Ja, det har skjedd noe i natt!

Gikk og la meg ganske tidlig i går slik at jeg skulle være klar i fall det skulle skje noe i løpet av natta. Som jeg skrev til dere i går så var det noe som var annerledes med Kjærest. Stram i magen og et økende antall kynnere. Det er ikke det samme som rier, men det var ikke tvil om at noe var i ferd med å skje. Spørsmålet var bare når.

 

Jeg ble vekket klokka fem. Ikke av Kjærest, men av min egen blære. Måtte rett og slett stå opp og tisse. Irriterende, men lakenskift er langt verre. Hørte Kjærest vri seg der oppe i sofaen. Hun sitteligger der oppe hver natt nå. Senga blir for myk. Ingen barnegråt.

 

Da jeg sto opp “på ordentlig” i sjutiden så jeg at fødselsbagen var bært fram, men det jeg kanskje reagerte mest på var at spisebordet var fullt av julegaver! Nei, jeg spurte ikke, men spurte hvordan hun hadde det. Både hun og katta var våken. Katta er full av orm og kastet seg om halsen på meg da jeg kom opp trappa. Hun er helt utsultet for tiden og da virker det nesten som om hun er glad i meg, men jeg lar meg ikke lure. Katter bryr seg ikke om deg. De vil bare ha mat. Spesielt når de har makk i magen.

 

Tilbake til Kjærest. Hun var som sagt våken da jeg sto opp. Ikke riktig like sulten som katta, da det ikke er så voldsomt stor plass igjen i den magen. Hele natta var fylt med kynnere og et stadig økende press nedover. Ikke fødsel, men noe er definitivt i gjære. Gir det seg ikke i løpet av ettermiddagen ringer vi jordmor. En av de få fordelene med å ha mistet er at man kan ringe til jordmor når man vil uten å virke hysterisk.

 

Sitter på jobb nå og gjør de aller siste forberedelse slik at jeg kan bli borte noen dager. Tror jeg skal legge vekk bloggen nå og konsentrere meg om arbeidet, for jeg vet ikke hva denne dagen kommer til å bringe. Med mindre jeg står og vasser i fostervann så gir dere en oppdatering i kveld. Jeg forstår at det ikke er bare vi som venter på denne babyen.

Takk for at dere bryr dere 🙂

-Kokkejævel-

 

 

Fødselen er ikke i gang, (tror jeg), men magen ble plutselig veldig stram!

I “morgen” kom Lille Vakre til verden. Han kom ni dager før termin. Den gang ble magen stram “natt il i dag”. Jeg var bortreist. Kom meg ikke en gang hjem til fødselen. Denne gangen reiser jeg ingen steder.

 

Vi tar det med ro. Ingen kynnere akkurat nå, men en del kramper over magen. For alt vi vet er det ingenting, men vi er så spent. Nervene har gravd seg inn i hver pore i huden. Vi prøver å slappe av med nye episoder av “Første date”. Artig program. Klarer det litt.

 

Kjærest er straks ferdig med babyteppet. Hun begynte på det for tre dager siden. Er det normalt å være så flink eller er det bare jeg som er forelsket? Hun sitter jo ikke bare å strikker, gjør jo masse annet også. “Ferdig” hørte jeg akkurat nå fra sidelinjen. Imponert!

 

Det skjer så mye negativt i livet mitt, samtidig som dette mirakelet er i ferd med å bli virkelighet, at det er litt vanskelig å holde riktig fokus, men snakka med Mamma i telefonen i dag og hun sa at akkurat nå har jeg bare én ting å fokusere på, og det er sønnen min som snart kommer til verden. Mamma har ikke alltid rett, men akkurat nå tror jeg hun snakker med visdom.

