Det var vakkert å se på. Rørende og vondt, men samtidig veldig godt. Det er kanskje kaldt i Alta, men vi holder varmen likevel. Fra hverandre.

Foto: Tom Skoglund, Altaposten

Hver eneste dag denne uken har et av disse unge livene blitt begravd. Liv som bare for for fjorten dager siden var fylt av drømmer, håp og framtidsplaner. Alta, en bitte liten by med bare 20 000 innbyggere. Fem ungdommer. Fem av våre. Fem av oss. Plutselig revet vekk. Plutselig bare borte. Samtidig. Det er nesten ikke til å fatte. Nesten ikke til å holde ut.

Jeg føler så inderlig med familien. Med mamma og pappa. Bror og søster. De aller, aller nærmeste. Det er så grusomt at jeg ikke tror man fullt ut klarer å sette seg inn i det hvis man ikke har opplevd det selv. Jeg har det. To ganger. Jeg vet. Jeg forstår.

Derfor har vi kledd oss svart denne uken. Min kjøkkenbrigade. I respekt. I avmakt. Ingenting får dem tilbake, absolutt ingenting, men vi kan vise at vi bryr oss. At de finnes i tankene våre. Hele tiden. Selv om vi, som står litt på utsiden, lever videre. Jobber, flirer, kjefter og selger. Men vi tenker på dem. De er der. Hele tiden.

Hvil i fred

Foto: Kita Eilertsen, Altaposten
Vil også sende en varmende tanke til piloten og hans pårørende. Han var svensk og familien har ikke ønsket at han skal offentliggjøres. Nå er det startet en spleis helt spontant, fra Altas innbyggere, til hans pårørende. På bare et døgn er det samlet inn nesten to hundre tusen kroner. Det får han ikke tilbake, men jeg vet at slike ting varmer. Veldig

I ære og respekt. Og til minne <3

Her setter man seg ned, sliten, gammal mann, etter nok en alt for lang dag på jobb, drikker kaffe mens Datter og Kjærest lager middag. Kylling i pita. Ikke gourmet, men SYKT deilig å få servert middag når man kommer hjem fra jobb. Datter ELSKER å lage mat! Lære, prøve, feile. Ser at hun ser på meg mens vi spiser. Liker pappa dette? Er han fornøyd? Stolt? Pappa er VELDIG fornøyd! Og det forteller jeg henne.

Hvor var jeg? Jo, satte meg ned, med den pulverkaffen, mens jeg venta på middagen,  i går faktisk, og skrev mitt FØRSTE innlegg på blogg.no. Etterpå så vi “Beforeginers” på HBO. Fantastisk bra serie forresten! Vi la oss, trøtte som vaskeluter. Datter først. På sitt rom. Litt senere Kjærest og meg selv. På vårt rom. Kan ikke LOVE på tro og ære, ti kokkekniver i hjertet, at jeg brukte kondom. Vi får se hva som skjer…

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Står opp, kvart på fem. Skal være på jobb seks. Koker kaffe, pulver fortsatt, men kaffe, dog simpel. Sjekker bloggen. Hva faen?! 5. plass! Hva skjer egentlig? Jeg visste jo jeg kunne skrive, men SÅ langt oppe, så tidlig, DET hadde jeg ikke trodd!

Artig er det! Spent på fortsettelsen i alle fall. Jeg føler jeg har noe av verdi å dele. Håper dere føler det samme

Vi smattes!

Mange har bedt om oppskriften på min sagnomsuste reinsdyrslasagne. Eller, hvem prøver jeg egentlig å lure? MANGE var vel å ta litt vel hardt i, TO i alle fall kanskje, (pluss mor mi da, men hun teller liksom ikke), har spurt litt i alle fall om oppskriften. Mange nok for meg! Her er den i all sin prakt. Lett å lage, lett å like!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

4-500g reinskav

250g skivet/ternet løk

50g Supreme eller smør/margarin

Tin skavet og fres godt i stekepanne sammen med løken til gylden, karamellisert og deilig.

