I dag skal jeg på MR!

Jada, jeg vet at den der foten min ikke er verdens viktigste akkurat nå, men for meg, som bare har to, betyr den faktisk ganske mye. Noen av dere husker kanskje at jeg fortalte at det var en mann på lørdag som tok vekk noe av det onde som var kastet over meg og med det ble også de intense smertene i høyrefoten mirakuløst borte dagen etter. Siden har jeg vært livredd for at de skulle komme tilbake, og i går var jeg faktisk sikker på at nå var gleden over siden jeg kjente antydninger til strømninger nedover foten, men i dag er jeg helt fin igjen og det er verdens flotteste og mest smertefrie fot som skal på MR, he he.

 

Hva skulderen angår skal jeg be legen om et kortisonskudd neste uke, for nå går det nesten ikke lenger. Blir bare verre og verre og er nå så intenst at det ikke finnes en eneste stilling som er smertefri. Ortopeden sa at kalken var grodd innover i senen fordi jeg har hatt det så mange år. Skulle gjort noe med dette for lenge siden, men det har liksom aldri passet. Det gjør det ikke nå heller, men det er snart ingen vei tilbake. Uten operasjon, eller et nytt mirakel, risikerer jeg at skulderen “fryses” fast og blir helt ubrukelig. Har fått et telefonnummer jeg skal ringe til en mann som kanskje kan hjelpe, men jeg må bare mote meg opp først. Det skader i alle fall ikke å prøve.

 

Ellers er jeg straks klar for jobb. I dag skal jeg være salatbarista på FyFader. Det er ikke så ofte jeg har vakt der inne, er stort sett på Hoftepluss, så det gleder jeg meg til. Viktig med litt variasjon.

 

Ønsker dere alle en riktig fin torsdag og husk å vask hendene 🙂

 

(Jada, skal ordne meg litt på håret før jeg drar på jobb 😉 )

 

 

Dropp kontanter!

Det er vel få ting som er så smittebefengt som sedler og mynter. Ikke utsett verken deg selv, mannen, kvinnen eller transpersonen i kassa for unødig risiko. Handle med kort!

Var bare det jeg ville si. Følger alle dette enkle lille rådet har vi i alle fall utelukket en smittekilde. Følg ellers myndighetenes råd.

 

Ha en smittefri aften!

 

Del gjerne

 

Les også:

Får vi panikk nå går alt til helvete

Får vi panikk nå går alt til helvete!

Verdens børser stuper. Oljeprisen er i fritt fall. Et virus fra Kina som i utgangspunktet egentlig høres både sprudlende og godt ut er i ferd med å sette hele verden ut av spill. I Norge er smittetallene i ferd med å eksplodere. Mange bedrifter har allerede sendt ut permisjonsvarsler og regjeringen legger fram sin kriseplan nå på fredag. Får vi panikk kommer ikke den kriseplanen til å hjelpe. Slutter vi å handle kommer hundretusenvis av nordmenn til å stå uten arbeid om kort tid. Det er svært få bedrifter som er solide nok til å stå uten omsetning i ukevis, kanskje til og med månedsvis, selv, i aller verste fall, uten lønnskostnader utover arbeidsgiverperioden. Andre løpende utgifter blir jo ikke borte. Lånene skal betjenes, husleie og forsikring likeså, samt en rekke andre utgifter.

 

Jeg tror vi alle må puste med magen. Ta det litt rolig. Selvfølgelig må vi følge myndighetenes råd for å hindre smittespredning i solidaritet med den delen av befolkningen som er i risikogruppen for alvorlig sykdom, men vi fortsette å bruke penger. Hvis ikke er vi rett og slett ille ute alle sammen og den krisen tror jeg kommer til å bli veldig mye verre enn coronaviruset.

 

Hadde egentlig bestemt meg for at denne bloggen skulle være coronafri sone, men tror faktisk at absolutt hele befolkningen må bry seg om dette hvis vi skal komme gjennom denne krisen uten å knekke nakken fullstendig. Vi  vaske hendene. Vi  holde avstand når vi står i kø. Vi  slutte å håndhilse og ta dørhåndtak som er mulige smittekilder. Vi  slutte å bruke kontanter, men vi fortsette å bruke penger!

