Så ringte Erling Kagge

I mange år har jeg drømt om å gi ut en bok. Selvfølgelig en bok med mange gode oppskrifter, men først og fremst en bok om livet mellom måltidene. Jeg har opplevd så mye, så lenge, at jeg føler jeg har en historie å fortelle. En historie om et liv. Mitt eget.

 

Så ringer plutselig telefonen. “Hei, det er fra Kagge forlag”. WTF!

Det var jo ikke han sjøl som ringte selvfølgelig, men forlagssjefen. Stas det også altså. Klart man blir litt beæret, glad, og vi hadde en lang og fin samtale. Kagge forlag er et stort forlag og har gitt ut mange bøker som har solgt godt. For man vil jo gjerne det, selge godt, hvis man først gir ut en bok.

 

Dette er imidlertid ikke det eneste forlaget som har vist sin interesse. Forlaget Utenfor Allfarvei, et nordnorsk forlag med hovedsete i Harstad, tok kontakt med meg for et par måneder siden. Vi har ikke inngått en formel avtale, men vi er i en god dialog og jeg skal møte dem i Harstad om et par uker. Det blir veldig spennende! Hele mitt matprosjekt er jo bygd opp rundt slagordet godt, ekte og lokalt, og da er det jo kanskje også naturlig å velge et lokalt forlag.

 

Det setter meg i et dilemma. Et stort et. Nå er det to forlag som har vist sin interesse og som, så vidt jeg skjønner, ønsker å inngå avtale med meg. Begge er kjempedyktige, men med sikkert ulike kvaliteter. Kanskje vil et lite forlag bruke mer ressurser på å lage en god bok, siden de gir ut færre bøker i året? Satse mer på hver enkelt bok kan du si. Jeg er jo tross alt en debutant, ikke Jo Nesbø. Vil tro rammevilkårene er ganske like, men det har vi ikke diskutert skikkelig ennå. Debutanter får vel stort sett standardkontrakter.

 

På motsatt side har kanskje Kagge forlag flere kontakter inn mot media som gir større sjanse for innsalg av boken på ulike fronter og arenaer slik at man blir synlig for langt flere bokkjøpere, for det er jo først og fremst bokkjøpere som kjøper bøker. Det er også mulig jeg tar feil i alle mine antagelser. Det gjør jeg ofte.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå, risikerer til og med at begge syns jeg er blærete som skriver om det og trekker seg fra hele greia, men det får stå sin prøve. Da var det aldri meningen uansett og jeg får bare fortsette med bloggingen, hehe.

 

Nei, mye som skjer for tiden. Viktig å holde fokus. Tenke seg godt om. Ikke kaste seg inn i ting på impuls, slik jeg kanskje er litt for god til. Også viktig å fokusere på det jeg faktisk lever av, Hoftepluss og Fy Fader, oppe i Alta. Vi går en viktig tid med julehandel i møte. Den betyr alt for videre drift. Det har den alltid gjort. Slik er det å være en slags nisjebutikk.

 

Ønsker dere alle en fin ettermiddag videre, så får jeg bare sitte her og spekulere. Kom gjerne med innspill hvis dere har noen synspunkter. Setter stor pris på det 🙂

 

 

 

 

5. september 2020

Foto: Søster

Datoen er bestemt og om under et år kan jeg kalle denne kvinnen for min. Jeg forstår meg godt, for hun er en flott kvinne på alle mulige måter. Tar seg av meg, passer på. Er der. I gode dager. Og de som verre er. Hva hun skal få ut av dette er mer uklart, men kvinner tenker annerledes enn menn, så hun har sikkert sett sider av meg som har tiltalt henne såpass at hun ønsker å bli gammel med meg. Selv om jeg blir gammel før henne. Vi har det fint. Godt faktisk.

 

Mail fra Kirkekontoret i går. Brudgom Asbjørn Sandøy. Det hadde jeg faktisk aldri trodd for halvannet år siden. Ikke en gang i mine verste mareritt, hehe. Men det føles riktig. Rett. Og kanskje sannelig på tide.

 

Jentene mine og meg. Jeg er uendelig glad i dem begge to og de er glade i meg. Og i hverandre. Det siste er viktig. Hvis ikke hadde det ikke fungert. For noen. Og livet hadde vært helt annerledes.