 

Hvis det ikke skjer noe ganske snart så kommer jeg til å legge meg om ikke lenge slik at jeg får mest mulig søvn i fall det skulle skje noe noe i løpet av natten. Fødsler er ikke bare en kraftanstrengelse for mor, men kanskje først og fremt for far. Kun mor blir tilbydd epidural og lystgass, far i beste fall litt lunken kaffe og en svett panne. Her har jordmødre landet rundt en jobb å gjøre. Far i forsetet! burde blitt det nye slagordet til Norske Jordmødres Landsforening. Gratis tips fra meg. Sender ikke faktura.

 

Skal gi meg nå. Er bare så spent. Foten er veldig mye bedre forresten hvis det var noen som lurte. Spiser ikke så mye smertestillende lenger. Styrer i alle fall ikke livet. Den rollen har definitivt blitt tatt over av en viss kar i en viss mage på en viss dame.

 

En spennende aften ønskes dere alle!

 

 

 

Skjønnheten og udyret

Det dukket plutselig opp et minne på fb. Seks år siden nå. Mora som tok bildet. Vi var så intenst glade i hverandre. Pappa og Datter.

Elias kom til havna og da måtte vi jo ta oss en tur ut på sjøen

 

 

Fantastisk bilde!

 

Fullkommen kjærlighet

 

Har væt på et par tre “bilferier” bare du og jeg. Her på vei mot Kleiva

 

Om masse toppturer

og andre turer…

 

Hver eneste celle i kroppen min er villig til å kaste meg foran en trailer hvis det kunne redde deg. Du er den aller fineste jenta jeg vet om. Intenst glad i deg. Herfra og inn i evigheten.

 

-Pappa-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Ja, bildene er godkjent av Datter)

Dette skjedde i natt

Det har vært et voldsomt styr. Natta startet, som så mange ganger før, at jeg gikk og la meg, hørte på Abels tårn eller Dagsnytt 18, og sovna. Etter at den verste nyforelskelsen ga seg så styrer Kjærest som regel litt ekstra. Strikker. Ser på noe trash på TV. Syr. Hekler. Et eller annet. Alltid noe. Så kommer hun også.

 

I natt har jeg ikke hatt det godt. Det har nesten ikke vært ørens fred å få. Hun har sukket og stønnet, vridd og vrengt seg rundt i sengen. Virker ikke som om hun i det hele tatt har brydd seg om at jeg trenger min skjønnhetssøvn for å fungere skikkelig. Nei da, flere ganger opp av senga, inn på do og tilbake igjen. Spør du meg så er det rimelig egoistisk. Ikke riktig at man kan gi så fullstendig blaffen i andre selv om man er gravid. Lov å vise hensyn selv om man ser ut som en kanonkule. Helvette heller! Må faen meg den ungen komme snart så det blir litt nattero!

 

Ja, særlig at jeg er irritert på Kjærest. Skal nok litt mer til en noen ødelagte netter. Min kjærlighet til henne er absurd og absolutt. Sånn er det. Jeg vil være der for henne. Overalt. Alltid.

Faen, denne bloggen begynner å ligne en kioskroman, ha ha!

 

Jeg rakk ikke skrive til dere før jeg dro på jobb i morges, var så innmari trøtt, som før nevnt, men nå har jeg lunsj og da tenker jeg naturligvis på dere, kjære kulinaster.

 

Vi har en ny fyr på jobb i dag. Virker som en stødig type. Voksen, hvis man kan kalle folk i midten av 20-årene for voksen, he he. Har satt han på det vi kaller “frityrvakta” FyFader hele uka, altså hovedansvaret for varmmaten på FyFader. Det er en fin vakt å starte på hvis man er litt oppegående, for der er det helt klare retningslinjer for hva man skal gjøre.

 

Vakta mi er ferdig klokka to i dag og da skal jeg faktisk ha en fyr på intervju til den ledige stillingen som Salatbarsjef. Blir spennende. Ansetter ingen hvis de ikke passer perfekt. Har blitt for gammel til å brenne meg på sjefsstillinger. Slike stillinger er langt viktigere enn folk tror og passer slett ikke for alle. Jeg har ofte sett ekstremt flinke folk bli redusert til middelmådigheter når de plutselig skal ha overblikk og lede andre på en god måte etter bedriftens prinsipper om kvalitet, økonomi og arbeidsmoral. Det er ikke for alle.