 

Jada, selvfølgelig snakker jeg for min egen syke mor, både direkte og indirekte. Bedriften min er svært utsatt hvis folk slutter å bruke penger og min mor er i risikogruppen for de som blir rammet hardest av dette viruset, så jeg er dobbelt redd.

 

Jeg håper det skal gå bra, for det kommer ikke bare til å gå over av seg selv. Hva tror du?

Lyset er tilbake!

Det var noe som var annerledes i morges. Tenkte egentlig ikke over det, men jeg spratt opp av sengen, relativt kvikk og opplagt. Ble ikke liggende noen minutter for å stålsette meg til dagen. Jada, skulderen var fortsatt der, men det er den jo alltid, så brydde meg egentlig ikke. Gikk opp i stua, drakk kaffe og skrev en blogg om den foten som fortsatt var bra. Kjente at jeg koste meg og det er det fryktelig lenge siden jeg har gjort. Jeg var rett og slett i godt humør.

 

Ryddet og vasket på kjøkkenet før jentene sto opp. Hele kroppen var fylt av en energi som jeg en periode aldri trodde ville komme tilbake. Kjærest merket umiddelbart en endring på meg og spurte om jeg hadde tatt en overdose på de der pillene mine. Da slo det meg, lyset er i ferd med å komme tilbake!

 

Om det er medisineringen som endelig har begynt å virke etter snart fire ukers behandling eller om det er den mannen som har fjernet ondskapen som noen hadde kastet over meg, kanskje en kombinasjon, vet jeg ikke, men noe har i alle fall skjedd. På jobb har timene bare flydd av sted som de gjorde før i tiden, og jeg merker at jeg ikke irriterer meg over småting lenger. Herregud så deilig!

 

Så får vi håpe da at dette ikke bare er en midlertidig oppblomstring av humør og livsglede, omtrent som en kreftpasient i siste fase, har lest at de kan føle seg nesten friske før sykdommen tar det aller siste jafset av livet deres. Jeg håper at vinden har snudd, at lyset blir stående på, også om natten. At gode, gamle Kokkejævel, ja Asbjørn også, endelig er tilbake!

 

Tør ikke skrive mer om dette nå i fall det bare er et blaff av glede som er over allerede i morgen tidlig, men inn til videre har dagen i dag vært som å slå på en bryter rett og slett. Akkurat nå har jeg det veldig bra og den følelsen skal jeg virkelig nyte resten av kvelden i fall tåka er tilbake i morgen.

 

Ønsker dere alle en helt fantastisk kveld!

(Spesielt til mamma som har bursdag. Gratulerer med dagen. Glad i deg <3)

 

 

Og han sto opp, tredje dag

Det har vært en lang og stormfull natt. Ikke fordi jeg har vært så mye våken altså, men artig med en litt dramatisk bloggstart for å sette stemningen. Dessuten blåser det ganske kraftig der ute. Faktisk så kraftig at det suser i de stengte ventilene og vinden tidvis hamrer i vinduene. Jeg liker når det blåser. Ikke spør meg hvorfor. Det er ikke en dypere mening i alt.

 

Skulderen pulserer med taktfaste slag der inne i midten. Kjennes ut som den er i ferd med å smelte eller implodere. Ikke kan jeg ta morfintablettene mine heller pga de “lykkepillene” jeg knasker som søte drops, og paracet har tross alt begrenset virkning, uansett hvor store de enn måtte være. Går greit altså, men kjenner jeg er litt bekymret for hvordan det skal utvikle seg. Den tid, den sorg!

 

Foten da? Hvordan er foten den tredje morgen etter mirakelet? Den har blitt litt tjukk og jeg ser at leggen har fått sånn klubbeform, nesten hoven. Det kommer imidlertid trolig av et forhøyet kaloriinntak over tid, ha ha. Ingen smerter! Foten er helt fin. Jeg har fortsatt ikke vondt i foten! Er det ikke helt fanatastisk?

 

Det er nesten ikke til å tro. Det har vært så vondt, så lenge, men nå klarer jeg liksom både å stå, sitte og gå uten å halte og skjære teite grimaser. Hadde jeg ikke vært så deprimert ville jeg nesten kalt meg lykkelig, he he. Jeg er i alle fall veldig glad. Igjen må jeg takke denne ukjente mannen som har gjort dette!

