Ups, we dit it again!

Fikk Mattilsynet plutselig på døren i dag. Jeg satt nede i kjelleren til lunsj. Kyllingsalat med lune rosmarinkrutonger på toppen. Skjær gammelt brød eller bagetter, gjerne grove, ca 1/2 cm tykke skiver/biter, hell over godt med rosmarinolje og bak i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter eller til gylne og fine. Legg krutongene rett over på et kjøkkenpapir slik at overflødig fett renner av.

 

Rosmarinolje

  • 1/2 liter olivenolje
  • 1 ss tørket rosmarin
  • 1/2 ss salt
  • 1/2 ss grovmalt pepper
  • 1 neve fersk rosmarin, finhakket

Bland alt godt sammen. Godt til steking av brød, men også suveren til steking av kjøtt, fisk og grønnsaker.

 

Hvor var vi? Jo, kontroll fra Mattilsynet. Erfaren inspektør og så umiddelbart at vi hadde alt på stell. Likevel, den som leter, han finner, og “rette” inspektøren hadde garantert funnet noe å ta oss på. Vi hadde en slik gærning for et par år siden. Var helt krakilsk. Elsket den enorme makten hun var blitt tildelt gjennom jobben. Makten til å drepe et spisested hvis hun ville.

 

En av mine hadde vært utsatt før denne inspektørens idioti på en plass han hadde jobbet tidligere. Et hotell. Det var jul og masse julebord. Absurd mye å gjøre. Da dukket hun opp og hun hadde det ikke travelt for å si det slik. Hun så inn der intet menneske før hadde sett. Gransket. Ville finne noe hun kunne “ta” dem på. Til slutt fant hun en strekt kalkun inne på kjølerommet. Den var ikke merket med stekedato og heller ikke tildekt. Det var fordi den var stekt samme morgen, fortsatt var lun og skulle serveres på kveldens julebord. Spilte ingen trille for denne inspektøren. Kalkunen måtte kastes i søpla.

 

Jeg liker smilefjesordningen, men jeg liker ikke at vi er pålagt å henge opp “fjeset” like etter inspeksjon hvis vi ikke er enig. Vi har rett til å anke en avgjørelse, men likevel blir vi “dømt” før dommen er rettskraftig. Og det endatil i full offentlighet!

 

Se for deg at jeg hadde enten slurvet eller snusket med skatten og tingretten fant meg skyldig i skattesvindel. Selv om jeg anket på stedet så hadde jeg vært pålagt å henge dommen fra tingretten godt synlig på Hoftepluss slik at alle kunne lese den. Selv om den ikke var rettskraftig. Det høres selvfølgelig helt håpløst ut, men slik er det med smilefjesordningen. Dommen SKAL opp, enten du er skyldig eller ikke.

 

Jaja, ble smilefjes hos oss i alle fall og SE på disse to  glade bestekompisene! Snur de deg opp ned i sofaen så ser du at de har tatovert “Double trouble” på hver sin arm. Jeg syns det er litt søtt, for de er BEGGE i svigermors drømmer, he he 🙂

 

Nei, nå må jeg lette på rumpa! Kjærest trenger noe bærehjelp. Er visstnok en yoghurt som skal løftes ut av kjøleskapet og til spisebordet der hun sitter. Vet ikke helt om hun misbruker denne graviditeten, men er såpass forelsket at jeg lar tanken bare streife forbi.

 

 

He en skinnene ren kveld!

 

 

Det svindles i Kokkejævels navn på FB. Ikke la deg lure!

Flere har i dag sendt meg meldinger om at det er opprettet en svindelside der “jeg” ber dere sende kortinfo for å vinne 5000 kroner. Dette er altså ikke meg!

 

Skjønner selvsagt at svindlerne ville bruke en vakker mann for å prøve å lure flest mulig, men dette er altså ikke meg!