 

Etter intervjuet bærer det av sted for et møte med vår klesleverandør til nettbutikken, Kokkejævel.no. Julegavesalget er like om hjørnet og da må vi være på hugget. Håper vi får det skikkelig til med nettbutikken. Da har man plutselig et ben til å stå på og er ikke så avhengig av Hoftepluss. Samtidig er det jævlig mye jobb å bygge opp en skikkelig nettbutikk og ingen av oss har vært den beste utgaven av oss selv de siste månedene, men litt har vi i alle fall fått til og mer kommer.

 

Om babyen har kommet? Nei, men på onsdag er det ni dager til termin og det var da Lille Vakre kom, så det kan skje når tid som helst. Hun har begynt med litt andre smerter der nede, men er ikke blitt “sjuk” ennå, som det kalles her oppe når fødselen er i gang. Bare Gud vet, men han bryr seg vel neppe. Han gjorde i alle fall ikke det forrige gang.

 

Til slutt MÅ jeg få gratulere min “bestman”, med 43-årsdagen! Tør ikke legge ut bilde av ham, for han er ikke like pr-kåt som meg, men bursdag har han uansett og nå er han i alle fall gratulert på en relativt stor plattform.

 

Gratulerer med dagen, Roger!

 

Og ikke nok med det! Min vakre niese Linea blir 14 år i dag. Gratulerer med dagen til deg også. Husker med glede da du ble med Datter og meg til Kleiva for to år siden. Vi MÅ ta en tur til før dere blir “voksne”!

 

Flere som har bursdag i dag? Hyll deg selv eller noen du er glad i i kommentarfeltet 🙂

 

En bejublet dag ønskes dere alle!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er snart på tide å skifte forsidebilde på telefonen

Dette var det fineste bildet jeg hadde av ham og jeg rakk aldri å sette inn et nytt før han dro. Over ett år etterpå har jeg ennå ikke klart å skifte bilde, men jeg begynner å bli klar for det. Jeg vet til og med hvem som skal få den store æren til å overta plassen. Nei, han har ikke kommet ennå.

 

Dagen i går startet

Dagen i går startet ikke bra. Jeg hadde klart å skrape sammen noe så sjeldent som en frilørdag, men jeg våknet av meg selv i sekstiden med en stor uro i kroppen. Kaldsvettet litt og hadde vondt i magen. Noe hadde skjedd. Det hadde det. Halv times tid etterpå ringte telefonen. Noen var blitt syke og jeg måtte steppe inn. Herlig, men slik er det. Jobbet fram til 12:00, en flink ekstrahjelp steppet inn og frilørdagen kunne starte.

 

En av bursdagsgavene mine til Kjærest, verdens vakreste kvinne, var en time med fotpleie. Jeg hadde slev tatt det uken før, og dette bare MÅTTE Kjærest få nå i svangerskapets aller siste fase. Jeg bestilte time for henne fredag kl. 16:00 slik at hun kunne gå lykkelig inn i helgen.

 

Det ble litt nedtur da hun kom dit, for de hadde på et eller annet vis dobbelbooket timen og Kjærest måtte luske seg hjem med ny time lørdag kl. 12:00. Det skulle vise seg å være et lykketreff, for det ble naturligvs store rabatter samt 50% lengre behandling! Så i stedet for å betale 810 kroner for 1 time så betalte vi 600 kroner for 1,5 time. God deal!

 

Kjærest elsket det!

 

Etter behandlingen dro vi på toget der Bondens Marked hadde noen boder. Tradisjonen tro kjøpte vi gnikkalefser hos Toves tradisjonsmat. Som vanlig helt utsøkt kvalitet! Denne dama vet hva hun holder på med. All ære til folk med lidenskap for mat. Ekteparet er åpenbart et par år eldre enn meg og likevel holder de på med dette. Imponerende!