 

Nok om fot! I ettermiddag skal vi grave en snøborg i hagen slik at vi kan grille middagen ute på fine dager. Det er enormt mye snø i år, så vi kommer garantert til å kunne bruke denne snøborgen til helt i slutten av april. Det er Kjærest og Datter som står for gravingen. Jeg stakkars har jo så vondt i skulderen, bu hu. Kjærest har virkelig skutt gullfuglen. Hun må være overlykkelig. Snakk om jackpot liksom.

 

Nei, skal få unna litt mail før jeg drar på jobb. Måtte dere alle få den beste dagen så langt i deres liv. Kommer neppe til å skje, men det er tidlig og lov å håpe. Gjør det beste ut av den i alle fall!

 

Vi smattes!

 

Les mer om mirakelet

HER (1)

HER (2)

OG HER (3)

 

 

Hele Norge holder pusten!

Nei, jeg snakker ikke om korona, men om hvordan foten føles etter en hel arbeidsdag. Oljeprisras, børskrakk og konkurser blir liksom bare bagateller sammenlignet med den høyre foten til Kokkejævel. Er smertene kommet tilbake? Var det bare en helt tilfeldig pause i smertene? Nei, men så si det da mann!

 

Aldri noen sinne har jeg vært så fokusert på absolutt alt av muskler, sener og nerver som i dag. Konstant har jeg vært livredd for at smertene plutselig skulle komme tilbake. Jeg har kjent noe nederst i leggen og tenkt at nå, er det i gang igjen. Har hatt litt vondt i ryggen og fryktet at smertene hadde satt seg der i stedet for i foten. Jeg har rett og slett vært helt fullstendig hypokonder, men jeg er fortsatt, klokka 18:14, så smertefri som tett, utrent mann 42 kan forvente å være. Det er nesten ikke til å tro, og jeg tør ikke helt tro på det ennå.

 

Jeg var hos ortoped på fredag i anledning skulderen, men benyttet anledningen til å surke og klage over foten i tillegg. Han mente jeg hadde en prolaps i ryggen som førte til isjiassmerter nedover foten og jeg skal på MR på torsdag klokka tre. Akkurat nå virker jeg mer eller mindre kurert, men skal møte opp på MR likevel.

 

Skulderen er det intet håp for. Den blir bare verre og verre, men siden jeg er så lykkelig over at foten har blitt så bra velger jeg heller å fokusere på det som er bra. Noen har rådet meg til å ikke takke, andre mener man skal takke. Enkelte sier at virkningen blir borte hvis man forteller om det. Vel, jeg har definitivt fortalt og virkningen er definitivt ikke forsvunnet ennå.

 

Alt godt så lenge!

 

Les også:

“Det er noen som har kastet noe ondt over deg!”

Hvordan er foten to dager etter “mirakelet”?

Hvordan er foten to dager etter “mirakelet”?

Som jeg skrev i går har jeg hatt intense smerter i den høyre foten de siste ukene, kanskje månedene. Smerten har startet på siden av skinka og strømmet ned gjennom foten helt til nederst på leggen. Det har vært så vondt at jeg som regel har ligget langstrak på sofaen når jeg kom hjem fra jobb, for jeg har virkelig så vidt klart å stå. Smertene ble på ingen måte borte på sofaen, men der kunne man åle seg inn i stillinger og vris seg slik at smertene ble mindre intense. Av og til fant jeg til og med en posisjon som ga ørlite lindring noen minutter. Smertestillende har ikke hjulpet.

 

På lørdag oppsøkte en fremmed mann meg på jobb. Les om det HER.  Søndags morgen var fotsmertene borte. Jeg ville nesten ikke tro det, men jeg kjente det jo. Var ekstremt spent da jeg la meg i går hvordan det ville være i dag. Og det kan jeg si. Klokka er kvart på seks og foten er fortsatt fin. Blir meget spennede å se hvordan den er når jeg kommer hjem. Er den fortsatt bra da har det virkelig skjedd noe!

 

Jeg holder dere oppdatert.

Ha en smertfri dag!

 

 

“Det er noen som har kastet noe ondt over deg!”