 

Dessuten, ALLE konkurranser som ber om kortinfo eller annen sensitiv informasjon er svindel. Ikke la deg lure.

DEL!

Uke 39

I dag starter mitt nye konsept på bloggen, “Uken som gikk”, der jeg går gjennom hele uken som har vært, med noe som virker som uken der jeg fikk energien min tilbake. Ukens første innlegg, Endelig mandag!, ble postet 05:45, og da vet man at jeg ikke er helt nede på bunnen. Innlegget handler faktisk også om at  det var deilig å være tilbake. (Hadde bloggpause nesten hele uke 38)

 

Ukens bilde blir dette av en selfietakende Kokkejævel som begynner å få gløden og selvtilliten tilbake.

 

Mandagens andre innlegg, Egentlig er det helt sinnsykt!, er et rent reklameinnlegg der jeg viser fram det sinnsykt store utvalget med varmmat på FyFader, verdens største salat- og snackbar. I tillegg fikk jeg vist fram Mikkelsen. En fantastisk nyansettelse som virkelig har beriket oss!

 

Begge tirsdagens innlegg handler om det store som snart skal skje. Mange tanker som raser gjennom hodet på en gammal mann 😉 Les Vi begynner å bli klare og Første sønnebrev hvis du finner mening i slikt 🙂

 

Onsdags morgen ble det ikke noe innlegg. Var alt for spent i kroppen. Skulle tilbake til Familievernkontoret og da er fokuset der og bare der. På kvelden var jeg i et litt mer lekent og filosofisk humør, og det førte til den litt underlig bloggposten Jeg aner ikke hva som skjedde faktisk!

 

Torsdags morgen var jeg igjen trøtt og uten inspirasjon. Heldigvis dukket det opp et minne jeg skrev for noen år siden på gb, og jeg kunne postet To menn møtes. Litt juks, men av og til må det være lov. Blir i bedre humør utover dagen og da jeg kom hjem møtte jeg en fantastisk kvinne i en bod og en diger mage på et stellebord. Det førte til: Nei, men i helvetle da, det ligger en MAGE på stellebordet!

 

Endelig fredag! sies det, men jeg var visst trøtt, for jeg postet ikke en blogg før ut på ettermiddagen. Ikke var den spesielt oppløftende heller. Skikkelig deppa type dere følger, he he 😉 Les bloggen HER (Var så lang tittel at jeg ikke gidder å skrive den en gang til. Oi, ser nå at det var den eneste bloggen jeg skrev på fredag.

 

Da hopper vi over til lørdags morgen kl. 07:45 og klikkvennlige I løpet av to dager så føder Kjærest! Ble tydeligvis nervøs for at interessen for at min person skulle glemmes i alt pratet om baby, for bare noen timer senere postet jeg Endelig nytt toppbilde på bloggen! En blogg som utelukkende handlet om ulike bilder av meg selv. Sjarmerende! Bildene av meg selv gjorde tydeligvis susen, for på kveldingen postet jeg enda et innlegg. Denne gangen med den voldsomme tittelen For første gang på veldig, veldig lenge, kanskje over et år, så føler jeg meg glad. Så koselig da!

 

Søndags morgen ymtes det igjen at det muligens har skjedd noe i løpet av natten. Siste innspurt! Det viser seg at det ikke hadde skjedd noe av betydning den natten heller og jeg gikk, glad og fornøyd på jobb. På tampen av arbeidsdagen setter jeg meg ned og søker etter uføretrygdede i Ufrivillig ufør, men med restarbeidsevne? Intet skal tydeligvis være uprøvd i jakten etter arbeidskraft!

 

Det var uke 39 folkens! 73 931  mennesker har til sammen lest 233 334 av mine bloggposter. Langt fra min beste uke, men absolutt innafor.

Kjenner at dette kan bli et ganske artig konsept der jeg ser på mine egne “verk” med et skarpt selvironisk blikk. Begynte litt forsiktig første gangen, men neste uke kommer jeg ikke til å være like snill. “Gruer” meg allerede!