 

Bjørkebrød. Er ikke spesielt glad bjørk som krydder og smakstilsetning, blir for beskt for meg, men dette var overraskende godt. Et absurd godt eltet brød med bare en mild ettersmak av det jeg vil kalle for sommer. Fantastisk godt! Terningkast 6.

 

Det er grenser for hvor mett du blir av smaksprøver på geitost og gnikkalefser fra bare fire boder, så vi bestemte oss for å teste ut et nytt sted som har åpnet her i Alta, Vanvittig grill. Vi bestilte begge en burger som jeg tror het “Vanvittig god”. Om den var “vanvittig” god vet jeg ikke, men den var i alle fall et skikkelig stykke håndverk med både hjemmelaget burger og brød. Eneste jeg savner når både burger og brød er hjemmelaget er skikkelig egenprodusert pommes frites. Det er urettferdig, men når man selv legger lista høyt så trekker industrifries litt ned.

 

Når det er sagt så var vi, tja, vanvittig fornøyde. Maten var veldig god og lokalet var utrolig koselig. Nesten alle bordene var i bruk og det håper jeg de fortsetter å være i mange år framover, for dette var virkelig en positiv overraskelse blant Altas mange gatekjøkken! Terningkast 5. (Hadde LETT gitt 6 hvis fries hadde vært hjemmelaget)

 

Gode og mette dro vi videre til svigerfar. Som dere ser har han ingen interesse i å bli noen bloggkjendis, men han hadde kjøpt seg en reinskrott som han drev å skar ned. Gjett om vi fikk oss noen biter vi skulle koke til kvelds?

 

Å Ziko selvfølgelig, min aller, aller beste venn. Alltid like hjertelige møter når vi treffes. Nei, har neppe noe med at jeg alltid har med Dentasticks, tror bare vi rett og slett liker hverandre. To like sjeler i forskjellig innpakning kan du si.

 

Dro på butikken og parkerte ved siden av denne lille rakkeren. Syns det så litt artig ut der og da, men ser jo nå et det egentlig bare er en hund i en bil. Koselig kanskje, men ikke så veldig artig.

 

Videre bar det innom Svigermord en tur med en flaske vin. Hun har besøk av sin hjertes utkårede denne helgen og jeg vil anta de skulle ha en romantisk aften med vin og hverandre. Fine folk begge to, men lite fotogene, så ingen bilder av dem heller.

 

Så var det hjem da og ble allerede i yttergangen påminnet at på mandag så MÅ jeg ringe dyrlegen og bestille time for avlivning. Dette går fane ikke lenger. Katta skal bort!

 

Nei da, slapp bare av. Skal bare bestille en ormekur til henne og omplassere henne hos Svigermord. Hun elsker dyr.

 

Kveld. Bruna reinkjøttet godt i en gryte og kokte det for seg selv i lettsaltet vann et par timer. Skummet godt av.

Hadde så i grønnsaker og potet og sydet videre en liten time

Ble veldig godt! En liten klatt med urtesmør på toppen gjorde underverker. Enkel mat, men det blir ikke bedre enn dette!

 

Eller forresten… Det kan definitivt bli bedre! Kjærest sin eplekake, herre gud!

 

For ikke å snakke om selve Kjærest…

 

Resten av kvelden: Yellowstone

 

Og Kjærest ble ferdig med hentesettet. Lovprisingen kan begynne. Rørende vakkert, selv om jeg må innrømme at hele det der “hentesettgreiene” er en dameting. Ikke for det, jeg forstår behovet for klær altså, men dette skal brukes type en eller to ganger. Det ER forskjell mellom kjønnene, he he! 😉

 

Det var frilørdagen min i bilder. Nå er det søndag og jeg har sovet lenge. Utrolig deilig. Kjærest sover ennå og jeg skal et par timer på jobb. Bare småting. Det er snart ikke blader igjen på trærne. Winter is coming og det gjør ingenting. Jeg er snart klar.

 

Alt godt!