 

 

Ha en fantastisk dag, kulinaster!

Det skal nemlig jeg ha 🙂

Den tøffeste jeg vet!

Uansett hvor langt likestillingen har kommet så er det tøffere for mamma. Vi fedre har ikke ligget i månedsvis over doskåla og spydd ut både eder og gallesyre og trøstet oss med at det er verdt det når bare lille nurket kommer ut. Vi fedre har ikke vagget rundt nesten et år med bekkenløsning som stikker som tusen nåler innvendig og tenkt at alt blir bra bare fødselen er overstått.

 

Selv om vi også kanskje har lagt på oss, så kjenner vi ikke at alt av føtter under knærne holder på å eksplodere fordi de er så fulle av vann at de kunne slokket en husbrann i et knusktørt rekkehus hvis noen stakk hull på en tå. Vi slipper å møte folk med pløsete ansikt og trøste oss med at man en gang skal bli vakker igjen bare barseltiden er over. Som om ikke dere er vakre uansett.

 

Vi fedre slipper å våkne midt på natta, full av svette, med angst fordi alt er helt stille inne i magen. Og ligge der og klemme og klemme og kjenne etter og ikke sovne igjen før du igjen kjenner tegn til liv. Ikke at det er mulig å sovne skikkelig heller, for det er jo plent umulig å finne en behagelig stilling. Men alt blir verdt det bare han kommer ut.

 

Fedre slipper å grue seg til fødselen helt fra de vet hva en fødsel er og vi slipper å ligge i  36 timer mens underlivet revner, cm for cm. Smerter så ulidelige at det nesten ikke er til å holde ut, men man holder ut, for man vet at det er verdt det. Når alt er over. Når man hører det første skriket. Når man ammer for første gang. Når knøttet er ute.

 

De kjenner jo hverandre fra før. De har vokst sammen og blitt til en, før de deler seg og blir forente. Mor og barn. Hører sammen.

 

Kjærest er tøff! Den tøffeste jeg vet. Hun er student, 2. året barnhagelærer. Pensum i år en barns språkutvikling fra mors liv til seks år. Masse bøker. Tusenvis av sider. Filmer. Lyder. Oppgaver. Om dette. Må hun gå gjennom. Hver eneste dag. Ufattelig at hun klarer det, men hun gjør det. Faen, for en dame!

I tre uker nå har hun “pause” fra pensum. Praksis i barnehage. Blandet avdeling, ikke de aller minste heldigvis, men det er tøft nok. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. Jeg hadde brutt sammen. Selv om jeg “bare” er far. Jeg som snur meg vekk med en gang jeg ser en barnevogn.

 

Dette er en hyllest til Kjærest. Den aller tøffeste jeg vet om.

 

Veldig glad i deg <3

 

 

 

 

Norgesglasset

Foto: NrK

I går var jeg og Datter på NrK for å være søndagsgjesten i  Norgesglasset .

Det var en veldig fin seanse der vi fikk tid til å prate litt skikkelig, ikke bare haste til neste tema. Jeg syns det ble en veldig fin prat. Datter syns ikke det var like stor stas å være i radio som på tv, men jeg syns det var veldig kjekt. Hør sendingen  HER

 

Det jeg setter aller mest pris på med alt som skjer nå er at jeg kan dele disse opplevelsene med Datter. Selv om hun ikke har sagt noe i mikrofonen ennå så får hun være med når det skjer noe. I fare for å virke som en karamell, så blir jeg faktisk litt varm i hjertet av å tenke på det, for det er jo artig for en 11-åring. Er artig for en 42-åring også, hehe.

 

Ha en strålende dag videre!

Dåpen

Foto: Frikant, Frank Rune Isaksen

Hva gjør en biskop, en ordfører, et mytisk naturvesen og en Kokkejævel samlet ved Altaelves bredder? Jo, såpass må det jo være når min kanskje mest berømte rett, Ole Mattis Hætta, endelig skulle døpes . i det Herrens år 2015. Tror dette er første gang i verdenshistorien at en matrett døpes. I alle fall med en biskop som prest og en ordfører som gudmor!

 

Dette er rett og slett et fantastisk øyeblikk!