Og du, ikke glem at Kjærest har bursdag nå på lørdag, 3 oktober, og hadde det ikke vært artig for henne med postkort og hilsninger fra hele landet? Jeg unner henne alt som godt er og det vet jeg mange av dere også gjør. Adressen er Tollevikveien 32C, 9511 Alta. Hun blir 33 bittesmå år <3

 

 

Ufrivillig ufør, men med restarbeidsevne?

Du er ikke ubrukelig du! Det holdt bare ikke helt ut. De siste månedene har gitt meg erfaring i bøttr og spann til å sette meg inn i din situasjon. Fortvilelsen over at kroppen ikke fungerer som den en skal eller tankene som trer seg ned på deg som en lufttett badehette og gjør hva de kan for å kvele deg.

 

Du må ikke gi opp. Jeg har jo bruk for deg! Vet jo at du ikke klarer å jobbe fulle uker, og helt ærlig så hadde jeg ikke tatt sjansen på å ansette “en som deg” i full stilling heller. Som du vet er sykelønn dobbelt lønn; en til den syke og en til vikaren. Har ikke råd til å ta den risken. Dessuten helt krise på et sted som dette hvis en plutselig bare blir borte. Vi er avhengig av hver eneste en. Deg også.

 

Jeg trenger deg hver mandag. En vanskelig dag for meg, for da er halvparten av de faste ansatte på langhelg og mesker seg med noe nymotens greier de kaller fritid og selvrealisering. Tilbake står jeg og skulle ønske du var her og tok en tørn. Du vet jo at du klarer det.

 

Du trenger ikke være verken kokk eller cocky for å søke. Jeg lærer deg alt du trenger å vite for å utføre mandgasvakta,

 

Så, hva sier du? Jobb hver mandag?

 

Send meg en mail på [email protected] og fortell  litt om deg selv så tar jeg kontakt hvis jeg føler vi macher.

 

Gjør oppmerksom på at dette i utgangspunktet kun er snakk om jobb hver mandag. Du hjelper meg og jeg hjelper kanskje deg tilbake til arbeidslivet.

PS! Du trenger jo ikke være ufør for å søke. Hvis du av andre grunner bare ønsker å jobbe mandager, så er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å søke.

Siste innspurt

Sov på sofaen igjen i natt. Hun var fryktelig dårlig. Når man er dårlig er det deilig med plass. Jeg “ofret” meg og gikk opp til stille og rolige sofa i to-tre tiden. Snille, snille mannen.

 

Våknet som vanlig rundt halv fem, men siden jeg ikke er helt idiot som står opp uten grunn klokka halv fem på en søndag, så satte jeg på favorittpodcasten min og sovnet igjen etter maks fem minutter. Ikke fordi det var kjedelig, men fordi jeg var trøtt.

 

Våknet ikke før ni. Herregud så deilig! Jeg bare elsker søndager.

Viktig med frokost. Selv om jeg ikke skriver så mye om det lenger så har det ikke blitt bedre. Foten er fortsatt like forbanna helvetes vond!

Nydelig høstdag i Alta. Burde egentlig gått en tur opp på Komsatoppen, som dere ser litt av på bildet, men jeg må på jobb og der blir jeg i hele dag. Det er så voldsomt mye jeg må få gjort. etterslepet er langt som et, bokstavelig talt, vondt år, samt at jeg driver å forbedrer meg litt slik at jeg kan ta meg fri et par dager, kanskje en hel uke, etter fødselen.

Er jo inne i en ansettelsesprosess nå, så kan hende at dette kommer til å gå bare godt. Jeg er i alle fall ved godt mot og bloggene fra i går gjelder fortsatt.

 

Nå må jeg stikke. Ønsker dere alle en fantastisk siste søndag i september! Håper dere ikke er slik stilt som meg, men kan bruke dagen ute i finværet.