-Kokkejævel-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette skulle egentlig, (som vanlig), handle om noe HELT annet!

 

Har sendt Kjærest på fotbehandling. Skulle egentlig i går, men noe kom i veien. Jeg er ferdig på jobb og sitter bare her og venter på at hun skal bli ferdig slik at vi kan dra ut på Bondens Marked å sjekke ut om det er noe nytt.

 

Tenkte å kanskje skrive om psykisk helse siden det er 10. oktober i dag, men en rask scroll nedover blogglista gjorde at jeg omsestemte meg. Tror jeg gjør bedre nytte  hva psykisk helse angår med mine små hverdagsepistler gjennom året, enn å bare skrive om det for å ha noe å skrive om eller fordi alle andre gjør det.

 

Det var da jeg så det og zoomet inn på bildet. Uten at jeg gjorde meg til i det hele tatt så fikk jeg fanget øyeblikket hvordan en mann ser ut AKKURAT i det han tar bilde av sin kvinne, og det vil jeg si er langt artigere å skrive om!

 

Ha ha, jeg ler meg i hjel!

 

Ha en fortsatt fin lørdag 😀

 

 

Gaven

Jeg våknet av meg selv rundt klokka seks. Urolig i hele kroppen. Kaldsvettet. Åpnet telefonen bare for å lese litt, sjekke kommentarer og slikt. Kjærest ble irritert, sa det var natt og ba meg legge vekk telefonen. Jeg svarte, som sant var, at klokka var over seks og pr definisjon var natta over. Irriterende besserwisser, I know!

 

Vi skule bare kose oss og slappe av i dag. Skulle blant annet kjøre henne til fotterapi som jeg hadde kjøpt til henne i bursdagsgave. Pjuske litt i hagen. Ordne ferdig den veden. Kanskje rusle en rolig tur nede på bergene. Tenne bål og kjenne draget fra fjorden som trenger seg inn i lungene og ut til alle kroppens slitene celler.

 

Så ringte telefonen.

 

Sykdom. Ha ha, endte opp på jobb likevel, men blir her bare til 12. Da drar jeg til helgen uansett hva som skjer!

KautoBab er noe av det vi selger mest av. Grove pitabrød stekt med hvitløksolje og fylt med røkt rein, grønnsaker, fetakrem, røkt hvitløksdressing og urterørte tyttebær.

 

Kjøpte Framtiden en gave i går. Noen teite plastender. Var ikke en gang lyd i dem. Første jeg overhodet har handlet til ham. Har ikke turt. Nå måtte jeg. Han kommer jo snart.

 

La gaven på stellebordet. Arvegods etter broren. Alt for lite brukt. Venter med å pakke dem ut av plasten til vi faktisk får bruk for dem. Legg merke til at jeg skrev “til” og ikke “om”. Framskritt bare det.

 

Nei, back to work! Gir sikkert lyd fra meg ut over dagen/kvelden kjenner jeg meg selv rett.

Alt godt!

 

“Det er ingen store klumper på bildene”

Var på MR av det hodet mitt klokka 11. Vært der før med ryggen og da er det mye verre, for man er så mye lenger inne i tunellen. Nå lå jeg jo faktisk og dingla med beina på utsiden. Dessuten fikk jeg en maske tredd nedover hodet og den hadde et slags speilsystem på seg som gjorde at jeg faktisk så ut. Genialt!

Litt trange klær jeg sånn passe halvfordøyd måtte presse meg inni

 

Kom på at det jo er både sexy og deilig med trange klær, så da ble alt mye lettere

 

Radiografen sa at han ikke så noe stort og skummelt på bildene. Da måtte jo jeg, optimisten spørre om han så noe lite og skummelt da. Det kunne han ikke svare på, men vi får se til uka hva røntgenlegen finner ut., Satser på det beste. Uansett glad jeg dro og, ikke minst, fikk time så fort.

 

En magnetisk aften ønskes dere alle!