Jevningen

75 gram smør

75 gram hvetemel

Smelt smøret og rør i melet

Sausen

4 dl  viltkraft
(Eller 4 dl vann + 2 ss viltfond fra Toro Proffkjøkken)

1 dl  H-melk

1 dl kremfløte

1,5 dl seterrømme

400g  hermetisk hakket tomat uten tilsatt smak

1 ss tomatpuré

1 vaniljestang, frø og stang

2 ts salt

1 ts tørket rosmarin

1 ts grovmalt svart pepper

• Kok opp sausen og pisk jevningen godt inn
• Tilsett kjøtt og løk og kok godt opp
• 4 lag med lasagneplater
• Gratiner med god ost og steik som en helt vanlig lasagne

Godt med salat til, litt rørte tyttebær, godt brød og kanskje en kjærest hvis du har. Hvis du IKKE har vil jeg anbefale deg å servere dette på første date. Hvis det ikke blir kjærest, så blir det GARANTERT noe på deg i alle fall! Og det er jo godt det også

Vi smattes!

Når barn dreper, matlysten altså

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er snart 80 år siden tyskerne invaderte Norge, og de som  har fulgt meg en stund har fått med seg at HV-17 endelig turte å gi slipp på en av bærebjelkene og sin kanskje tapreste mann. Det betyr slett ikke at jeg ikke risikerer å sendes i krigen likevel. Så langt der ifra! For å være helt ærlig så har jeg vel egentlig vært i en konstant krigssone i over tjue år. Den kulinariske verdenskrigen. Den evige. Den uten våpenhvile. Krigen som aldri tar slutt. Krigen som ikke tar liv direkte, men som ofte kan drømme om det…

Jeg snakker selvfølgelig om den konstante krigen rundt middagsbordet. Den med ungene. De fæle, ofte onde og stygge. Også kalt barn. De grusomme.

Jovisst er jeg overlegen på papiret. Mitt kulinariske arsenal er nesten utømmelig. Skrekkinngytende.  Jeg er USA for svingende! Supermakten. Jeg har tomatvåpen. «Altas beste kokk» ble jeg en gang kalt. (Riktignok av fulle og forvirrede mennesker, gjerne midt på natta, men dog.)

Min eldste sønn kaller jeg Vietnam. Et tapt slag. Han mellomste heter Irak. Nok et tapt slag. Yngstemann kalles Afganistan. Så lenge lovende ut, men tapte der også. Datter, den mest grusomme av dem alle, heter Nord-Korea. Med god grunn. Alle fire fortjener sine navn. Men store blokkbokstaver!

Med min overmakt burde alle disse være forholdsvis lette å slå, til og med samtidig, mens jeg ler min ondeste kulinariske latter og serverer dem den ene lekre bisken etter den andre. Nei, det var ikke slik det skulle gå. Ikke i det hele tatt!

Da jeg var yngre, for det var jeg lenge, så la jeg min ære å servere mine barn god, hjemmelaget husmannskost hver eneste dag. Laget fra bunnen av de til en hver tid beste råvarer økonomien tillatte. Den har ikke alltid vært like god som nå, men maten har alltid vært god.

Og som de spiste! Noen mer eller mindre enn andre, men de spiste. De smilte. Var fornøyde. Glade. Vet ikke akkurat når det snudde, men tror det kanskje skjedde da vi sluttet med babygrøt og gikk over til mine utsøkte retter proppet full med alt kroppen trenger for en lang og lykkelig barndom, oppvekst, alderdom og sen død. Ja, det var nok i den perioden.

Selvfølgelig har det slumpet til at jeg lager noe som en, to eller kanskje til og med tre av dem liker, jeg har jo en viss kulinarisk kompetanse, men svært sjelden, for ikke å si aldri, samtidig. Aldri sitter vi rundt bordet og nyter et måltid der vi alle seks finner skikkelig glede i.

Taco? Hver fredag. Det digger alle. Jeg er ikke snobb altså, ikke si det til noen, men jeg hater det! Inderlig. Visst trykker jeg de i meg. Denna kroppen ble ikke bygd av kresenhet og vann, men jeg er ikke blodfan.