Se hele filmen  HER 

 

Dåpsbarnet, Ole Mattis Hætta. I sin tid, 2004, smått revolusjonerende med sin kombinasjon av den hellige reinen og hvitløk og fetaost. Tror kanskje jeg var først i landet med slike banebrytende kombinasjoner. Husker folk var ekstremt skreptisk, men de elsket ham da de fikk smake og han utviklet seg til å bli en kulinarisk gigant, en berømthet. Trolig min mest berømte rett.

 

Oppskrift følger selvfølgelig i en snarlig blogg.

 

Vi smattes!

 

Avslutning i Dagbladet

Med dette intervjuet i Dagbladet , publisert på selve dåpsdagen, føler jeg at jeg setter et endelig punktum i denne saken. Jeg er klar til å starte et nytt kapittel. Hvis noen fortsatt ønsker å tillegge meg andre motiver bak min åpenhet står dere fritt til å gjøre det. Jeg bryr meg ikke lenger!

 

Skal innrømme at det har såret meg enormt, og mye mer enn jeg har villet innrømme, men vit at du har gjort denne sommeren ekstremt mye vanskeligere å komme seg gjennom enn den ellers ville vært. Nesten utålelig og ikke kom med at jeg har bedt om det selv! Jeg har fortalt om det verste et menneske kan oppleve og hva gjør du? Prøver å hugge hodet av meg, igjen og igjen, med ditt iskalde, sylskarpe sverd av vonde ord. Hvilken glede finner du egentlig i slikt? Du har vært så infantilt ond, usaklig og nådeløs at hadde det ikke vært for den voldsomme støtten i andre enden er jeg slett ikke sikker på om vi hadde kommet oss gjennom dette. Hadde du vært fornøyd da?? Neppe.

Nå har jeg endelig krefter til å heve meg over deg. Du får bare fortsette å ligge der og spy ut jævelskapet ditt. Ungene er sikkert kjempestolt over deg. Jeg er ferdig med deg. Jeg bryr meg ikke om deg lenger. Ikke i det hele tatt!

Sånn, godt å få det sagt! Eller spille ut “offerkortet” som det også kalles i enkelte kretser…

 

Det gikk kjempefint i Norgesglasset tror jeg. 🙂 Skal legge ut link når den er klar. Litt trist, litt artig, litt alvor. Akkurat slik livet er. Og artig for Datter å være med, men hun syns det var litt mer stas med TV, hun gjorde det, hehe.

 

Nå skal jeg skrelle potet til potetmos. Søster skal serveres Verdens beste, selvfølgelig, finnebiff med mos når hun kommer i kveld. Det blir koselig. Oppskrift kommer selvfølgelig på bloggen 🙂

 

Ha en fantastisk dag, kulinaster!

Dagen før dagen

Godt å være hjemme igjen. Har sovet lenge. Lå helt til halv ti. Det tror jeg faktisk ikke jeg har gjort på mange år. Har i alle fall ikke sovet hvis jeg har blitt i senga så lenge. Deilig var det i alle fall. Våknet halv sju. Snudde meg mot Kjærest og la en arm rundt henne. Så sovnet jeg igjen. Fantastisk deilig.

 

I morgen er det dåp. Eller skulle vært. Vi satte datoen til søndagen i høstferien slik at Søster og Bror fikk anledning til å reise opp og dele dagen med oss. Søster bestilte flybilletter med en gang hun fikk vite det. Av typen som ikke kunne avbestilles, så hun kommer uansett. Det blir koselig. Jeg er veldig glad i Søster. Vi er ganske like, bare at hun er enda flinkere enn meg til å fargelegge språket slik at du glemmer fullstendig at du leser. Du tror du ser på film. Hun skriver til og med med lyd. Et utrolig talent. Når jeg tenker meg om tror jeg hun skal få være gjesteblogger hos meg en gang. Da har dere noe å glede dere til i alle fall.