 

Vi smattes!

For første gang på veldig, veldig lenge, kanskje over et år, så føler jeg meg glad!

Jeg vet ikke hvorfor, men da jeg sto opp i morges, etter en voldsom natt, så følte jeg meg likevel både uthvilt og fornøyd. Det hender seg, men kan ikke huske sist det skjedde i alle fall. Orker ikke rippe oppi alt det negative med meg, men dere som har fulgt meg ens stund, vet at det har vært, og fortsatt er, en hel del som må “jobbes med”.

 

Til tross for dette så spratt jeg opp, satte på kaffen og skrev til dere uten verken sandpapir eller betennelse i øynene. Etterpå gikk jeg på jobb og gledet meg rett og slett til dagen. Det hadde jeg all grunn til, for på jobb var det god stemning og flotte mennesker, både ansatte og kunder. Litt for rolig og litt for dårlig omsetning etter min smak, men etter den helseskadelig sommeren så koste jeg meg selv om det var litt for lite mynt i kassa.

 

I stedet for å være så mye på kjøkkenet og bak disken så fikk jeg tid til å jobbe på kontoret. Det er så absurd mye som henger igjen etter sommeren og egentlig etter et helt år der ingenting har vært på stell. Etter at Englekyss døde så har jeg rett og slett ikke utført jobben min slik den bør og må utføres for at bedriften skal overleve på sikt. Så enkelt er det. Jeg har rett og slett ikke klart. Jeg har gjort mitt aller, aller ytterste, men jeg har feilet. Igjen og igjen. Hver eneste dag.

 

Den siste uka, kanskje de to siste, så har jeg følt at energien er i ferd med  å komme tilbake. Jeg har jo alltid hatt en enorm arbeidskapasitet, men alder og enkelte ytre faktorer, som f.eks, unger som dør, skulderoperasjoner og intense nervesmerter etter ryggprolaps, har gjort meg litt mindre utholdende. Likevel har det løsnet litt de siste par ukene. Jeg har kjent at det jeg har savnet aller mest er i ferd med å komme tilbake. Nemlig kreativiteten min. Den har jo vært omtrent fraværende alt for lenge nå og jeg har savnet den intenst.

 

Kort sagt, jeg er glad. Det er lørdagskveld og jeg er glad! Skal ikke på jobb før jeg våkner helt av meg selv i morgen. Har en del prosjekter og reparasjoner jeg må gjennomføre der nede i morgen når det er stengt, før ført og fremt skal jeg jobbe kreativt. Lage nye kart til salatbaren. Endre litt. Få inn noe nytt. Menyen på Hoftepluss trenger også en aldri så liten  oppussing. Fjerne retter som selger lite og finne på noe nytt og artig. Med rein. Alltid med rein. Verdens aller beste kjøtt!

 

Ikke si noe, men jeg har kjøpt seks makroner til Kjærest. Jeg håper hun deler, men hun trenger ikke. Jeg vil bare at hun skal være glad. Hun prøver, men det er en påkjenning det som holder på å skje. En voldsom en. På absolutt alle plan. Det er så ett hundre prosent feil og riktig akkurat samtidig. Han som kommer skulle aldri kommet. Likevel er han kanskje Norges mest ønskede unge. Alt er absurd.

 

Derfor kjøper jeg makroner. Til henne jeg elsker høyere enn mitt eget liv. Hva skal jeg ellers gjøre? Jeg prøver. Gjør så godt jeg kan. Nesten hele tiden.

 

Kos dere inn i helgen. Jeg skal krampeholde på min følelse av glede så lenge jeg kan. Takk for at leser meg. Setter enormt stor pris på å kunne skrive på denne bloggen. Det er et privilegium. På ordenlig.

 

He en fantastisk helg!

 

 

Endelig nytt toppbilde på bloggen!