Pannekaker? Selvfølgelig liker de det, men det er ikke «mat». Prøver naturligvis å tilsette grovere mel, kanskje havre, men det er sjelden populært.

Pizza? Til og med der sliter jeg litt. Paprika pirkes vekk. Skal ikke være løk i kjøttdeigen. Bare pepperoni på halve. Prøver naturligvis å tilsette grovere mel, kanskje havre, men det er sjelden populært.

Kjøttdeig med spagetti? Nope!  Ikke det en gang. Liker ikke pasta. Liker ikke kjøttdeig den uken. Tomatsaus er for sterkt. Prøver naturligvis å tilsette grovere mel, kanskje havre, men det er sjelden populært.

Hamburger? Tilsynelatende full klaff og våpenhvile. Med hjemmelaget dressing, masse god salat og deilige ovnsbakte poteter så kan selv USA finne en slags glede i slikt. Prøver naturligvis å bake grove hamburgerbrød, kanskje havre, men det er sjelden populært.

Grunnen til at jeg bare eksemplifiserer det jeg kaller for «søppelmat» er for å vise at selv ikke der klarer vi å finne felles nytelse og glede. Ok, taco digger de alle, der er det jeg som er tverr, men uansett. Hvordan tror du det er rundt bordet de gangene jeg koker saltfisk? Av den ypperste av kvalitet, og med bacon du bare kan drømme om i vanlige butikkhyller. For å være ærlig så er det ganske rolig, for ingen kommer og spiser. Det er meg da, og kjærest.

I all denne elendigheten finnes der likevel ETT måltid i året som alle finner felles nytelse i, og det er selveste julekveldsmaten. Riktignok koster den meg omtrent like mye som en måneds omsetning på Hoftepluss, men akkurat den kvelden har jeg funnet det verdt det. Ribbe naturligvis, men også pinnekjøtt. Medisterkaker og pølser, men også sossiser, reinpølser og morrpølser. Surkål, men både rød og hvit. Kokte poteter, men også rotmos og salat. Ribbefett, pinnkjøttkraft og julesaus. Dessert? Gele, multekrem og sjokoladefondant…

DA koser de seg, hyenene!

Denne teksten skrev jeg for fire år siden mens ungene ennå kunne kalles for unger. Nå er jeg bare glad de kommer på besøk til meg en gang i mellom og da lager jeg AKKURAT det de vil ha. Jeg tapte. De vant. Og det gjør meg egentlig ingenting.

Vi smattes!

Sexy simle
-brennheit reinsdyrsuppe

Simle, spør du, er det et slags krydder som gror nordpå under isen? Nei, det er reinsdyrdama.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det høstes rundt oss og jeg GLEDER meg faktisk til mørketiden! Da kan jeg endelig pakke den stadig frodigere kokkekroppen min inn i tykke, formløse tøystykker, og slipper å sprade rundt på strendene påført kun et lendeklede eller det som langt verre er…

Endelig kan man sitte og se på tv en hel kveld, eller helg for den del, uten at solen skinner dømmende inn vinduene og nærmest skriker at du heller burde komme deg ut og GJØRE NOE FORNUFTIG!

Tiden er snart inne for stearinlys, rødvin og oster så feite at det renner av begge munnvikene når du åpner kjeften for å nøytralisere den i grådige klunk av den røde frostvæsken du kjøpte litt for mange av i Sverige.

Og snart er det jul igjen! Og sola er tilbake i januar. Påsken kommer med pølser og potetbrennevin. Livet i kulden og mørkets rike er også et godt liv. Et liv fylt med mening, innhold og glede.

Bortsett fra i november! Jeg HATER november! Jeg finner absolutt ingen formildende omstendigheter med denne måneden som er klemt inn mellom høsten og vinteren. Det er mørkt. Det er kaldt. Det er tretti dager med SAMMENHENGENDE kjip hverdag. De få lyspunktene som finnes er innbitt krampekos som man tvinger seg til for i det hele tatt komme seg gjennom disse ukene med livet i behold.