 

Kjørte Datter hjem til sin mor da vi ankom Alta sent i går kveld, men hun kommer til oss i løpet av dagen og blir en hel uke. Den andre hele uken med den nye ordningen. Det fungerer så bra og Datter er kjempefornøyd. Glad, og det er så godt å se. Vil på det sterkeste anbefale alle som går gjennom samlivsbrudd om å virkelig sette seg ned sammen for å finne den beste løsningen for barna. Det er ikke sikkert at det som fungerer best for ungene er akkurat det du selv vil, men når livet ble slik det ble, så var det i alle fall ikke deres skyld. Da er det din fordømte plikt som foreldre å sette alt av stridigheter til side for å være i stand til å finne løsninger som fungerer.  Ingen samarbetter godt hvis de er sinte på hverandre. Og man må samarbette hvis resten av barndommen skal bli god. Selv om man må sluke noen kameler. Ungene er verdt hver eneste kamel.

 

Høsten er en langsom avslutning på sommeren. Som høsten er jeg i ferd med å avslutte alt det vonde som har vært. Jeg har kjøpt inn vinterklær slik at jeg kan holde meg varm. Kjøpt inn stearinlys jeg kan tenne når jeg trenger lys. Jeg er snart rustet og klar til å gå videre som det kalles. Jeg er ikke der riktig ennå, men kjenner det har blitt lettere å sette pris på de lysglimt som faktisk finnes.

I morgen kommer Søster. Det blir koselig og vi gleder oss. Selv om hun aldri hadde kommet hvis det ikke hadde vært for at hun var invitert i dåpen. Likevel skal vi skape gode dager sammen mens hun er er. Det er jeg helt sikker på. Vi har hverandre. Det er ikke nok, det er en for lite, men det er tilstrekkelig til å kunne skape et godt liv. En framtid. Og det er jeg gald for. Ikke lykkelig. Ennå. Men jeg vet jeg kommer til å bli det. Igjen.

 

Lag en fantastisk helg, kulinaster!

Six minutes of fame…

Så sitter vi her da, fredags kveld, på Tromsø lufthavn. Nesten tre timer igjen til flyet til Alta letter. Hjemme rundt klokka elleve. Kjedelig? Jepp! Det var fullt på direkteflyet da TV2 bestilte billetter, så da ble det i stedet en nesten sju timer lang hjemreise i stedet for to. En time reisetid for hvert minutt man var på TV, og det bare den ene veien. Hva gjør man ikke for fame and glory, ha ha.

 

Det har vært en lang, men innholdsrik dag. Mange minner som vi kan ta med oss. Som binder oss enda tettere sammen. Vi to. Helt på starten av det som kan bli et eventyr. Skjer det ingenting har vi i alle fall hatt det sinnsykt artig i lag. Og Datter har noe hun kan skryte litt av på skolen på mandag. Tix liksom!

 

Tacofredag! Vi fant oss et sted her på flyplassen i Trømsø som serverte noe som kunne minne om taco. Var egentlig helt greit på smak. Hjemmelaget salsa og guacamole. Stort pluss! Ellers er det jo bare vommfyll, men fredag er fredag.

 

Hjemme sitter Kjærest, unnskyld, Forlovede, og venter på meg. Har jo bare sett henne et par timer etter at jeg fridde, og heldigvis fikk ja.  Jeg gleder meg sånn til å se henne igjen. Klemme på henne. Kysse henne, først lett, så litt mer intenst. Stryke henne forsiktig over ryggen. Sirkle meg sakte og umerkelig nedover,helt til jeg treffer steder som ikke nevnes på normale blogger. Heller ikke denne. Lyset slukkes.

 

Har fått så mange lykkeønskninger fra dere i dag. Det har vært så utrolig koselig! Jeg visste at dere så på og ønsket meg alt godt, så var ikke nervøs i det hele tatt. Jeg visste jeg var blant venner. Tusen takk!

 

Og for dere som lurte: Ja, jeg ble invitert tilbake for å lage mat sammen med Wenche. Ingenting er spikret ennå, men blir nok før jul en gang. Det gleder jeg meg skikkelig til.

 

Ha en fantastisk fredagskveld, kulinaster!

 

 

 

 

 

På gjensyn, Norge!

Så sykt artig! Aner egentlig ikke hvordan det gikk, for tiden bare fløy og plutselig var det over, men føler selv det gikk ganske bra. Klart, skulle helst sett at de satte opp en ekstrasending slik at man fikk pratet om alt man har på hjertet, men det kommer kanskje flere muligheter. Hvem vet.