Vanvittig mye folk på lørdag. Jeg var ute blant bordene og ryddet kopper og fat. Nok å ta av for å si det slik. Plutselig kommer det en godt voksen mann bort til meg. Kjente an ikke fra før. “Hei! Det er noen som har kastet noe ondt over deg!” Han hadde lest bloggen og fulgt meg en stund og visste noe av det jeg har vært gjennom. Situasjonen tatt i betraktning visste han trolig også mye jeg aldri har fortalt om. Jeg måtte svare, som sant var, at tanken nok hadde slått meg opp til flere ganger. Mange andre som også har nevnt det. For et par måneder siden fikk jeg til og med et håndskrevet, anonymt brev der det i detalj sto skrevet om en svart skygge som fulgte meg, og denne skyggen ville meg slett ikke noe godt. Leste brevet alene nede i kjelleren på jobb og innrømmer at det gikk kaldt nedover ryggen på meg, men så egentlig ikke noen skygge. I brevet fulgte det med et par steiner som skulle beskytte meg. Jeg putta de i lomma, men vet ikke om det har gått oppover av den grunn.

 

Tilbake til denne mannen på lørdag. “Vil du jeg skal ta det bort?” spurte han. Ja, herregud, hvis du har krefter til å fjerne noe ondt som noen har kastet over meg, så sier jeg slett ikke nei takk. Jeg spurte, når han først var i gang liksom, om han kunne fjerne de neste umenneskelige smertene jeg har hatt i venstre skulder og høyre fot de siste ukene. Han sa at han var uskikker på skulderen, men foten var ikke umulig. Han skulle se hva han fikk til i løpet av ettermiddagen og at jeg kom til å merke det med en gang når han tok “det” bort.

 

Jeg merket ingenting. Hadde en trivelig lørdagskveld med Kjærest og Datter, men det var ikke noen merkbar endring i hverken sinntilstand, helse eller livssituasjon. Sovnet som vanlig på sofaen og gikk og la meg etter at Kjærest vekket meg og fikk jaget meg i seng.

 

Da jeg sto opp i morges hadde jeg like vondt i skulderen, men smertene i foten var fullstendig borte. De siste ukene har vært så ille at det er så vidt jeg har klart å stått oppreist. Smerten har gått helt fra midten av skinka til helt ned i leggen. Har ofte måtte lene jeg mot benken for å holde meg på bena og når jeg har kommet hjem fra jobb har jeg ikke klart noe annet enn å ligge på sofaen å hvile foten, men smertene har vært konstante enten foten hvilte eller ble brukt.

 

I dag merket jeg ingenting. Foten var helt fin og har vært det hele dagen. Ikke en gang en liten antydning til smerte. Hvis dette vedvarer er jeg overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn mange andre steder og jeg aldri mer skal spøke om folk som hevder de har evner som overgår den kjente fysikkens lover. Inn til videre vil jeg i alle fall tusen takk til denne ukjente mannen. Om ikke annet har du i alle fall gitt meg en skikkelig god dag uten smerter. Det betyr enormt.

 

Tusen takk!

 

Har noen av dere opplevd noe lignende?

 

 

 

Morgenkaffe

Klokka er fem på halv åtte. Sitter her med en kopp pulverkaffe og venter på at øynene skal våkne skikkelig. Har sovet relativt greit i natt, men har vært til og fra våken siden klokka seks, men har nektet meg selv å stå opp. Forbannet tull å stå opp grytidlig hvis man ikke må. Grunnen til at jeg stresser litt på søndager er at fristen for varebestilling er klokka 12:00 og jeg må ned på jobb innen den tid for å gå over aller lagrene før jeg bestiller. Hver søndag sier jeg til meg selv at dette burde jeg gjøre på lørdagene for å slippe å gjøre det på søndager, men av en eller annen merkelig grunn går alltid lørdagene forbi uten at jeg får det gjort. Gammel vane vond å vende, men neste lørdag skal jeg gjøre det! Vi får se.

 

Mara, unnskyld Maria, har akkurat kommet inn. Maste litt om våtfor, men det fikk hun ikke. Fornærmet satte hun seg ned og knasket tørrforet før hun gikk å la seg i kurven sin uten en gang å se på meg. Gikk bare rett forbi meg uten så mye som et purr. Hvis hun tror at jeg bryr meg om det tar hun feil. For min del skal hun bare være fornærmet hele dagen. Våtfor får hun når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen, ikke på morgenen. Skulle ønske jeg var katt og andre bestemte mitt kaloriinntak. Da hadde jeg trolig vært slankere.