Etter over et år som blogger, kanskje til om med den mest leste av dem alle, så har jeg egentlig lenge tenkt på at jeg burde bytte header. Greit med litt variasjon, og jeg  er jo en usedvanlig fotogen og vakker mann, så det er jo er jo bilder nok å velge i. Kanskje til og med for mange. Hvem sa at vi pene har det så mye enklere enn de som er litt mer grovskåret?

 

Etter mye jobb satt jeg igjen med fire bilder.

Dette, som kanskje viser mitt sanneste jeg der jeg skuler ned mot kulinastene med et vakkert, men iskaldt diktators blikk. Absolutt et bilde som fortjener en topp-plassering.

 

Så har vi dette da, kanskje min favoritt. Solkongen. Bildet som gir alle mine kritikere rett i alt de har skrevet. Lenge ledet dette bildet.

 

Så har vi dette da. Den blide, joviale kokken from The North. Vet ikke helt, flott bilde, men ville blitt avslørt fort.

 

Vinneren måtte jo bli dette!

 

Enig?

Foto: Frikant ved Frank Rune Isaksen

 

 

I løpet av to dager så føder Kjærest!

Det har vært litt av en natt. Det er ikke tvil om hva som holder på å skje. Kjærest er virkelig inne i den absolutt aller siste delen av svangerskapet. Det er er en kar der inne som har fått det for seg at det er så mye bedre på utsiden. Han kommer til å angre på akkurat den avgjørelsen resten av livet, he he.

 

Da Englekyss ble født så fikk Kjærest føttene full av vann to dager før ankomst. I natt fikk Kjærest igjen føttene fulle av vann og det er derfor jeg trekker slike drastiske konklusjoner. I dag pakker hun fødebagen, det er i alle fall helt sikkert. Han kommer garantert ikke til å vente helt til 23. oktober. Helt, helt sikkert!

 

Kjærest har forresten bursdag på lørdag 3. oktober. 33 år. Herregud, jeg husker ikke en gang så langt tilbake! 😉 Uansett, hvis det er noen av dere som har lyst til å sende henne et bursdagskort eller noe, så er adressen Tollevikveien 32C, 9511 Alta. Og bare denne gangen skal jeg røpe navnet hennes: Christine Emilie Heitmann Pedersen (Sandøy?). Eller bare Kjærest om du vil. Hyggelig hadde det vært uansett hva du kaller henne. Har lyst til å gi henne alt godt som finnes i verden, og det vet jeg mange av dere også har, så jeg hadde lyst til å overraske henne med bursdagshilsninger fra dere i alle fall 🙂

 

I dag har jeg noe vi kaller “frityrvakta” på jobb. Det betyr at jeg har ansvaret for 10 meter varmmat på FyFader fra 9-17. Jeg vet ikke hvorfor vi kaller det frityrvakta, for bare en av seks disker har frityrmat, men det har liksom bare blitt slik. Frityrvakta, det er en artig vakt. Veldig mye å gjøre enten det er mye eller lite folk. 50 bakker med mat skal til en hver tid være passe fulle og delikate. Kantene tørker ut hele tiden og når du er ferdig med å bytte til nye bakker en gang, så er det blitt tørt igjen i den andre enden. En evig kamp. Jeg gleder meg. Jeg liker å sloss.

 

Skal snaske ræva mi nedover nå. Klokka er snart åtte, og jeg har en del annet jeg må gjære før jeg begynner med maten. Håper dere får en vakker lørdag den siste helgen i september. Det unner jeg dere av hele mitt hjerte,

 

Alt godt!