 

Takk GUD for flinke sminkører! Var faktisk deilig, avslappende, og tvingende nødvendig med en runde i sminken. Hadde fått en allegisk reaksjon etter å ha smurt meg inn med hotellets bodylotion, både i ansiktet og håret, så denne kvinnen var verdt sin egen vekt i gull, og vel så det.

 

A1, her ved Christian Ingebrigtsen, var der. Har solgt flere titalls millioner plater. Artig, selv om Datter kanskje ikke hadde hørt om dem fra før. De spilte et par sanger og holder definitivt fortsatt koken. Kjempefine låter!

 

Pappa skal på TV, men hvem bryr seg når man kan lage Tik Tok med selveste Tix. De lagde selvfølgelig en Tix Tok. Utrolig moro! Hun hadde så vondt i magen og var så nervøs for å spørre, men til slutt tok hun mot til seg og gikk bort til han. Han var jo bare kjepetrivelig og stilte opp og var med på moroa. Kul type!

 

Der var det over. Nå kan vi stikke et sted og spise. Ble ikke noe frokost på meg i dag. Skulle jo tross alt på TV og jeg er vel lik de fleste andre og ville ikke ha noe større mage enn nødvendig, hehe. Var faktisk ikke nervøs i det hele tatt. Spent selvfølgelig, men ikke nervøs. Det var de som hadde invitert meg, ikke motsatt, så da må man nesten gå ut fra at man har noe å formidle som mange finner glede i.

 

Tusen takk for at dere leser meg! Uten dere hadde jeg ikke blitt invertert noen steder. Følg med på Norgesglasset i NRK P1 på søndag. Der blir det et mye lengre intervju der man får tid til å snakke seg litt ferdig. Det gleder jeg meg til. Trenger ikke sminke en gang.

Kos dere videre, nå skal Datter og jeg gjøre Oslo. Reiser hjem til min nye forlovede i ettermiddag. Det gleder jeg meg veldig til! 🙂

Vi smattes!

Kveldsblogg fra Oslo

Syk dag og syke tider! Starta gryttidlig med et frieri på bloggen før to timer med åndeløs spenning ventet før hun våknet og kunne svare ja eller nei. Jeg er så glad for svaret som kom til slutt. Hadde vært veldig pinlig å sitte og snakke om et frieri som gikk i vasken i morgen tidlig 😉

 

En liten svipptur på jobb før Datter og jeg satte oss på flyet til Oslo før sendingen i God Morgen Norge i morgen tidlig. Litt dårlig samvittighet for å reise bort fra Kjærest, unnskyld, Forlovede, på hennes fødselsdag, men man sier ikke nei første gang TV2 ringer! Man gjør ikke det.

 

Har vært iskaldt i Oslo, men vi har kost oss likevel. Kjørt masse sparkesykkel. Drukket kaffe på … og spist burger på … Datter ville dit. Hadde jeg vært profesjonell blogger hadde jeg tatt masse bilder, men jeg har vært så kald på hendene hele dagen at jeg faktisk bare har tatt dette ene bildet. Skal prøve igjen i morgen. Da har vi hele dagen før flyet får hjem klokka fem.

 

Telefonen har nesten ikke stått stille et minutt. Har vært telefoner, meldinger og mailer. Utrolig artig! Datter er nok ikke like enig. Litt kjedelig at Pappa snakker i telefonen hele tiden når man først drar på tur, men slik er det. Er jo en grunn til at vi dro. Blogg.no er grunnen.

 

Nå har vi akkurat kommet tilbake til hotellrommet etter et intervju med en journalist fra Finnmark Dagblad. Fin samtale i lobbyen. Tror Datter syns det var litt stas. Fikk være med på bilde og greier. Jeg er glad for å kunne gi henne slike opplevelser. Og at hun får være med i morgen. Betyr ekstremt mye for meg.

Resten av kvelden skjer det ingenting. Litt tv og mat fra … Opp tidlig i morgen.

Dette er spennende dere, og så utrolig artig at dere følger meg på denne reisen. Heier på meg. Oss. Støtter meg. Oss. Dere aner ikke hvor mye det betyr. Jeg er så glad. Og det er en stund siden nå.

Men jeg savner Kjærest/Forlovede. Jeg gjør det.

Ha en fantastisk kveld, alle!