 

Og til dere som sender meg mail og meldinger om at jeg slapp katta ut på en ondsinnet og feil måte: Gi dere! Katta har det veldig bra og blir tatt utmerket vare på.

 

Ser ut til at det blir en fantastisk dag i Alta. Vi, Datter og jeg, skal prøve å komme oss opp på Komsatoppen. Dere ser litt av “fjellet” til høyre på bildet. Datter vil at jeg skal slepe opp en akematte slik at hun kan ake ned. Det syns jeg var et godt forslag. Hun syns det er kjedelig å bare gå opp og ned igjen, så greit at det blir litt lystbetont.

 

Hva syns dere om Dagsrevyen i går? Jeg syns det ble ganske bra. Litt artig at man styrer på et helt døgn for et lite klipp på fem minutter, men slik er TV. Datter ble litt skuffet over at Mara, unnskyld Maria, ikke ble vist mer, men overlever nok. Personlig skulle jeg nok ønsket at jeg hadde ordnet meg i alle fall litt på håret, men tror i alle fall jeg framstod ekte. Og det er jeg jo.

 

Senere i dag er det en masse bursdager. I alle fall to. Datter skal ført i bursdag til en venninne og etterpå til sin bestemor. Da skal jeg prøve å jobbe litt med tilbakemeldingene på det manuset som jeg fikk tilbake på mandag. Har faktisk ikke hatt tid til å se på det før i dag. Har vært så sinnsykt mye styr på jobb, men tenkte jeg skulle sette meg ned mens Datter er i bursdag og trenge inn i materien. Blir nok bra til slutt.

 

Nå skal jeg stikke på jobb så jeg er tilbake før jentene mine våkner.

 

Ønsker dere alle en vakker søndag!

 

Edit:

Herregud, glemte at det var kvinnedagen i dag! Det er ikke alt jeg husker tidlig på morgenen. Gratulerer med dagen alle kvinner! 😀

 

 

 

 

Full rulle i Alta!

Det er i Alta det skjer i helgen! Starten av vinterens vakreste eventyr, Finnmarksløpet, er en folkefest uten sidestykke. Det vrimler av mennesker overalt. Det er så vidt det er mulig å snu seg i gatene. eller skimte en hund, som det jo faktisk dreier seg om. Jeg deltar ikke i noe av dette. Jeg går på jobb. Gjør det jeg skal. Så drar jeg hjem.

 

Akkurat nå klarer jeg ikke store folkemengder. Ikke små heller for den saks skyld. Jeg får ikke panikk, men jeg liker det ikke. Jeg ser nok folk i løpet av en arbeidsdag. Det er sikkert en bivirkning, eller en kombinasjon av den sinnstemningen jeg er inne i for tiden. Det går sikkert over etter hvert.

 

Kjærest er litt freskere og er med der det skjer. Har derfor sendt henne ut for å ta litt bilder dere kan se på. Kan jo ikke være blogger fra Alta uten bilder av det som skjer her nå. Da har du misforstått noe.

 

Is-scene midt i Alta sentrum. Hvert år er det et fantastisk show som ungdommer står bak. Siden jeg ikke var der i år vet jeg jo ikke om det var fantastisk, men jeg satser det jeg har igjen av troverdighet på at det var tidenes show!

 

Bilde av mann i gågate med Nordlyskatedralen i bakgrunnen. Det er dette vi kaller yrende folkeliv i Alta, ha ha

 

 

Hvert år dukker det opp det vakreste isskulpturer i Alta sentrum. Hver vår smelter de. Slik er det i grunnen med matlaging også

Marked med samisk og russisk håndverk

 

Flere isskulpturer

 

WTF, krompen!

 

I Alta danses det i gatene i disse dager

 

Endelig en hund!

 

Nå er det helg! Datter har endelig kommet. Hun kom ikke i går fordi hun skulle overnatte hos en venninne. Passet egentlig ganske bra siden jeg skulle jobbe i hele dag, men nå er hun her og hun og Kjærest har funnet ut at de skal plante en masse blomster. De får bare holde på så rekker jeg å skrive denne bloggen før jeg må logge av, he he.

 

 

Nei, ha en vidunderlig aften folkens! Og du, ikke glem å se på Dagsrevyen i kveld, kremt kremt 😉