Jeg sto nede på jobb i morges og tok oppgjøret da telefonen plutselig ringte

Det kom veldig overraskende på og jeg hadde overhodet ikke ventet den telefonen i dag. Jeg visste jo den ville komme en dag, men ikke riktig så fort. Likevel ble jeg glad, herregud, nå skjer det liksom!

 

Så ble jeg redd. Gikk ikke dette alt for fort?

 

“Hei, det er fra radiografisk avdeling… (et eller annet)” Hørte ikke slutten av setningen. Trodde først det var en radiokanal som ville intervjue Tett mann, 43, Med Nesten All Verdens Plager, men forsto relativt raskt at det handlet om MR av hodet mitt.

 

Så bra! Da blir det MR, (eller er det CT?) (husker aldri forskjellen) (kunne googlet, men skal jo hvile mest mulig, he he 😉 ) av hjernen kl. 11:00 i dag, under et døgn siden jeg var hos legen. De tar det i alle fall alvorlig, så kan jeg naturligvis tolke også akkurat det både positivt og negativt.

 

Så får vi se. Går vel over helgen før man får resultatet. Håper i alle fall det. Hvis bildet er proppfull av helt åpenbare cyster så regner jeg med at han, for jeg vet det er en mann, ikke beskyld meg for å være sexistisk, sier i fra umiddelbart. Jeg foretrekker å vente til over helgen for å si det på den måten…

 

Nei, Kjærest har fortsatt ikke født. Hun ligger nede og sover i sengen for andre natt på rad. Jeg er så glad på hennes vegne! Hun har det ikke helt enkelt nå, men hun er ekstremt tapper. Heldigvis ble alt veldig mye bedre med Somac, men det er fortsatt fryktelig, fryktelig trangt der inne og det er egentlig bare en ting nå som hjelper skikkelig, og det er en vellykket fødsel.

 

Akkurat i dette øyeblikk kommer hun ut av soverommet faktisk. Det er i underetasjen og jeg hører hun går inn på do. Vi lukker aldri døren når det er nummer en. Jeg elsker henne helt vilt. Sier god morgen til henne. Får et eller annet uforståelig babbel tilbake. Jeg spør om alt står bra til, for høres ut som hun må spy, men hun sier hun bare er trøtt. Så lukkes soveromsdøren, hører det knirker i sengen, (eller rammemadrassen da, finnes jo faen ikke senger lenger) før det blir helt stille igjen. Tipper hun sover allerede om et minutt.

 

Der ble klokka ti og det er ikke morgen lenger. Normalt spiser jeg lunsj klokka ti, så ingen kan ta meg på å blogge nå selv om jeg skrev i går kveld at I morgen tidlig kommer jeg ikke til å blogge. Det er ikke morgen lenger, det er langt på dag.

 

Det “lyner” voldsomt der oppe og jeg skal ta det med ro i hele dag. Kommer bare til å stikke innom jobb for å “vise ansikt”. Viktig at kapteinen tross alt holder seg på beina. Og det gjør jeg. Skal bare slappe litt av i helga bare. Det må da være lov.

 

Hva er forresten “å slappe av”? Betyr det at man ikke skal gjøre noe som helst? Det får jeg ikke til. Gir meg bare dårlig samvittighet. Har alt for mye som venter til at jeg kan bare gjøre ingenting. Kanskje “å slappe av” for meg betyr at jeg skal gjøre noe hele tiden, men trene meg på å ikke bekymre meg for alt jeg ikke rekker. For jeg rekker aldri alt uansett.

 

Skal ikke bli filosofisk. Det kler meg ikke. Etter MR/CT så skal jeg i møte med en hemmelig kvinne. Ikke utroskap altså, men en av de svært viktige tingene som jeg ikke skriver om. Veldig spent på det møtet og hva hun har å si. Og, kanskje aller mest, hva jeg sier til henne.