Jeg vet jo det går over. Jeg vet jo det går bra. Jeg vet jo det blir jul i år også. I mellomtiden spiser jeg suppe. Supper som røsker liv i et frossent sinn. Supper som brenner seg inn i sjelen og gjør disse svarte hverdagene litt lysere. De hjelper litt, men bare litt.

Fatter egentlig ikke hva jeg klager etter, det er jo tross alt fortsatt bare midten av september. LENGE til november. Ro deg litt ned nå da mann!

Vi smattes!

Få råvarer gir ofte den beste smaken

1 pose reinskav(400g), tint

2 gule løk, skivet

1 rød paprika, strimlet

1 boks hakket tomat(400g)

1 ss tomatpure

1 fedd hvitløk, hakket og uten spire

1 rød chili, hakket. Bruk også frøene for ekstra sterk suppe

1 ts spisskummen

1 ts garam masala(kan sløyfes)

2 ts sukker

Smak til med salt og grovmalt svart pepper

1 liter kraft eller vann med buljong(ikke fiskebuljong!!!)

• Fres reinskav, løk, chili og paprika i olivenolje 3-4 minutter i skikkelig varm panne
• Tilsett hvitløk, hakkede tomater, tomatpure og krydder. Fres et par minutter.
• Hell i kraften og småkok ca 15 minutter
• Smak til med salt, pepper og sukker. Tilsett mer chili for enda sterkere suppe.
• Server gjerne med seterrømme tilsatt litt sukker og kanel for å gjøre opplevelsen komplett. Hvis du syns sukker og kanel høres rart ut kan du godt la det være altså, men er godt altså. Helt sant!

Tre roser, en for hver måned

I dag er det akkurat tre måneder siden Gud sendte det aller vakreste han hadde ned til oss. Lite visste vi da at han bare fjorten dager senere skulle ombestemme seg, og ta han tilbake. Vi var så lykkelige. Vi var ikke redde. Ikke i det hele tatt.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Den aller siste kvelden. Alt var helt perfekt <3

Og så jeg da, gamle gubben på snart 42, skulle bli velsignet med å bli pappa igjen! Det var nesten for godt til å være sant. Og det var det jo.

Han veide så tungt, selv om han kanskje var den letteste av dem alle

Så sitter man her da, på dagen tre måneder etter at han ble født. Skadeskutt. Ødelagt. Omgivelsene har lagt det bak seg. Tårene er felt. Hjertene er sendt. Blomstene er visnet. Fredningstiden er over. Livet må gå videre. Det forventes at du skal smile. Jobbe som om ingenting har skjedd. Og du gjør det. Så godt du bare kan. Du ler til og med. Spøker av og til. Later som om alt er bra, men ingenting er bra og du kan ikke si det til noen, for da sutrer du. Fredningstiden er over. Sørgebåndet er av.

Jeg vet jo at det kommer bedre tider. Har vært gjennom dette før. 12 år siden nå. Han ble fire måneder. Nå ligger de side om side på en skogskirkegård i Alta. Storebror og lillebror. Pappa sine gutter. Det er nesten ikke til å holde ut.
Beklager at jeg ble så svart. Ikke meningen å tvinge svartsinn ned over dere, men akkurat i dag har jeg det ikke bra. Er det lov å si? Spiller ingen rolle, jeg sier det likevel! Det er helt JÆVLIG å miste unge etter unge! Det gjør noe med deg som menneske. Første gangen klarte jeg å finne en vei videre. Et lys, en framtid. Håper jeg finner det denne gangen også. Jeg tror det.

PS! Denne teksten ble skrevet 9 september, på dagen tre måneder etter at Den Vakreste ble født. Føler det er naturlig å avslutte min aller første bloggdag med han. Han betydde så mye. Var så ventet. Så elsket. Og så inderlig, inderlig savnet. Kan ikke fortelle hvem jeg er uten at jeg nevner han. Savner deg sånn!