Kokkejævel

(Hvorfor jeg har bilde av et rosa ratt? Skal legge ut en film om det på Intagram, klikke HER, i løpet av dagen 😉 )

 

 

Jeg er ikke klar for det riktig ennå! (Ikke for at det spiller noen rolle egentlig. Er jo bare på jobb uansett, he he ;) )

Måtte stoppe bilden på vei til jobb i natt til i morges for å ta bilde. Melis på fjellene. Vi vet alle hva det betyr. Vet hva vi må gjennom. Noen gleder seg, men tror ikke det er så mange. Håper i alle fall de får den hjelpen de trenger.
Veien hjem var lang og tung. Ingen har jeg møtt.
Nå blir kveldene kjølige og sene.
Trøst meg du min venn, for nå er jeg veldig trett,
og så innbitt, inderlig alene.
Det falt meg aldri inn at mørket var så stort.
Går og tenker på alt jeg hadde fore.
Det er så alt for mye jeg skulle sagt og gjort,
men så ALT for lite jeg gjorde.
Jeg leter etter noe som kanskje har gått tapt.
Glimtet av en barndom i et minne
Sommeren er over, den er alltid like kort.
Intet varer evig noensinne.
Kanskje møtes vi i natten, før vinteren slår inn.
Før viddene er hvitkledde og øde.
Kanskje finner vi hverandre. Kanskje lærer vi å se.
At alle ting på ny en gang skal grøde.
Høststormene herjer. Sommeren er død.
Drept er lengselen og håpet
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men ikke mindre inderlig og såret.
Vi vet det finnes lysglimt, men høsten er så hard.
Drømmen er blitt redusert til splinter.
Send takk til hjertets venner. De er alt vi har.
Og gir oss styrke til å takle nok en vinter.
Kom til meg kjæreste, tiden er moden.
Dager blir korte og kalde.
Tenn alle lys. Kjenner pusten av natten.
Snart er det mørkt for oss alle.
Fritt inspirert av Tove Janssons “Høstvisa”

Nei, men i helvetle da, det ligger en MAGE på stellebordet!

Her kommer man hjem etter en lang, men forholdsvis god dag på jobben, (fikk ansatt et menneske med kvaliteter, både menneskelig og faglig, jeg tror kommer til å bli en voldsom! berikelse for oss (men mer om det i morgen)), går inn på badet og der liger det en, hold dere fast, MAGE i gips på stellebordet! Hva i all verden har skjedd med gravide kvinner siden sist jeg var gjennom dette? Skal man liksom henge denne magen på veggen eller hva er greia. Henge den over peisen i stedet for et elghode eller, gud forby, over kassa på Hoftepluss? Vise den fram til venninner som kommer på besøk, min er større enn din?

 

Nei da, syns det er litt søtt jeg. Tror hun fikk det gipssettet på babyshoweren, det er enda en sånn nymotens greie som ikke var vanlig sist jeg styrte med babyer, og det var visst veldig viktig at det ble laget akkurat en måned før han kommer. Ikke spør meg hvorfor, men nå skal vi visst lage an avstøpning av min mage også! Hvor i all verden skal dette ende og finnes det nok gips i Alta til dette prosjektet. Er usikker. Innrømmer det.

 

Kjærest. Hvordan i all verden skulle jeg klart meg uten henne? Hvordan ville livet vært, blitt? Har faktisk aldri turt å tenke tanken fullt ut og tror ikke jeg skal gjøre det denne gangen heller, men faktum er at uten denne ubeskrivelig vakre kvinnen så ville jeg vært fortapt. Tuslet rundt i meningsløshet og tomhet. I beste fall.

 

Jeg må bare beklage hvis jeg skriver for mange kjærlighetserklæringer til denne gudinnen av et menneske, men saken er at jeg bare blir mer og mer forelsket i henne etter hvert som fødselen nærmer seg. Vi har hatt våre bunnpunkter vi også, men akkurat nå kjenner jeg en intens varme som sprer seg i hele kroppen bare ved å se på henne. Helt sant. Jeg skjønner det kanskje kan være litt kjedelig å lese så ofte om det, men da må dere nesten bare skifte over til en blogg om sminketips i stedet. Jeg klarer rett og slett ikke å la være.

 

En romantisk aften ønskes dere alle!