 

Så blir det basseng på tidlig ettermiddag en times tid før vi drar i bursdag til en sykt kul fyr som heter Leo. Tror han blir åtte år, men er ikke helt sikker. Superonkel med klisterhjerne der altså 😉

 

Uansett, håper dere alle får en riktig fin helg hvor enn dere er i landet og livet! Jeg leser alt dere skriver til meg og setter pris på alt, men en av mine tiltak til å “roe ned” er å ikke svare på absolutt alle meldinger. Dere må ikke tro at det er fordi jeg ikke bryr meg, for det gjør jeg. Virkelig.

 

God helg!

Og god bedring til Kong Harald som opererer hjerteklaffen i dag!

 

 

 

 

 

 

Hjerneflimmer

Til slutt tok jeg opp telefonen og ringte legevakta. Hadde vært nødt til å legge meg ned flere ganger på sofaen i Spisesalen mens jeg var på jobb. Litt svimmel, men ikke voldsomt. Konstant susing i hodet og gjentatte “pulsarer” som strømmer gjennom hjernen flere ganger i minuttet. Gjør ikke vondt, men er ikke veldig behagelig heller. “Pulsarene” lager en slags rislelyd når de, på brøkdelen av et sekund, farer gjennom hodet. Hvis bomull fantes i gassform, så ville den kjentes slik ut.

 

Hadde opprinnelig “fri” i dag, jobbet bare fordi det hadde “oppstått en situasjon” og jeg måtte, brått og helt uten forvarsel, tre inn noen timer. Hadde egentlig tenkt å holde meg på kontoret resten av høstferien slik at alt er “klart” til nedkomsten av sønnen min. Jeg ønsker å gi han så mye fokus som jeg kan gi ham når han kommer, og da er det “en million” ting som må ordnes på kontoret først. Jeg vil nyte hvert eneste minutt han finnes i fall han også bare er på besøk.

 

Har hatt dette noen dager. Nevnt det for Kjærest, men har ikke ville overdramatisere det heller. Dette er hennes uker, ikke mine talløse plager. Jeg oppriktig hater meg selv for at jeg ikke akkurat nå har en kropp, og kanskje et sinn, som ikke evner å gi henne den hele og fulle oppmerksomheten som hun både trenger og fortjener disse siste intense dagene før han kommer.

 

Legevakta ba meg komme bortover. Sa det var rolig der. Det stemte. Ikke en sjel på venterommet. Kom fort inn til en sykepleier som tok noen prøver før jeg ble ført ut på venterommet for å vente på legen. Der ble jeg liggende. Etter en times venting i et tomt rom så reiste jeg meg opp og gikk der i fra. Ja, jeg forstår at det sikkert har skjedd langt viktigere ting enn en 43 år gammel mann med hjerneflommer, men det det må da for faen an å gi beskjed om det! “Beklager, men det har oppstått en situasjon her inne, (lunsj), og vi beklager ventetiden, men slik er det bare noen ganger på legevakta:” Hæ, har man ikke en gang tid til en slik beskjed?

 

Uansett, jeg er sykt barnslig og bare gikk. Fikk heller dø enn å fornedre meg på den måten. Hater å bli usynliggjort. Ikke finnes. Gikk derfra og håpet faktisk at det aller verste skulle skje. Bare fordi de skulle angre på prioriteringen og den ufattelig dårlige “servicen”.

 

Ringte heller fastlegen. Det viste seg at jeg allerede var oppsatt til  en time av helt andre årsaker i dag kl. 15:00, så tar opp det hjerneflimmeret i samme slengen.

 

Mest sannsynlig er det bare jeg som er i ferd med å få nok og hjernen min gir meg et så tydelig signal om det som den kan, men dette er så pass kraftig og økende at jeg vil få utelukket langt verre ting enn en utslitt 43-åring som beviselig ikke har rygg til veldig mange flere prøvelser.

 

Om Kjærest har født? Nei, tror jeg hadde skrevet om det i stedet for vri oppmerksomheten tilbake på meg selv. Eller ville jeg det? Er dette en avledningsmanøver? Er vi kanskje allerede på Sykehuset begge to?

 

Følg med i kveld!